Høydalsvikane (Volda gnr. 79): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»)
 
(34 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Høydalsvikane (Wiige) er nevnt som herremannsgods i historiebøkene fra 1626 og regnet som del av Rosenkranzgodset i 1647. Rosenkranzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på Vestlandet og i Trøndelag.  
{{artikkelkoord|62.07433|N|6.22348|Ø}}
I 1714 er gården nevnt som tilhørende Johan Frimanns arvinger, og i 1794 er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det to bruk på gården, Ola-gården og Hans-gården.  
[[Fil:Høydalsvika aug 2021 (2).jpg|mini|500px|Høydalsvika høsten 2021]]
Noen år senere (1800) ble Jakobgåden fradelt, og tilslutt Knutegården i 1843 da Steinar Knutsson Brune fra Dalsbygda kjøpte gården og overlot skjøtet på Hansgården til sin svigersønn, Jakob Andreas Guliksson. Dette året (1843) ble det ryddet opp i grenselinjene til Håvika og Indre Høydalen (Midtgarden).  Jakob Andreas Guliksson måtte imidlertid selge bruket til Ole Olsson Mork i 1851, men bygsla for videre drift.
[[Fil:H%C3%B8ydalsvika_Gnr_79.jpg|mini|400px|venstre|Høydalsvikane sommeren 2019 fra øst mot vest, med Knutegarden nærmest, så Olagarden, Jakobgarden og Hansgarden.]]
*Den første bygsler som er nevnt i historisk tid er Kolbein Iversson i 1615. Han disponerte den til 1645.  
'''[[Høydalsvikane (Volda gnr. 79)|Høydalsvikane (Wiige)]]''' (gnr. 79) i [[Volda kommune]] er første gang nevnt i [[1576]] i forbindelse med en dom fra en rettssak i [[Trondheim]] hvor [[Rosenkrantzgodset|Erik Rosenkrantz]] gjennom sin fut, Hans Baskier, hadde tillatt en mann, Olluf Olsson Daae, å busette seg på et stykke som nå er kjendt som Midtgardssætra. Jon Gullachsen, som da forpaktet Wiige, motsatte seg dette, og mente at dette stykket hadde tilhørt Wiige siden [[arilds tid]]. [[Rosenkrantzgodset]] ved Hans Baskier tapte denne saken, og Olluf Olsson måtte flytte. Wiige ble likevel senere kjent som herremannsgods i historiebøkene fra [[1626]] og regnet som del av Rosenkrantzgodset i [[1647]]. Rosenkrantzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på Vestlandet og i Trøndelag.  
*Så har vi Anders Olsson 1645-1685,
Den neste bygsler som er nevnt i historisk tid er Ottar Kolbeinsson, [[1576]] og [[1594]]. Han fikk delt gården mellom seg selv og sønnen, Anders Ottarsson i [[1606]]. Dette ble senere henholdsvis til Ola-garden (79/3) og Hans-garden (79/1).
*Peder Andersson 1685 til 1716,
 
*Marte Olsdotter 1716-1745,  
 
*Marte Pedersdotter 1745-1767 og  
*Elling Knutsson fra Åsebøstøl i [[Eid]] overtok Hansgarden (79/1) i [[1782]] etter bygsleavtale med Johan Frimann. I [[1794]] er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det fortsatt bare to bruk på gården, Ola-garden og Hans-garden. Knutegarden (79/2) ble fradelt i [[1843]] da Steinar Knutsson Brune fra Dalsbygda kjøpte gården og overlot skjøtet på Hansgården til sin svigersønn, Jakob Andreas Guliksson. Dette året (1843) ble det også ryddet opp i grenselinjene til Håvika og Indre Høydalen (Midtgarden).  Jakob Andreas Guliksson, barnebarn til Elling Knutsson, var da gift med dattera til Steinar, Berte Hansine Steinarsdotter Brune fra Sjursgarden i Dalsbygda. Han måtte imidlertid selge bruket til Ole Olsson Mork i 1851, men bygsla for videre drift. Jakob Andreas Gulikssons barnebarn, Hans Kornelius Rasmusson Høydalsvik, kjøpte Hansgarden i [[1909]] av [[Ordførarar i Sykkylven|P.C.N. Aure]] som da var eier. Gårdsnavnet kommer fra denne mannen, og siden da har bruket vært i selveie. Etterkommere etter Elling Knutsson fra Åsebøstøl er altså fortsatt eiere av bruket.
*Knut Larsson 1767-1782.
 
