Hønefoss hjelpefengsel: Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
|||
| (16 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hønefoss hjelpefengsel.png|Fengselet fotografert til [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]] hvor [[Buskeruds amt]] hadde en stor fotoutstilling med 585 bilder fra hele amtet.|[[Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]| | {{thumb|Hønefoss hjelpefengsel.png|Fengselet fotografert til [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]] hvor [[Buskeruds amt]] hadde en stor fotoutstilling med 585 bilder fra hele amtet.|[[Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]|1912-1914}} | ||
'''[[Hønefoss hjelpefengsel]]''', opprinnelig '''Hønefoss distriktsfengsel''' har adresse [[Storgata (Hønefoss)|Storgata]] 9 i [[Hønefoss]], og ble oppført i 1862 i [[Empirestil|senempire]] med innslag av [[sveitserstil]] og [[Henrik Thrap-Meyer]] var arkitekt. Fengselet åpnet 22. januar 1864, og etter fengselsreformen i 1903 ble de større distriktsfengslene omdefinert til ''kretsfengsler'', mens de mindre ble ''hjelpefengsler'', herunder fengselet på Hønefoss. | '''[[Hønefoss hjelpefengsel]]''', opprinnelig '''Hønefoss distriktsfengsel''' har adresse [[Storgata (Hønefoss)|Storgata]] 9 i [[Hønefoss]], og ble oppført i 1862 i [[Empirestil|senempire]] med innslag av [[sveitserstil]] og [[Henrik Thrap-Meyer]] var arkitekt. Fengselet åpnet 22. januar 1864, og etter fengselsreformen i 1903 ble de større distriktsfengslene omdefinert til ''kretsfengsler'', mens de mindre ble ''hjelpefengsler'', herunder fengselet på Hønefoss. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Som følge av de nye tankene omkring fengselsvesen utover mot midten 1800-tallet, ble etablert en rekke | {{thumb|Hønefoss Storgata 1918.png|Storgaten i Hønefoss, fengselet ligger skjermet bak trærne i sikkerhetssonen ut mot gaten.|[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]|1918}} | ||
Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra [[1841]] som kom som følge av at de daværende soningsforholdene ikke fungerte godt nok. Som følge av de nye tankene omkring fengselsvesen utover mot midten 1800-tallet, ble etablert en rekke mindre fengsler rundt i landet, kalt ''distriktfengsler'' og hovedsakelig knyttet til byene. Det bestemt at to av disse skulle ligge i [[Buskeruds amt]], og i 1859 ble det vedtatt et av disse skulle ligge i Hønefoss. Det ble bestemt at anlegget også skulle romme en rettsal. | |||
Ved åpningen hadde fengselet plass til 17 innsatte fordelt på 12 celler. I tillegg hadde politiet to arrestceller som ble brukt til fylle-arrest, ventecelle og sinnsykearrest, da byen ennå ikke hadde fått noen politistasjon. Det var bare to såkalte sluttere, eller fangevoktere, som vekslet på å være på vakt hvert annet døgn. | |||
4. mai 1932 ble en nyoppført sidebygning tatt i bruk hvor politiet fikk en arrest med tre celler, og denne virksomheten kunne da flytte ut av selve fengselet. Denne var i bruk fram til 1956 da politiet fikk arrest i kjelleren til den såkalte Karlsengården lenger opp i Storgata. | |||
Under arrestasjonene etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i 1945]] var det opptil 40 innsatte i fengselet. | |||
Rettssalen i bygningen var i bruk helt frem til 1963. Da ble interiøret demontert og tatt vare på. | Rettssalen i bygningen var i bruk helt frem til 1963. Da ble interiøret demontert og tatt vare på. | ||
Da det nye [[Ringerike fengsel]] ferdig, først som kretsfengsel, kunne det lille Hønefoss hjelpefengsel som var både upraktisk og svært gammeldags bli lagt ned. Det hadde | Da det nye [[Ringerike fengsel]] ferdig, først som kretsfengsel, kunne det lille Hønefoss hjelpefengsel som var både upraktisk og svært gammeldags bli lagt ned. Det hadde ved nedleggelsen en kapasitet på 11 innsatte fordelt på ni celler og 15 ansatte. | ||
== Anlegget == | == Anlegget == | ||
Fengselsanlegget med luftegård og 10 meters sikkerhetssone dekker hele kvartalet, et areal på tre [[dekar]]. | |||
