Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 190
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
===Hærordningen av 1718=== | ===Hærordningen av 1718=== | ||
Ved kongelig forordning av 25.12.1717 ble det bestemt at de nasjonale infanteriregimentene skulle organiseres i 13 regimenter: to akershusiske, to smålenske, to opplandske, tre trondhjemske, to bergenhusiske og to vesterlenske, hvert på 1200 mann i 12 kompani fordelt i to bataljoner pluss stab, til sammen 12.911 mann.<ref>Berg, J. Chr. s. 40</ref> Et vervet dragonregiment ble opprettet i 1718, og de tre utskrevne dragonregimentene ble oppgradert til samme standard som den danske rytterregimentene. Det vervede ble i 1721 omgjort til et vervet fotregiment, og ble lenge kalt «det gevorbne Dragonregiment til fots».<ref>Vaupell s. 30f.</ref> | Ved kongelig forordning av 25.12.1717 ble det bestemt at de nasjonale infanteriregimentene skulle organiseres i 13 regimenter: to akershusiske, to smålenske, to opplandske, tre trondhjemske, to bergenhusiske og to vesterlenske, hvert på 1200 mann i 12 kompani fordelt i to bataljoner pluss stab, til sammen 12.911 mann.<ref>Berg, J. Chr. s. 40</ref> Et vervet dragonregiment ble opprettet i 1718, og de tre utskrevne dragonregimentene ble oppgradert til samme standard som den danske rytterregimentene. Det vervede ble i 1721 omgjort til et vervet fotregiment, og ble lenge kalt «det gevorbne Dragonregiment til fots».<ref>Vaupell 1876 s. 30f.</ref> | ||
===Hærordningen av 1789=== | ===Hærordningen av 1789=== | ||
Etter den såkalte [[Tyttebærkrigen]] høsten 1788 ble den norske hæren omorganisert igjen, iverksatt 9. januar 1789.<ref>Schiøtz s. 135.</ref> De eksisterende avdelingene ble slått sammen til 10 nye regimenter, hvert bestående av både vervede og nasjonale avdelinger. Den vervede delen skulle være knyttet til en garnison, og offiserene og underoffiserene fra de nasjonale avdelingene skulle årlig innkalles og øves ved garnisonene. De 26 nasjonale bataljonen ble videreført, men fikk delvis ny regimentstilknytning. Hver bataljonssjef av majors grad, skulle bo i bataljonsdistriktet.<ref>Vaupell s. 241f.</ref> | Etter den såkalte [[Tyttebærkrigen]] høsten 1788 ble den norske hæren omorganisert igjen, iverksatt 9. januar 1789.<ref>Schiøtz s. 135.</ref> De eksisterende avdelingene ble slått sammen til 10 nye regimenter, hvert bestående av både vervede og nasjonale avdelinger. Den vervede delen skulle være knyttet til en garnison, og offiserene og underoffiserene fra de nasjonale avdelingene skulle årlig innkalles og øves ved garnisonene. De 26 nasjonale bataljonen ble videreført, men fikk delvis ny regimentstilknytning. Hver bataljonssjef av majors grad, skulle bo i bataljonsdistriktet.<ref>Vaupell 1876 s. 241f.</ref> | ||
Regimentene fikk ulik størrelse. 1. og 2. Akershusiske, Oplandske og Telemarkske regiment fikk 2 verva kompani og 2 nasjonale bataljoner, mens de øvrige nasjonale regiment bortsett fra det Bergenhusiske hadde 2 verva kompani og 3 nasjonale bataljoner. Bergenhusiske fikk 2 verva kompani og 4 nasjonale bataljoner. De verva regimentene hadde 10 verva kompani og 2 nasjonale bataljoner.<ref>Schiøtz s. 135.</ref> | Regimentene fikk ulik størrelse. 1. og 2. Akershusiske, Oplandske og Telemarkske regiment fikk 2 verva kompani og 2 nasjonale bataljoner, mens de øvrige nasjonale regiment bortsett fra det Bergenhusiske hadde 2 verva kompani og 3 nasjonale bataljoner. Bergenhusiske fikk 2 verva kompani og 4 nasjonale bataljoner. De verva regimentene hadde 10 verva kompani og 2 nasjonale bataljoner.<ref>Schiøtz s. 135.</ref> | ||