Hågen Olsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Hågen hadde sannsynligvis [[bonde]]bakgrunn. Han var nemlig eldre bror av Halvor Olsen Evenstad.<ref>Statsarkivet i Hamar, Privatarkiv 6 Evenstad gårdsarkiv, transport 9.12.1700</ref> Trolig var de sønner av Ole Hågensen, den første brukeren på [[Evenstad (Stor-Elvdal)|Evenstad]] (i [[Stor-Elvdal annekssogn]] til [[Åmot prestegjeld]] i Østerdalen). Han er nevnt som bruker der [[1618]]-[[1661|61]]</onlyinclude>
Hågen hadde sannsynligvis [[bonde]]bakgrunn. Han var nemlig eldre bror av Halvor Olsen Evenstad.<ref>Statsarkivet i Hamar, Privatarkiv 6 Evenstad gårdsarkiv, transport 9.12.1700</ref> Trolig var de sønner av Ole Hågensen, den første brukeren på [[Evenstad (Stor-Elvdal)|Evenstad]] (i [[Stor-Elvdal annekssogn]] til [[Åmot prestegjeld]] i Østerdalen). Han er nevnt som bruker der [[1618]]-[[1661|61]]</onlyinclude>


Hågen Olsen ble gift med Karen Lauritsdatter. Hennes familiebakgrunn er ukjent. De fikk barna Helle (døpt 3.5.1667, begr. 21.3.1702) og Ole . Ole ser ut til å ha avgått ved døden uten arvinger. Helle Olsdatter ble gift med [[Niels Tobiesen]] (død 25.2.1711). Faren til Hågens svigersønn var Tobias Sørensen (død før 1675), borger i Stavanger fra 1646, fogd over Øvre Romerike i 1649 og over Hedmark fra 1653 til han ble suspendert som bondeplager i 1660. Svigersønnens mor var Mette Andersdatter Bruun, som trolig tilhørte den framtredende gamle rådmanns- og borgerslekten i <ref>E.A. Thomle, "Litt om de ældste led af Familien Tobiesen i Norge", (dansk) Personalhistorisk tidsskrift, 5. rekke bd. 6 1909: 234-48</ref>
Hågen Olsen ble gift med Karen Lauritsdatter. Hennes familiebakgrunn er ukjent. De fikk barna Helle (døpt 3.5.1667, begr. 21.3.1702) og Ole. Ole ser ut til å ha avgått ved døden uten arvinger. Helle Olsdatter ble gift med [[Niels Tobiesen]] (død 25.2.1711). Faren var [[Tobias Sørensen]] (død før 1675), borger i Stavanger fra 1646, fogd over Øvre Romerike i 1649 og over Hedmark fra 1653 til han ble suspendert som bondeplager i 1660. Tobias var bosatt i ladestedet Hvidtsten i 1663, og tok borgerbrev i Christiania. Svigersønnens mor var Mette Andersdatter Bruun, som trolig tilhørte den framtredende gamle rådmanns- og borgerslekten i Oslo og Christiania. Helle og Niels fikk barna Hågen (døpt 27.10.1687), Tobias (døpt 4.10.1690), Niels (døpt 11.8.1691), Mette (døpt 17.3.1694), Karen (døpt 10.3.1696), Oluf (f. ca. 1698)Lars (døpt 20.10.1700, død 1710) og Barbro Helene (døpt 11.3.1702, muligens begr. 13.10.1707). Niels' bror, Christen Tobiesen, tjente hos tiendeskriver Nicolai Fløg og Johan Steenkull (fogd i Solør og Østerdalen 1664-89), før han gjorde karriere som embetsmann og ble toll- og tiendeinspektør Østafjells 1700.<ref>E.A. Thomle, "Litt om de ældste led af Familien Tobiesen i Norge", (dansk) Personalhistorisk tidsskrift, 5. rekke bd. 6 1909: 234-48</ref> Niels Tobiesen overtok svigerfarens forretninger, og gjennom ham regnes Hågen Olsen som en av stamfedrene til familie Mathiesen på Linderud.<ref>H.K. Steffens, ''Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen'', Chra. 1899: 138</ref>
 