Hovedbygningen ut mot Storgata er en lav bygning en og en halv etasje, hvor første etasje er bygget i tømmer, mens andre etasje trolig bindingsverk. Bygningen er kledd med original stående skyggepanel med et bredt bånd oppunder gesimsen. De aller fleste vinduene i første etasje er originale krysspostvinduer av senempirtype. Det er klassiske gerikter og hoveddøra midt på fasaden er tofløyet med glass i øvre del, og med overlysvindu. | |||
Bygningen var opprinnelig malt i oker, men ble malt om i 1913 og erstattet med dagens farger i hvitt og grått. | |||
== Fredning == | == Fredning == | ||
Hønefoss hjelpefengsel har stått på lista over statens bygninger som skulle behandles som om de var fredet, frem til eiendommen ble solgt til Ringerike kommune i 1995. Riksantikvaren uttalte allerede i 1987 at en fredning kunne bli foretatt. | {{thumb|Hønefoss fengsel fasade mot øst.jpg|Bygningen mot Storgata|Knut Arne Breibrenna |2007}} | ||
Hønefoss hjelpefengsel har stått på lista over statens bygninger som skulle behandles som om de var fredet, frem til eiendommen ble solgt til [[Ringerike kommune]] i 1995. Riksantikvaren uttalte allerede i 1987 at en fredning kunne bli foretatt. | |||
Anlegget ble | Anlegget ble vedtaksfredet 22. mars 2002. Den som er fredet er bygningene på eiendommen: hovedbygning med rettsal, sidefløy med celler og luftegårder samt det frittliggende uthuset som opprinnelig var stall. Den såkalte sikringssonen på 10 meter rundt anlegget er en del av det opprinnelige anlegget skulle hindre innsyn til fengselsgården. Denne er også fredet. | ||
Riksantikvaren uttalte i forbindelse med fredningen: «Hovedbygningens stil er preget av sen-empire med innslag av tidlig sveitserstil. Bygningen er et svært godt eksempel på en bygning fra denne perioden som er beholdt i tilnærmet opprinnelig stil. Det er svært få slike bygninger i Hønefoss.» | Riksantikvaren uttalte i forbindelse med fredningen: «Hovedbygningens stil er preget av sen-empire med innslag av tidlig sveitserstil. Bygningen er et svært godt eksempel på en bygning fra denne perioden som er beholdt i tilnærmet opprinnelig stil. Det er svært få slike bygninger i Hønefoss.» | ||
== Idag == | |||
Det var en forutsetning at bygningen skulle ha en bruk som gjorde den åpen for publikum. Det eies og drivelsen av Kulturstiftelsen Fengselet. | |||
Det arrangeres konserter og kunstutstillinger i bygningen, hvor særlig den store, lyse rettsalen er egnet. Det drives også serveringsted i deler av bygningen og fengselshagen. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 27: | Linje 41: | ||
* [http://www.norskfengselsmuseum.no/index.php/historiske-fengsel/honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] hos Norsk Fengselsmuseum | * [http://www.norskfengselsmuseum.no/index.php/historiske-fengsel/honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] hos Norsk Fengselsmuseum | ||
* [https://www.ringeriksavisa.no/lokalhistorie2/7636-honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] i RingeriksAvisa, 7. juli 2012/18. juli 2012 | * [https://www.ringeriksavisa.no/lokalhistorie2/7636-honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] i RingeriksAvisa, 7. juli 2012/18. juli 2012 | ||
{{artikkelkoord|60. | * ''Hønefoss : byens historie'', side 307-308, [[Hønefoss kommune]], 1915 {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011050206002|side=324}} | ||
{{artikkelkoord|60.16452|N|10.25589|Ø}} | |||
[[Kategori:Fengsler]] | [[Kategori:Fengsler]] | ||
[[Kategori:Ringerike kommune]] | [[Kategori:Ringerike kommune]] | ||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:34
Hønefoss hjelpefengsel, opprinnelig Hønefoss distriktsfengsel har adresse Storgata 9 i Hønefoss, og ble oppført i 1862 i senempire med innslag av sveitserstil og Henrik Thrap-Meyer var arkitekt. Fengselet åpnet 22. januar 1864, og etter fengselsreformen i 1903 ble de større distriktsfengslene omdefinert til kretsfengsler, mens de mindre ble hjelpefengsler, herunder fengselet på Hønefoss.
