Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 187
redigeringer
Hæren: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Opprustningen 1657
(→Hærordningen av 1887: supplement) |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
==Organisasjon== | ==Organisasjon== | ||
Hæren har gjennomgått en | Hæren har gjennomgått en lang rekke omorganiseringer. | ||
=== | ===Nedrustningen i 1647=== | ||
Ved kongelig resolusjon 2. juni 1647 ble hæren redusert til tre infanteriregiment, Bahusiske, Akershusiske og Trondhjemske.<ref>Ovenstads plansjeverk side 6, tekstfelt.</ref> | |||
===Opprustningen 1657=== | |||
I samband med utbruddet av den såkalte «Krabbekrigen» (etter generalmajor [[Iver Krabbe]]) sommeren 1657 ble de tre da eksisterende infanteriregimenter oppdelt, og vi fikk i tillegg [[Smålenske regiment|Smålenske]], [[Opplandske regiment|Opplandske]], Bergenhusiske reorganisert, Hausmanns gevorbne, generalmanjor Bielkes fyrrørregiment, Gamle Trondhjemske og Nye Trondhjemske samt rhyttere og dragoner.<ref>Ovenstads plansjeverk side 9, tekstfelt.</ref> | |||
===Reformene ca. 1662-1666=== | |||
Den nye enevoldskongen, [[Fredrik 3.]] iverksatte flere reformer av landstridskreftene. I 1663 bestemte han at det skulle etableres et norsk rytteri, bestående av et regiment utskrevne ryttere med fem kompanier a 125 mann sønnafjells og tre kompanier nordafjells, og i 1666 at legdene når skulle utgjøres av bare to [[Leksikon: Helgård|helgårder]].<ref>Skeie s. 98. Historisk leksikon har informasjon om at denne inndelinga kom tidligere.</ref> | Den nye enevoldskongen, [[Fredrik 3.]] iverksatte flere reformer av landstridskreftene. I 1663 bestemte han at det skulle etableres et norsk rytteri, bestående av et regiment utskrevne ryttere med fem kompanier a 125 mann sønnafjells og tre kompanier nordafjells, og i 1666 at legdene når skulle utgjøres av bare to [[Leksikon: Helgård|helgårder]].<ref>Skeie s. 98. Historisk leksikon har informasjon om at denne inndelinga kom tidligere.</ref> | ||
| Linje 104: | Linje 110: | ||
*Telemarkske nationale jegerkorps | *Telemarkske nationale jegerkorps | ||
Ordninga varte i grove trekk til 1877. I 1866 ble begrepet korps bytta med bataljon. I 1877 bytta Trondhjemske og Kristiansandske | Ordninga varte i grove trekk til 1877. I 1866 ble begrepet korps bytta med bataljon. I 1877 bytta Trondhjemske og Kristiansandske brigade nummer.<ref>Kart Holm 2007 s. 42.</ref> | ||
===Hærordningen av 1866=== | |||
Se Kjærlands plansjeverk. | |||
===Hærordningen av 1887 («den Sverdrup-Hjorthske hærordning»)=== | ===Hærordningen av 1887 («den Sverdrup-Hjorthske hærordning»)=== | ||
Med vernepliktsloven av 1885 ble hæren omorganisert fra to til tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen. Landvernet ble nå integrert i hæren, og ble sammensatt av erfarne soldater som hadde fullført tjenestetida i linjen. Begge de bakre oppbudene skulle nå settes opp med alle våpenarter, og tjenestetida skulle være 6 år i linjeavdeling, 6 i landvernet og 4 i landstormen. Bare linjeavdelinger skulle fremdeles kunne sendes utenlands, og | Med vernepliktsloven av 1885 ble hæren omorganisert fra to til tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen. Landvernet ble nå integrert i hæren, og ble sammensatt av erfarne soldater som hadde fullført tjenestetida i linjen. Begge de bakre oppbudene skulle nå settes opp med alle våpenarter, og tjenestetida skulle være 6 år i linjeavdeling, 6 i landvernet og 4 i landstormen. Bare linjeavdelinger skulle fremdeles kunne sendes utenlands, og styrketaket ble satt til 18 000 (i 1866). | ||