Hågen Olsen omtales av Thomle som en stor trelasthandler og sagbrukseier. Familien finnes i østre kvarter i Tore Vigerusts transkriberte byskattelister fra 1674 og framover med fem personer i husholdet. Muligens er det samme Hågen Olsen som stod som kvartermester for nordre kvarter i 1663 og som eide en gård til 250 rd der i 1661. I 1676 trådte failien opp fra 2. til 1. skatteklasse. I 1680 skattet de av en eiendom til 400 rdr, og i 1687 var Hågen blant byens ni største skatteytere.<ref>[http://www.vigerust.net/oslo/ www.vigerust.net]</ref> I følge Henning Sollied ble Hågen Olsen omtalt som eier av hele [[Torshov gård]] fra 1681. Gården ser da ut til å ha vært delt i to bruk på 10 lispund (lpd.) hver. Hågen solgte 10 lpd. av gården til svigersønnen Niels Tobiesen ved skjøte av 8.10.1688, som også ser ut til å ha overtatt det øvrige.<ref>Henning Sollied: ''Akersgårder'', Oslo 1947:142</ref> Den priviligerte [[Åsen sag]] i [[Akerselva]] fulgte eiendommen med 10 700 delers skurd.<ref>Aker Pantebok 1712 fol. 24</ref> Hågen Olsen disponerte denne sagen da skurden ble tildelt ved sagbruksreduksjonen i 1687, og var dermed en av de 12 største sagbrukseierne i Christiania.<ref>"Sagbrukskommisjonen 1683-88 Akers fogderi Moss fogderi samt 1. Sauger Syndenfjelds i Norge som ere bleven bestaaende og 2. Sauger i Norge som ere bleven reducerede", bilag til ''Norsk Skogindustri nr 12 1950''</ref> Hågen Olsen deltok i den vertikale integrasjonen av trelastnæringen som fant sted da christianiaborgerne gikk inn i rederinæringen etter reduksjonen i 1887. I kompaniskap med [[Gjord Andersen]] og svigersønnen [[Niels Tobiesen]] utrustet han skipet «Emanuell» på 163,5 [[lest]]er, som gikk av stabelen i [[1693]]. Skipper på skuta var Jacob Boyesen.<ref>T. Vigerust, "Hjemmehørende skip og små fartøyer i Christiania tolldistrikt, 31. desember 1693," Tollbok for Christiania 1693, i Riksarkivet, Generaltollkammeret, Tollregnskaper, Christiania, pk. 4 (1692-1699), legg 1, Blad av tollbok 1692-1698, [http://www.vigerust.net/oslo/christiania1693_skip.html www.vigerust.net]</ref>  


var på 1680-tallet nevnt som eier av [[Torshov gård]].<ref>Henning Sollied: ''Akersgårder'', Oslo 1947:142</ref> I kompaniskap med [[Gjord Andersen]] og svigersønnen [[Niels Tobiesen]] eide han skipet «Emanuell» på 150,5 [[lest]]er, som gikk av stabelen i [[1693]].




Sideversjonen fra 20. des. 2010 kl. 13:36

Hågen Olsen (død 1694) var trelasthandler i Christiania, opprinnelig fra Stor-Elvdal i Østerdalen. Han var sagbrukseier og senere reder.

Hågen hadde sannsynligvis bondebakgrunn. Han var nemlig eldre bror av Halvor Olsen Evenstad.[1] Trolig var de sønner av Ole Hågensen, den første brukeren på Evenstad (i Stor-Elvdal annekssogn til Åmot prestegjeld i Østerdalen). Han er nevnt som bruker der 1618-61

