Høybråten (strøk): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (→Galleri) |
({{bm}}) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Høybråten flyfoto 1961 A-20027 Uc 0001 173.jpg|Høybråten i 1961. Den store bygningen midt i bildet er Høybråten skole, grunnlagt | <onlyinclude>{{thumb|Høybråten flyfoto 1961 A-20027 Uc 0001 173.jpg|Høybråten i 1961. Den store bygningen midt i bildet er Høybråten skole, grunnlagt 1922.|Widerøes Flyveselskap / Oslo byarkiv (1961)}} | ||
'''[[Høybråten (strøk)|Høybråten]]''' er et boligstrøk i [[bydel Stovner]] i [[Oslo]]. Det har navn etter [[Høybråten (gård i Oslo)|Høybråtengårdene]], og ble først utparsellert til småhusbebyggelse på begynnelsen av 1900-tallet. | '''[[Høybråten (strøk)|Høybråten]]''' er et boligstrøk i [[bydel Stovner]] i [[Oslo]]. Det har navn etter [[Høybråten (gård i Oslo)|Høybråtengårdene]], og ble først utparsellert til småhusbebyggelse på begynnelsen av 1900-tallet. | ||
[[Høybråten stasjon|Høybråten jernbanestasjon]] ble åpna i 1921, og året etter ble [[Høybråten skole]] grunnlagt. I 1929 kom det så kapell og kirkegård; kapellet ble vigsla som [[Høybråten kirke]] i 1932, og ble sognekirke for [[Høybråten menighet]]. | [[Høybråten stasjon|Høybråten jernbanestasjon]] ble åpna i 1921, og året etter ble [[Høybråten skole]] grunnlagt. I 1929 kom det så kapell og kirkegård; kapellet ble vigsla som [[Høybråten kirke]] i 1932, og ble sognekirke for [[Høybråten menighet]]. I 1930 bodde det 1943 personer i 320 hus på Høybråten.</onlyinclude> | ||
Etter krigen kom det blokkbebyggelse på Høybråten. [[Aker Boligbyggelag]] lot 1947–1948 oppføre flere boligblokker. I 1977 ble det bygd en del rekkehus, og i 1980-åra terrasseblokker. | Etter krigen kom det blokkbebyggelse på Høybråten. [[Aker Boligbyggelag]] lot 1947–1948 oppføre flere boligblokker. I 1977 ble det bygd en del rekkehus, og i 1980-åra terrasseblokker. | ||
[[Høybråten nybyggerforening]], senere Høybråten arbeidersamfunn, ble stifta i 1905. Den fungerte først som en upolitisk velforening, men meldte seg senere kollektivt inn i [[Arbeiderpartiet]]. Forreningens forsamlingshus [[Folkvang (Oslo)|Folkvang]], oppført 1922, står i [[Folkvangveien (Oslo)|Folkvangveien]]. | [[Høybråten nybyggerforening]], senere Høybråten arbeidersamfunn, ble stifta i 1905. Den fungerte først som en upolitisk velforening, men meldte seg senere kollektivt inn i [[Arbeiderpartiet]]. Forreningens forsamlingshus [[Folkvang (Oslo)|Folkvang]], oppført 1922, står i [[Folkvangveien (Oslo)|Folkvangveien]]. | ||
== Galleri == | |||
<gallery widths=175 heights=175> | |||
Fil:Høybråtenveien 15 Oslo Søndre Høybråten gård.jpg|Høybråtenveien 15: Det bevarte våningshuset på tidl. Søndre Høyråten gård.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Oslo Vardeheim 080511.jpg|Forsamlingshuset Vardeheim er ikke minst kjent for sine jazzkvelder. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2008}} | |||
Fil:Høybråten stasjon Oslo.jpg|Høybråten stasjon fra 1920. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Høybråten skole Oslo 2012.jpg|Høybråten skole åpnet i 1922. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Høybråten kirke Oslo 2012.jpg|[[Høybråten kirke]] ble innviet som kapell i 1932. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Høybråtenveien Oslo 2013.jpg|[[Høybråtenveien (Oslo)|Høybråtenveien]] krysser hele Høybråten og fortsetter inn i Lørenskog.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*''Norsk Allkunnebok - 1. bandet'', Oslo 1948. | |||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
[[Kategori:Strøk]] | |||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Stovner]] | [[Kategori:Bydel Stovner]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 25. jan. 2024 kl. 16:28
Høybråten er et boligstrøk i bydel Stovner i Oslo. Det har navn etter Høybråtengårdene, og ble først utparsellert til småhusbebyggelse på begynnelsen av 1900-tallet.
Høybråten jernbanestasjon ble åpna i 1921, og året etter ble Høybråten skole grunnlagt. I 1929 kom det så kapell og kirkegård; kapellet ble vigsla som Høybråten kirke i 1932, og ble sognekirke for Høybråten menighet. I 1930 bodde det 1943 personer i 320 hus på Høybråten.
Etter krigen kom det blokkbebyggelse på Høybråten. Aker Boligbyggelag lot 1947–1948 oppføre flere boligblokker. I 1977 ble det bygd en del rekkehus, og i 1980-åra terrasseblokker.
Høybråten nybyggerforening, senere Høybråten arbeidersamfunn, ble stifta i 1905. Den fungerte først som en upolitisk velforening, men meldte seg senere kollektivt inn i Arbeiderpartiet. Forreningens forsamlingshus Folkvang, oppført 1922, står i Folkvangveien.
Galleri
Høybråtenveien 15: Det bevarte våningshuset på tidl. Søndre Høyråten gård.Foto: Stig Rune Pedersen
Forsamlingshuset Vardeheim er ikke minst kjent for sine jazzkvelder.Foto: Leif-Harald Ruud (2008).
Høybråten stasjon fra 1920.Foto: Stig Rune Pedersen
Høybråten skole åpnet i 1922.Foto: Stig Rune Pedersen
Høybråten kirke ble innviet som kapell i 1932.Foto: Stig Rune Pedersen
Høybråtenveien krysser hele Høybråten og fortsetter inn i Lørenskog.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Norsk Allkunnebok - 1. bandet, Oslo 1948.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.