Guvernanteeksamen: Forskjell mellom sideversjoner
(bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Å virke som guvernante var ett av få respektable yrker for enslige borgelige kvinner midt på 1800-tallet. Guvernantekursene foregikk ved private skoler og kvalifiserte en til å virke som lærer. Kvinner med guvernanteeksamen jobba på slutten av 1800-tallet også ved høyere skoler. <ref>''Kvinner i arbeid og yrkesliv''. Vest-Agder fylkesmuseum, 1998. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010032405056}}</ref> Før kvinner fikk tilgang til lærerseminarer, var guvernantekurs og -eksamen den beste lærerutdannelsen som var tilgjengelig for kvinner. <ref>Tove Mohr. ''Katti Anker Møller: En banebryter''. Tiden, Oslo 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010032405056|side=27}}</ref> | Å virke som guvernante var ett av få respektable yrker for enslige borgelige kvinner midt på 1800-tallet. Guvernantekursene foregikk ved private skoler og kvalifiserte en til å virke som lærer. Kvinner med guvernanteeksamen jobba på slutten av 1800-tallet også ved høyere skoler. <ref>''Kvinner i arbeid og yrkesliv''. Vest-Agder fylkesmuseum, 1998. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010032405056}}</ref> Før kvinner fikk tilgang til lærerseminarer, var guvernantekurs og -eksamen den beste lærerutdannelsen som var tilgjengelig for kvinner. <ref>Tove Mohr. ''Katti Anker Møller: En banebryter''. Tiden, Oslo 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010032405056|side=27}}</ref> | ||
Guvernantekurs kvalifiserte ikke for høyere studier i Norge. Det ble regulert av inntakseksamenen [[artium]], som først ble åpna for kvinner i 1882. Likevel gir biografier om enkeltpersoner eksempler på at guvernateeksamen kunne kvalifisere for studier i utlandet. Blant annet ser vi at forfatter [[Amalie Dorothea Reinhardt]] etter avlagt Lærerinnekurs i København og Guvernantekurs fra [[Nissens | Guvernantekurs kvalifiserte ikke for høyere studier i Norge. Det ble regulert av inntakseksamenen [[artium]], som først ble åpna for kvinner i 1882. Likevel gir biografier om enkeltpersoner eksempler på at guvernateeksamen kunne kvalifisere for studier i utlandet. Blant annet ser vi at forfatter [[Amalie Dorothea Reinhardt]] etter avlagt Lærerinnekurs i København og Guvernantekurs fra [[Nissens Pigeskole]] studerte ved universitetene i Cambridge og Munchen.<ref>''Hvem var de? Korte biografier av/om 164 norske kvinnelige forfattere, mest fra “pionertiden” ca 1840-1920.'' {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016071408076|side=84}}</ref> | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 4. jan. 2020 kl. 12:08
Guvernantekurs med påfølgende eksamen var lenge den høyeste formelle utdanninga som var tilgjengelig for kvinner.
Å virke som guvernante var ett av få respektable yrker for enslige borgelige kvinner midt på 1800-tallet. Guvernantekursene foregikk ved private skoler og kvalifiserte en til å virke som lærer. Kvinner med guvernanteeksamen jobba på slutten av 1800-tallet også ved høyere skoler. [1] Før kvinner fikk tilgang til lærerseminarer, var guvernantekurs og -eksamen den beste lærerutdannelsen som var tilgjengelig for kvinner. [2]
Guvernantekurs kvalifiserte ikke for høyere studier i Norge. Det ble regulert av inntakseksamenen artium, som først ble åpna for kvinner i 1882. Likevel gir biografier om enkeltpersoner eksempler på at guvernateeksamen kunne kvalifisere for studier i utlandet. Blant annet ser vi at forfatter Amalie Dorothea Reinhardt etter avlagt Lærerinnekurs i København og Guvernantekurs fra Nissens Pigeskole studerte ved universitetene i Cambridge og Munchen.[3]
Litteratur
- ↑ Kvinner i arbeid og yrkesliv. Vest-Agder fylkesmuseum, 1998. Mal:Bokhylla
- ↑ Tove Mohr. Katti Anker Møller: En banebryter. Tiden, Oslo 1976. Mal:Bokhylla
- ↑ Hvem var de? Korte biografier av/om 164 norske kvinnelige forfattere, mest fra “pionertiden” ca 1840-1920. Mal:Bokhylla