Skribenter
95 794
redigeringer
→Nordre Høvik
| Linje 112: | Linje 112: | ||
Nordre Høvik ble kjøpt av grosserer Frithjof Plahte i 1876 og fikk bruksnr. 28. Gården lå nordøst for Søndre Høvik, langs dagens [[Høvikveien (Bærum)|Høvikveien]] i strekket fra [[Granalleen (Bærum)|Granalleen]] til der [[Snoveien]] begynner. Det eldste huset var en gammel stue fra middelderen som kanskje var det første huset den gamle Høvikætten bebodde da Lars Akselsen kjøpte en parsell av Høvik ca.1660 (Hans far var Aksel Lauridsen Ramstad). Denne stua ble tegnet etter en beskrivelse og et fotografi fra 1870-tallet av Carl Lunde, styremedlem i Høvik vel, i vellets spede begynnelse. Denne tegningen er avbildet i Bærumsboka I på side 197. Det finnes ulike fotografier av denne stua som viser at den har blitt ombygget flere ganger, og kanskje fungerte som kårstue og senere uthus, etter at nytt hovedhus ble bygget lenger nord etter 1746). I perioden 1870-1890 ble nok alle husene på (gamle) Nordre Høvik enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø. | Nordre Høvik ble kjøpt av grosserer Frithjof Plahte i 1876 og fikk bruksnr. 28. Gården lå nordøst for Søndre Høvik, langs dagens [[Høvikveien (Bærum)|Høvikveien]] i strekket fra [[Granalleen (Bærum)|Granalleen]] til der [[Snoveien]] begynner. Det eldste huset var en gammel stue fra middelderen som kanskje var det første huset den gamle Høvikætten bebodde da Lars Akselsen kjøpte en parsell av Høvik ca.1660 (Hans far var Aksel Lauridsen Ramstad). Denne stua ble tegnet etter en beskrivelse og et fotografi fra 1870-tallet av Carl Lunde, styremedlem i Høvik vel, i vellets spede begynnelse. Denne tegningen er avbildet i Bærumsboka I på side 197. Det finnes ulike fotografier av denne stua som viser at den har blitt ombygget flere ganger, og kanskje fungerte som kårstue og senere uthus, etter at nytt hovedhus ble bygget lenger nord etter 1746). I perioden 1870-1890 ble nok alle husene på (gamle) Nordre Høvik enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø. | ||
En av Plahtes døtre, Margaret Ann (Maggie), giftet seg med maleren [[Christian Skredsvig]]. Faren kjøpte i 1891 gården Fleskum i datterens navn. Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke, Marie, kjøpte Ramstadsletta av gården Ramstad. Datteren Marie døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet Marie Plahtes Minde. | En av Plahtes døtre, Margaret Ann (Maggie), giftet seg med maleren [[Christian Skredsvig]]. Faren kjøpte i 1891 gården [[Fleskum (gård i Bærum)|Fleskum]] i datterens navn. Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke, Marie, kjøpte Ramstadsletta av gården Ramstad. Datteren Marie døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet Marie Plahtes Minde. | ||
Nordre Høvik hadde i 1826 155 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. I 1939 var den oppført med 226 dekar dyrket jord og 270 dekar skog og annen utmark. Innmarka ble i hovedsak brukt til korn-, potet- og grønnsakdyrking, samt en hag med 265 frukttrær. | Nordre Høvik hadde i 1826 155 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. I 1939 var den oppført med 226 dekar dyrket jord og 270 dekar skog og annen utmark. Innmarka ble i hovedsak brukt til korn-, potet- og grønnsakdyrking, samt en hag med 265 frukttrær. | ||