Brigadeinndelinga ble opprettholdt som i 1818, men hver brigade skulle nå ha fire korps., og hvert korps fikk en linjebataljon, en landvernbataljon og en landstormbataljon.<ref>Berg 2001 s. 222f</ref> | Brigadeinndelinga ble opprettholdt som i 1818, men hver brigade skulle nå ha fire korps., og hvert korps fikk en linjebataljon, en landvernbataljon og en landstormbataljon.<ref>Berg 2001 s. 222f</ref> | ||
Denne hærordningen er er resultat av de politiske motsetningene som lenge satte sitt preg på unionen med Sverige, der flertallet på Stortinget ville ha en organisasjon som kunne representere «folket under våpen», en militshær uten verva avdelinger, bygd på vanlig verne- og tjenesteplikt og med plass for alle vernedyktige nordmenn det ikke var plass for i Sjøforsvaret. Det navnet som | Denne hærordningen er er resultat av de politiske motsetningene som lenge satte sitt preg på unionen med Sverige, der flertallet på Stortinget ville ha en organisasjon som kunne representere «folket under våpen», en militshær uten verva avdelinger, bygd på vanlig verne- og tjenesteplikt og med plass for alle vernedyktige nordmenn det ikke var plass for i Sjøforsvaret. Det navnet som ordningen fikk på folkemunne er etter de fremste talsmenn, statsminister [[Johan Sverdrup]] og oberstløytnant [[A. D. S. Hjorth]]. Med denne organiseringen talte Hæren nærmere 80 000 mann.<ref>Bragstad 1996 s. 134f.</ref> | ||
===Hærordningen av 1911=== | ===Hærordningen av 1911=== | ||
| Linje 208: | Linje 217: | ||
*2009–2013: [[Per Sverre Opedal]] | *2009–2013: [[Per Sverre Opedal]] | ||
*2013– : [[Rune Jakobsen]] | *2013– : [[Rune Jakobsen]] | ||
==Kjelder== | |||
* Kaptein Lars Kiærlands [https://media.digitalarkivet.no/db/contents/32857?municipalities%5B0%5D=0512&start_year=&end_year=&tags%5B0%5D=69&text= oversiktsplansjer over hærens organisasjon 1628-1940] | |||
* [[Olai Ovenstad]]s [https://media.digitalarkivet.no/db/contents/32845?municipalities%5B0%5D=0512&start_year=&end_year=&tags%5B0%5D=69&text= plansjeverk over Hærens organisasjon 1628-1818] | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 214: | Linje 227: | ||
* Berg, J. Chr. 1830: ''Historisk Underretning om Landværnet, tilligemed nogle Efterretninger om Norges staaende Hær i Almindelighed''. Christiania. trykt hos Chr. grøndahl. | * Berg, J. Chr. 1830: ''Historisk Underretning om Landværnet, tilligemed nogle Efterretninger om Norges staaende Hær i Almindelighed''. Christiania. trykt hos Chr. grøndahl. | ||
* Berg, Roald 2001. ''Norsk forsvarshistorie. Bind 2. 1814-1905. Profesjon - union - nasjon''. Eide forlag. | * Berg, Roald 2001. ''Norsk forsvarshistorie. Bind 2. 1814-1905. Profesjon - union - nasjon''. Eide forlag. | ||
* Bragstad, Jakob 1996: ''Fjordane infanteriregiment nr 10 i gamal og ny tid''. Elanders Forlag. | |||
* Bull, Arne Marensius 2002. ''Oppland regiment 1657-2002''. Elanders Publishing AS. | * Bull, Arne Marensius 2002. ''Oppland regiment 1657-2002''. Elanders Publishing AS. | ||
* Hobson. Rolf / Tom Kristiansen 2001: ''Norsk forsvarshistorie. Bind 3 1905-1940.'' Eide forlag. | * Hobson. Rolf / Tom Kristiansen 2001: ''Norsk forsvarshistorie. Bind 3 1905-1940.'' Eide forlag. | ||
| Linje 227: | Linje 241: | ||
[[Kategori:Hæren| ]] | [[Kategori:Hæren| ]] | ||
{{F1}} | {{F1}}{{ikke koord}} | ||