Skribenter
95 090
redigeringer
Håkon V Magnusson: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Håkon var den yngste av [[Magnus Lagabøte]] og [[Ingeborg Eriksdatter]]s to sønner. Håkon ble i [[1273]], bare tre år gammel utnevnt til hertug<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1271&s=n&str=eirik RN 2, nr. 112]</ref>. Hans eldre bror [[Eirik II Magnusson|Eirik]], ble konge i [[1280]], og fire år senere fikk den da fjorten år gamle Håkon uinnskrenket råderett over sitt hertugdømme slik at riket i realiteten ble delt mellom de to brødrene. [[1. november]] 1299 ble han konge. Han fortsatte å ha sete i Oslo, som dermed begynte å ta over som hovedstad etter [[Bergen|Bjørgvin]]. I [[1314]] ga han rikets segl til prosten i [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], og med dette hadde hovedstaden offisielt blitt flyttet. | Håkon var den yngste av [[Magnus Lagabøte]] og [[Ingeborg Eriksdatter]]s to sønner. Håkon ble i [[1273]], bare tre år gammel utnevnt til hertug<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1271&s=n&str=eirik RN 2, nr. 112]</ref>. Hans eldre bror [[Eirik II Magnusson|Eirik]], ble konge i [[1280]], og fire år senere fikk den da fjorten år gamle Håkon uinnskrenket råderett over sitt hertugdømme slik at riket i realiteten ble delt mellom de to brødrene. [[1. november]] 1299 ble han konge. Han fortsatte å ha sete i Oslo, som dermed begynte å ta over som hovedstad etter [[Bergen|Bjørgvin]]. I [[1314]] ga han rikets segl til prosten i [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], og med dette hadde hovedstaden offisielt blitt flyttet. | ||
Han var gift med [[Eufemia av Rügen]]. De fikk ett barn, [[Ingebjørg Håkonsdatter|Ingebjørg]], født i [[1301]]. Håkon hadde også en eldre datter, [[Agnes Håkonsdatter|Agnes]], som var født utenfor ekteskap i [[1290]]. Hun ble gift med lendmannen [[Havtore Jonsson]], og deres sønner [[Jon Havtoresson|Jon]] og [[Sigurd Havtoresson|Sigurd]] spilte senere en viktig rolle i norsk politikk. | Han var gift med [[Eufemia av Rügen]]. De fikk ett barn, [[Ingebjørg Håkonsdatter|Ingebjørg]], født i [[1301]]. Håkon hadde også en eldre datter, [[Agnes Håkonsdatter|Agnes]], som var født utenfor ekteskap i [[1290]]. Hun ble gift med lendmannen [[Havtore Jonsson]] av [[Sudrheimgodset|Sudrheim]], og deres sønner [[Jon Havtoresson|Jon]] og [[Sigurd Havtoresson|Sigurd]] spilte senere en viktig rolle i norsk politikk. | ||
Håkon hadde sete i Oslo, og gjennomførte store prosjekter der i løpet av sin tid som hertug og konge. Han inviterte [[fransiskanerordenen]] som etablerte et kloster og dermed utvidet byen sørøst for [[Alna]], og han bygget Akershus festning for å forsvare byen. | Håkon hadde sete i Oslo, og gjennomførte store prosjekter der i løpet av sin tid som hertug og konge. Han inviterte [[fransiskanerordenen]] som etablerte et kloster og dermed utvidet byen sørøst for [[Alna]], og han bygget Akershus festning for å forsvare byen. | ||
Da Håkon døde på [[Tunsberghus]] den 8. mai 1319 døde [[Sverre-ætten]] ut på | Da Håkon døde på [[Tunsberghus]] den 8. mai 1319 døde [[Sverre-ætten]] ut på mannssiden. Hans etterfølger ble [[Magnus VII Eriksson]], som var sønn av Håkons datter Ingebjørg og hennes mann [[Erik Magnusson]]. Kongen ble gravlagt i Mariakirken. I [[1982]] ble levningene flyttet til [[Det kongelige mausoleum]] på Akershus festning. | ||
==Helgen== | ==Helgen== | ||
{{thumb|Mariakirken i Oslo Håkon Vs grav.JPG|Minnesmerke i ruinen av [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], der Håkon og Eufemia ble gravlagt. | {{thumb|Mariakirken i Oslo Håkon Vs grav.JPG|Minnesmerke i ruinen av [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], der Håkon og Eufemia ble gravlagt.|Chris Nyborg (2013)}} | ||
Etter sin død fikk Håkon [[helgen|ry om hellighet]]. Bakgrunnen var blant annet at han var opptatt av at folk skulle behandles rettferdig, at han i sin livsførsel var nøktern og at han gjorde mye for [[pilegrim]]er. Hans kult ble formelt godkjent av pave Leo X i [[1520]]. Da [[reformasjonen]] kom i [[1537]] hadde hans kult ikke fått like godt fotfeste som kulten til andre norske helgener, og det ble glemt at han hadde blitt æret på denne måten. I senere år har han blitt «gjenoppdaget» av [[Den katolske kirke]], og han har blitt tatt med i liturgiske bønner under katolske messer i [[Akershus slottskirke]]. | Etter sin død fikk Håkon [[helgen|ry om hellighet]]. Bakgrunnen var blant annet at han var opptatt av at folk skulle behandles rettferdig, at han i sin livsførsel var nøktern og at han gjorde mye for [[pilegrim]]er. Hans kult ble formelt godkjent av pave Leo X i [[1520]]. Da [[reformasjonen]] kom i [[1537]] hadde hans kult ikke fått like godt fotfeste som kulten til andre norske helgener, og det ble glemt at han hadde blitt æret på denne måten. I senere år har han blitt «gjenoppdaget» av [[Den katolske kirke]], og han har blitt tatt med i liturgiske bønner under katolske messer i [[Akershus slottskirke]]. | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Helgener]] | [[Kategori:Helgener]] | ||
[[Kategori:Fødsler | [[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]] | ||
[[kategori:Dødsfall | [[kategori:Dødsfall på 1300-tallet]] | ||