Historie
Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra 1841 som kom som følge av at de daværende soningsforholdene ikke fungerte godt nok. Som følge av de nye tankene omkring fengselsvesen utover mot midten 1800-tallet, ble etablert en rekke mindre fengsler rundt i landet, kalt distriktfengsler og hovedsakelig knyttet til byene. Det bestemt at to av disse skulle ligge i Buskeruds amt, og i 1859 ble det vedtatt et av disse skulle ligge i Hønefoss. Det ble bestemt at anlegget også skulle romme en rettsal.
Ved åpningen hadde fengselet plass til 17 innsatte fordelt på 12 celler. I tillegg hadde politiet to arrestceller som ble brukt til fylle-arrest, ventecelle og sinnsykearrest, da byen ennå ikke hadde fått noen politistasjon. Det var bare to såkalte sluttere, eller fangevoktere, som vekslet på å være på vakt hvert annet døgn.
4. mai 1932 ble en nyoppført sidebygning tatt i bruk hvor politiet fikk en arrest med tre celler, og denne virksomheten kunne da flytte ut av selve fengselet. Denne var i bruk fram til 1956 da politiet fikk arrest i kjelleren til den såkalte Karlsengården lenger opp i Storgata.
Under arrestasjonene etter frigjøringen i 1945 var det opptil 40 innsatte i fengselet.
Rettssalen i bygningen var i bruk helt frem til 1963. Da ble interiøret demontert og tatt vare på.
Da det nye Ringerike fengsel ferdig, først som kretsfengsel, kunne det lille Hønefoss hjelpefengsel som var både upraktisk og svært gammeldags bli lagt ned. Det hadde ved nedleggelsen en kapasitet på 11 innsatte fordelt på ni celler og 15 ansatte.
Anlegget
Fengselsanlegget med luftegård og 10 meters sikkerhetssone dekker hele kvartalet, et areal på tre dekar.
Hovedbygningen ut mot Storgata er en lav bygning en og en halv etasje, hvor første etasje er bygget i tømmer, mens andre etasje trolig bindingsverk. Bygningen er kledd med original stående skyggepanel med et bredt bånd oppunder gesimsen. De aller fleste vinduene i første etasje er originale krysspostvinduer av senempirtype. Det er klassiske gerikter og hoveddøra midt på fasaden er tofløyet med glass i øvre del, og med overlysvindu.
Bygningen var opprinnelig malt i oker, men ble malt om i 1913 og erstattet med dagens farger i hvitt og grått.
Fredning
Hønefoss hjelpefengsel har stått på lista over statens bygninger som skulle behandles som om de var fredet, frem til eiendommen ble solgt til Ringerike kommune i 1995. Riksantikvaren uttalte allerede i 1987 at en fredning kunne bli foretatt.
Anlegget ble vedtaksfredet 22. mars 2002. Den som er fredet er bygningene på eiendommen: hovedbygning med rettsal, sidefløy med celler og luftegårder samt det frittliggende uthuset som opprinnelig var stall. Den såkalte sikringssonen på 10 meter rundt anlegget er en del av det opprinnelige anlegget skulle hindre innsyn til fengselsgården. Denne er også fredet.
Riksantikvaren uttalte i forbindelse med fredningen: «Hovedbygningens stil er preget av sen-empire med innslag av tidlig sveitserstil. Bygningen er et svært godt eksempel på en bygning fra denne perioden som er beholdt i tilnærmet opprinnelig stil. Det er svært få slike bygninger i Hønefoss.»
Idag
Det var en forutsetning at bygningen skulle ha en bruk som gjorde den åpen for publikum. Det eies og drivelsen av Kulturstiftelsen Fengselet.
Det arrangeres konserter og kunstutstillinger i bygningen, hvor særlig den store, lyse rettsalen er egnet. Det drives også serveringsted i deler av bygningen og fengselshagen.
Kilder
- Historien på fengselet.com
- Hønefoss hjelpefengsel på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Hønefoss hjelpefengsel hos Norsk Fengselsmuseum
- Hønefoss hjelpefengsel i RingeriksAvisa, 7. juli 2012/18. juli 2012
- Hønefoss : byens historie, side 307-308, Hønefoss kommune, 1915 Digital versjon på Nettbiblioteket