Hønse-Lovisas hus: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Hønse-Lovisas hus]]''' er en tidligere sagmesterbolig i [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 2 på  [[Sagene (strøk)|Sagene]] i [[Oslo]]. Navnet huset er kjent under stammer fra [[Oskar Braaten]]s roman ''Ungen''. Under filmatiseringa av romanen i 1974 ble dette huset brukt som bolig for figuren Hønse-Lovisa.
'''[[Hønse-Lovisas hus]]''' er en tidligere sagmesterbolig i [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 2 på  [[Sagene (strøk)|Sagene]] i [[Oslo]]. Navnet huset er kjent under stammer fra [[Oskar Braaten]]s roman ''Ungen''. Under filmatiseringa av romanen i 1974 ble dette huset brukt som bolig for figuren Hønse-Lovisa.


Huset er ei enkel tømmerstue med panelte vegger. Det ble oppført tidlig på 1800-tallet som sagmesterbolig for [[Monsesaga]] av byskriver [[Mogens Lauritzsøn]]. Senere, etter 1846, ble det bestyrerbolig for [[Tukthusets stampemølle]]. I 1980 ble huset utbedra. Forfatteren [[Sigbjørn Hølmebakk]] bodde der en kort periode i 1980-åra.
Huset er ei enkel tømmerstue med panelte vegger. Det ble oppført tidlig på 1800-tallet som sagmesterbolig for [[Monsesaga]] av byskriver [[Mogens Lauritzsøn]]. Senere, etter 1846, ble det bestyrerbolig for [[Tukthusets stampemølle]], hvor stampemester Ingebret Colberg bodde. I 1870-årene bodde formann William Dean og en oppsynsmann her, begge ansatt ved [[Foss Spinderi]]. Fra rundt 1880 ble bygningen brukt som pakkhus, og ble overtatt av [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] da denne overtok eiendommen etter Foss Spinderi.
 
Kaisa Olsen leide huset på begynnelsen av 1900-tallet av hesteskosømfabrikken og drev frukthandel, senere småhandel på stedet. Oslo kommune overtok eiendommen rundt 1930 etter at hesteskosømfabrikken hadde blitt ned i 1926/1927, og overrettssakfører A. Wischmann ble ny leietaker. Rundt 1935 overtok steinarbeider H. Johansen huset og han og hans familie bodde her i 35 år. Enkefru Johansen mente at den virkelige Hønse-Lovisa hadde bodd i huset, noe som ble bekreftet av Braatens søster Hanna.
 
I 1980 ble huset utbedra. Forfatteren [[Sigbjørn Hølmebakk]] bodde der en kort periode i 1980-åra.


Siden 1995 har Hønse-Lovisas hus vært kulturhus for [[Bydel Sagene]]. Det er uteservering på sommeren, på den lille plassen mellom huset og [[Vøyenfallene]]. Det holdes jevnlig kunstutstillinger og lignende i huset.
Siden 1995 har Hønse-Lovisas hus vært kulturhus for [[Bydel Sagene]]. Det er uteservering på sommeren, på den lille plassen mellom huset og [[Vøyenfallene]]. Det holdes jevnlig kunstutstillinger og lignende i huset.
Linje 17: Linje 21:


==Kilder==
==Kilder==
* Næsheim, Alf: ''Kristiania i Oslo'', ss. 48-49 Utg. Schibsted. xx#. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010050505042|side=52}}.
* Næsheim, Alf: ''Kristiania i Oslo'', ss. 48-49 Utg. Schibsted. Oslo. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010050505042|side=52}}.
* [https://oslobyleksikon.no/side/H%C3%B8nse-Lovisas_hus Hønse-Lovisas hus] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* [https://oslobyleksikon.no/side/H%C3%B8nse-Lovisas_hus Hønse-Lovisas hus] i ''[[Oslo byleksikon]]''


{{artikkelkoord|59.930815|N|10.757624|Ø}}
{{artikkelkoord|59.930815|N|10.757624|Ø}}
[[kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Kulturhus]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Sagene]]
[[Kategori:Bydel Sagene]]
[[Kategori:Torshov (Oslo)]]
[[Kategori:Torshov (Oslo)]]
{{bm}}
{{bm}}