Høydalsvikane (Volda gnr. 79): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(lenke på tittelen) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Høydalsvikane (Wiige) er nevnt som herremannsgods i historiebøkene fra 1626 og regnet som del av Rosenkranzgodset i 1647. Rosenkranzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på Vestlandet og i Trøndelag. | '''[[Høydalsvikane (gnr 79)|Høydalsvikane (Wiige)]]''' i [[Volda kommune]] er nevnt som herremannsgods i historiebøkene fra 1626 og regnet som del av [[Rosenkranzgodset]] i 1647. Rosenkranzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på Vestlandet og i Trøndelag. | ||
*Den første bygsler som er nevnt i historisk tid er Kolbein Iversson i 1615. Han disponerte den til 1645. | *Den første bygsler som er nevnt i historisk tid er Kolbein Iversson i 1615. Han disponerte den til 1645. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
*79/20 Husa på Jakobgarden (fraskilt selve Jakobgarden) | *79/20 Husa på Jakobgarden (fraskilt selve Jakobgarden) | ||
*79/21 Ystenaustet - se også [[Kjeldearkiv:Høydalsvikane gnr. 79. Naust]] | *79/21 Ystenaustet - se også [[Kjeldearkiv:Høydalsvikane gnr. 79. Naust]] | ||
[[Kategori: Høydalen (Volda)]] | [[Kategori: Høydalen (Volda)]] | ||
[[Kategori:Grender og bygdelag]] | [[Kategori:Grender og bygdelag]] | ||
[[Kategori:Volda kommune]] | [[Kategori:Volda kommune]] | ||
Sideversjonen fra 1. okt. 2019 kl. 07:53
Høydalsvikane (Wiige) i Volda kommune er nevnt som herremannsgods i historiebøkene fra 1626 og regnet som del av Rosenkranzgodset i 1647. Rosenkranzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på Vestlandet og i Trøndelag.
- Den første bygsler som er nevnt i historisk tid er Kolbein Iversson i 1615. Han disponerte den til 1645.
- Så har vi Anders Olsson 1645-1685,
- Peder Andersson 1685 til 1716,
- Marte Olsdotter 1716-1745,
- Marte Pedersdotter 1745-1767 og
- Knut Larsson 1767-1782.
I 1794 er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det to bruk på gården, Ola-garden og Hans-garden. Noen år senere (1800) ble Jakobgåden fradelt, og tilslutt Knutegarden i 1843 da Steinar Knutsson Brune fra Dalsbygda kjøpte gården og overlot skjøtet på Hansgården til sin svigersønn, Jakob Andreas Guliksson. Dette året (1843) ble det ryddet opp i grenselinjene til Håvika og Indre Høydalen (Midtgarden). Jakob Andreas Guliksson måtte imidlertid selge bruket til Ole Olsson Mork i 1851, men bygsla for videre drift.
I 2019 er Høydalsvikane fragmentert i følgende bruk:
- 79/1 Hansgarden
- 79/2 Knutegarden
- 79/3 Olagarden
- 79/4 Jakobgarden
- 79/5 Reitabakkfjøra, Gamle Trevarefabrikken (også benevnt 79/4/2)
- 79/6 Nytun, fraskilt i 1953
- 79/7 Nyhammar
- 79/8 Berg
- 79/9 Berg
- 79/10 Årsheim
- 79/11 Vik båtbyggeri med bruksendring til bolig
- 79/12 Egset-hytta
- 79/13 Sverrehytta i Vikebogen
- 79/14
- 79/15 Kiperberglandsbyen
- 79/16 Årsheimgarasjene
- 79/17 Busskuret
- 79/18
- 79/19 Gjersdalhytta
- 79/20 Husa på Jakobgarden (fraskilt selve Jakobgarden)
- 79/21 Ystenaustet - se også Kjeldearkiv:Høydalsvikane gnr. 79. Naust