Håkon VI Magnusson: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Håkon VI Magnusson | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel = Konge av Norge | regjeringstid = [[1...)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 17: Linje 17:
| barn          = [[Olav Håkonsson]]  
| barn          = [[Olav Håkonsson]]  
}}
}}
'''[[Håkon VI Magnusson]]''' (født [[1340]] i [[Sverige]], død [[1380]] i [[Oslo]]) var [[Norges monarker|Norges konge]] fra [[1343]] til sin død i 1380. Han var også konge av Sverige [[1362]] til [[1364]]. I åra fra hyllingen til han ble myndig i [[1355]] var han samkonge med faren [[Magnus VIII Eiriksson]], og mellom 1355 og farens død i [[1374]] styrte Magnus deler av landet. Mora var [[Blanca av Namur]], som var belgisk grevedatter.
'''[[Håkon VI Magnusson]]''' (født [[1340]] i [[Sverige]], død [[1380]] i [[Oslo]]) var [[Norges monarker|Norges konge]] fra [[1343]] til sin død i 1380. Han var også konge av Sverige [[1362]] til [[1364]]. I åra fra hyllingen til han ble myndig i [[1355]] var han samkonge med faren [[Magnus VII Eiriksson]], og mellom 1355 og farens død i [[1374]] styrte Magnus deler av landet. Mora var [[Blanca av Namur]], som var belgisk grevedatter.


Magnus Eiriksson var konge av både Norge og Sverige. Han ga sin eldste sønn Erik kongsnavn i Sverige, mens Håkon fikk kongsnavn i Norge bare tre år gammel. Bestemmelsen om at Håkon skulle ha kongsnavn ble kunngjort på et riksmåte i [[1343]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1390&s=n&str= DN II, s. 258]</ref>, mens hyllinga fant sted på [[Båhus festning|Båhus slott]] den [[17. juli]] [[1344]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=291&s=n&str= DN I, nr. 290]</ref>. Håkon fikk en del av Norge som Magnus' samkonge. Dersom han døde før faren ville Erik ta over kongemakta i Norge. Ettersom Håkon bare var et lite barn da dette skjedde var det i praksis faren som var enekonge i Norge. I 1355 var Håkon blitt femten år gammel og myndig, og brev fra denne tiden antyder at han da tok over, men hadde et tett samarbeid med faren i enda noen år, og opptrer alene som konge først i [[1358]] da han fornya [[Oslo bys privilegier]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6374&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 469]</ref>. Formelt sett ble landet delt mellom de to. Magnus fikk beholde [[Tunsberg fehirdsle]] med [[Skienssysle]], dronning Blancas [[morgengave]]len [[Borgarsysle]] og det meste av [[Båhuslen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1451&s=n&str= DN II, s. 319]</ref>, samt trolig [[Hålogaland]], [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[skattlanda]], i det minste [[Island]]. Økonomisk betydde dette at Magnus ble sittende med en betydelig del av rikets inntekter. Dette må ha gjort situasjonen vanskelig for Håkon, for landets økonomi var svært dårlig etter at [[svartedauden]] hadde herjet noen få år tidligere. Pesten hadde forøvrig gjort enkelte ting lettere for Håkon også, for stormennene var svekket, og det ser ut til at samarbeidet mellom stormenn og konge gikk bedre nå enn tidligere. Kirken hadde også blitt rammet hardt, så heller ikke der var det noen trang til konflikt.
Magnus Eiriksson var konge av både Norge og Sverige. Han ga sin eldste sønn Erik kongsnavn i Sverige, mens Håkon fikk kongsnavn i Norge bare tre år gammel. Bestemmelsen om at Håkon skulle ha kongsnavn ble kunngjort på et riksmåte i [[1343]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1390&s=n&str= DN II, s. 258]</ref>, mens hyllinga fant sted på [[Båhus festning|Båhus slott]] den [[17. juli]] [[1344]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=291&s=n&str= DN I, nr. 290]</ref>. Håkon fikk en del av Norge som Magnus' samkonge. Dersom han døde før faren ville Erik ta over kongemakta i Norge. Ettersom Håkon bare var et lite barn da dette skjedde var det i praksis faren som var enekonge i Norge. I 1355 var Håkon blitt femten år gammel og myndig, og brev fra denne tiden antyder at han da tok over, men hadde et tett samarbeid med faren i enda noen år, og opptrer alene som konge først i [[1358]] da han fornya [[Oslo bys privilegier]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6374&s=n&str=h%E5kon RN 6, nr. 469]</ref>. Formelt sett ble landet delt mellom de to. Magnus fikk beholde [[Tunsberg fehirdsle]] med [[Skienssysle]], dronning Blancas [[morgengave]]len [[Borgarsysle]] og det meste av [[Båhuslen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1451&s=n&str= DN II, s. 319]</ref>, samt trolig [[Hålogaland]], [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[skattlanda]], i det minste [[Island]]. Økonomisk betydde dette at Magnus ble sittende med en betydelig del av rikets inntekter. Dette må ha gjort situasjonen vanskelig for Håkon, for landets økonomi var svært dårlig etter at [[svartedauden]] hadde herjet noen få år tidligere. Pesten hadde forøvrig gjort enkelte ting lettere for Håkon også, for stormennene var svekket, og det ser ut til at samarbeidet mellom stormenn og konge gikk bedre nå enn tidligere. Kirken hadde også blitt rammet hardt, så heller ikke der var det noen trang til konflikt.