Hågen Olsen ble gift med Karen Lauritsdatter. Hennes familiebakgrunn er ukjent. De fikk barna Helle (døpt 3.5.1667, begr. 21.3.1702) og Ole. Ole ser ut til å ha avgått ved døden uten arvinger. Helle Olsdatter ble gift med Niels Tobiesen (død 25.2.1711). Faren var Tobias Sørensen (død før 1675), borger i Stavanger fra 1646, fogd over Øvre Romerike i 1649 og over Hedmark fra 1653 til han ble suspendert som bondeplager i 1660. Tobias var bosatt i ladestedet Hvidtsten i 1663, og tok borgerbrev i Christiania. Svigersønnens mor var Mette Andersdatter Bruun, som trolig tilhørte den framtredende gamle rådmanns- og borgerslekten i Oslo og Christiania. Helle og Niels fikk barna Hågen (døpt 27.10.1687), Tobias (døpt 4.10.1690), Niels (døpt 11.8.1691), Mette (døpt 17.3.1694), Karen (døpt 10.3.1696), Oluf (f. ca. 1698)Lars (døpt 20.10.1700, død 1710) og Barbro Helene (døpt 11.3.1702, muligens begr. 13.10.1707). Niels' bror, Christen Tobiesen, tjente hos tiendeskriver Nicolai Fløg og Johan Steenkull (fogd i Solør og Østerdalen 1664-89), før han gjorde karriere som embetsmann og ble toll- og tiendeinspektør Østafjells 1700.[2] Niels Tobiesen overtok svigerfarens forretninger, og gjennom ham regnes Hågen Olsen som en av stamfedrene til familie Mathiesen på Linderud.[3]

Hågen Olsen omtales av Thomle som en stor trelasthandler og sagbrukseier. Familien finnes i østre kvarter i Tore Vigerusts transkriberte byskattelister fra 1674 og framover med fem personer i husholdet. Muligens er det samme Hågen Olsen som stod som kvartermester for nordre kvarter i 1663 og som eide en gård til 250 rd der i 1661. I 1676 trådte failien opp fra 2. til 1. skatteklasse. I 1680 skattet de av en eiendom til 400 rdr, og i 1687 var Hågen blant byens ni største skatteytere.[4] I følge Henning Sollied ble Hågen Olsen omtalt som eier av hele Torshov gård fra 1681. Gården ser da ut til å ha vært delt i to bruk på 10 lispund (lpd.) hver. Hågen solgte 10 lpd. av gården til svigersønnen Niels Tobiesen ved skjøte av 8.10.1688, som også ser ut til å ha overtatt det øvrige.[5] Den priviligerte Åsen sag i Akerselva fulgte eiendommen med 10 700 delers skurd.[6] Hågen Olsen disponerte denne sagen da skurden ble tildelt ved sagbruksreduksjonen i 1687, og var dermed en av de 12 største sagbrukseierne i Christiania.[7] Hågen Olsen deltok i den vertikale integrasjonen av trelastnæringen som fant sted da christianiaborgerne gikk inn i rederinæringen etter reduksjonen i 1887. I kompaniskap med Gjord Andersen og svigersønnen Niels Tobiesen utrustet han skipet «Emanuell» på 163,5 lester, som gikk av stabelen i 1693. Skipper på skuta var Jacob Boyesen.[8]


Referanser

  1. ↑ Statsarkivet i Hamar, Privatarkiv 6 Evenstad gårdsarkiv, transport 9.12.1700
  2. ↑ E.A. Thomle, "Litt om de ældste led af Familien Tobiesen i Norge", (dansk) Personalhistorisk tidsskrift, 5. rekke bd. 6 1909: 234-48
  3. ↑ H.K. Steffens, Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen, Chra. 1899: 138
  4. ↑ www.vigerust.net
  5. ↑ Henning Sollied: Akersgårder, Oslo 1947:142
  6. ↑ Aker Pantebok 1712 fol. 24
  7. ↑ "Sagbrukskommisjonen 1683-88 Akers fogderi Moss fogderi samt 1. Sauger Syndenfjelds i Norge som ere bleven bestaaende og 2. Sauger i Norge som ere bleven reducerede", bilag til Norsk Skogindustri nr 12 1950
  8. ↑ T. Vigerust, "Hjemmehørende skip og små fartøyer i Christiania tolldistrikt, 31. desember 1693," Tollbok for Christiania 1693, i Riksarkivet, Generaltollkammeret, Tollregnskaper, Christiania, pk. 4 (1692-1699), legg 1, Blad av tollbok 1692-1698, www.vigerust.net
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hågen_Olsen&oldid=181873»