Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 190
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | |||
'''Hæren''' er fellesbetegnelsen på landstridsstyrkene i [[Forsvaret]], og den største forsvarsgrenen. Til forskjell fra den danske hæren som i stor grad var basert på verving ble den norske etablert i [[1628]] av [[Christian IV]] som en nasjonal styrke bygd på [[Leksikon:Utskrivningsvesen|utskriving]] som hovedmetode for styrkerekruttering. | '''Hæren''' er fellesbetegnelsen på landstridsstyrkene i [[Forsvaret]], og den største forsvarsgrenen. Til forskjell fra den danske hæren som i stor grad var basert på verving ble den norske etablert i [[1628]] av [[Christian IV]] som en nasjonal styrke bygd på [[Leksikon:Utskrivningsvesen|utskriving]] som hovedmetode for styrkerekruttering. | ||
| Linje 20: | Linje 21: | ||
Det ble også opprettet 14 borgerkompanier for å forsvare [[by]]er og [[kjøpstad|kjøpsteder]]. Den totale styrken var ved opprettelsen 6243 mann, men organiseringa ble ikke fullført fordi bevilgningene ikke strakk til. De tilsatte offiserene ble stort sett sagt opp i 1630 og innkjøpte våpen samlet på festningene. Høsten 1640 beordret kongen utskriving av flere rytterkomanier, og sommeren 1641 godkjente han etter forslag fra de høgste embetsmennene i Norge at ordinansen fra 1628 skulle settes ut i livet.<ref>Rian 1997 s. 243ff.</ref> Deretter ble regimentene organisert og satt opp i hovedsak med offiserer og verva i Nederlanda, og fra sommeren 1644 reknes de norske nasjonale avdelingene for å være kampklare.<ref>Holm 2000 s. 201.</ref> | Det ble også opprettet 14 borgerkompanier for å forsvare [[by]]er og [[kjøpstad|kjøpsteder]]. Den totale styrken var ved opprettelsen 6243 mann, men organiseringa ble ikke fullført fordi bevilgningene ikke strakk til. De tilsatte offiserene ble stort sett sagt opp i 1630 og innkjøpte våpen samlet på festningene. Høsten 1640 beordret kongen utskriving av flere rytterkomanier, og sommeren 1641 godkjente han etter forslag fra de høgste embetsmennene i Norge at ordinansen fra 1628 skulle settes ut i livet.<ref>Rian 1997 s. 243ff.</ref> Deretter ble regimentene organisert og satt opp i hovedsak med offiserer og verva i Nederlanda, og fra sommeren 1644 reknes de norske nasjonale avdelingene for å være kampklare.<ref>Holm 2000 s. 201.</ref> | ||
==Organisasjon== | |||
Hæren har gjennomgått en lag rekke omorganiseringer, nedafor kalt «hærordninger». | |||
===Hærordningen ca 1662=== | |||
===Hærordningen av 1718=== | |||
===Hærordningen av 1718=== | |||
===Hærordningen av 1764=== | |||
===Hærordningen av 1818=== | |||
===Hærordningen av 1911=== | |||
Regimentsorganisasjonen ble gjenopprettet, med både freds- og feltorganisasjon. Regimentene hadde tre bataljoner etter territoriell organisasjon. De årlige regimensamlingene var også prøvemobiliseringer. Regimentet kalte inn rekrutter til opplæring årlig. Regimentstaben skulle lede regimentet både i fred og krig.<ref>Borchgrevink, N. 1947: Vårt regimenssystem. [[Norsk Militært Tidsskrift]] 106 bd., hf 1 s. 25.</ref> | |||
===Hærordningen av 1933=== | |||
Hvert regiment skulle ved mobilisering sette opp to linjebataljoner. Disse skulle føres sammen med to tilsvarende bataljoner fra et annet regiment og danne en brigade. Regimenstaben hadde bare ansvaret for å lede regimentet i fred.<ref>Borchgrevink, N. 1947: Vårt regimenssystem. [[Norsk Militært Tidsskrift]] 106 bd., hf 1 s. 25.</ref> | |||
===Hæreordning etter andre verdenskrig=== | |||
==Innsats== | ==Innsats== | ||