I 1794 er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det to bruk på gården, Ola-garden og Hans-garden.  
*Knutegarden (79/2) ble kjøpt av Knut Gulliksson Høydalsvik i [[1843]], som gav navn til gården. Han måtte selge bruket i [[1854]] til Aarsæter, men bygslet videre. Han overlot bruket til sin sønn, Gullik Andreas, som kjøpte det tilbake fra Aarsæter i [[1872]]. Siden da har bruket vært i selveie. Etterkommere etter Knut Gulliksson Høydalsvik er fortsatt eiere av bruket.
Noen år senere (1800) ble Jakobgåden fradelt, og tilslutt Knutegarden i 1843 da Steinar Knutsson Brune fra Dalsbygda kjøpte gården og overlot skjøtet på Hansgården til sin svigersønn, Jakob Andreas Guliksson. Dette året (1843) ble det ryddet opp i grenselinjene til Håvika og Indre Høydalen (Midtgarden). Jakob Andreas Guliksson måtte imidlertid selge bruket til Ole Olsson Mork i 1851, men bygsla for videre drift.
 
*Eieren av Ola-garden (79/3) var Dorte Margrete og Claus Finde fra [[1760]], og i [[1783]] ble bruket bygslet av Rasmus Olsson Øydegard. I [[1803]] ble Jakobgården (79/4) fradelt med Frants Ingebrigtsson Lid som bygsler. Senere eiere av Ola-garden var Rasmus Årflot ([[1819]]), Ivar Jakobsson Barstad ([[1844]]) og Ola Larsson Høydalsvik, som gav navn til gården ([[1869]]). Siden da har bruket vært i selveie. Ola Larsson var gift med Larsine Hamre, som gav skjøtet på garden til Elias Pedersson Håvik i [[1909]]. Etterkommere etter Rasmus Olsson Øydegard er fortsatt eiere av bruket.
 
*Jakobgården (79/4) ble bygslet fram til [[1876]] da brukeren, Elias Knutsson, fikk skjøtet fra eieren, Peder Jonsson Heltne. Siden da har bruket vært i selveie. Rasmus Jakobsson Høydalsvik kjøpte bruket samme år og overlot skjøtet til sønnen, Jakob i [[1909]]. Denne Jakob gav navnet til gården, og etterkommere etter Jakob Rasmusson Høydalsvik er fortsatt eiere av bruket, men tunet med våningshus, låve og bu (79/20) ble fradelt i [[2010]].
 
I 2019 er Høydalsvikane fragmentert i følgende bruk:
*79/1 Hansgarden
*79/2 Knutegarden
*79/3 Olagarden
*79/4 Jakobgarden
*79/5 Reitabakkfjøra, Gamle Trevarefabrikken (også benevnt 79/4/2)
*79/6 Nytun, fraskilt i 1953
*79/7 Nyhammar
*79/8 Berg
*79/9 Berg
*79/10 Årsheim
*79/11 Vik båtbyggeri med bruksendring til bolig
*79/12 Egset-hytta
*79/13 Sverrehytta i Vikebogen
*79/14
*79/15 Kiperberglandsbyen
*79/16 Årsheimgarasjene
*79/17 Busskuret
*79/18
*79/19 Gjersdalhytta
*79/20 Husa på Jakobgarden (fraskilt selve Jakobgarden)
*79/21 Ystenaustet - se også Yste-Hansnaustet i [[Kjeldearkiv:Høydalsvikane gnr. 79. Naust]]
 
 
==Kilder==
* ''[[Voldasoga|Busetnadssoga for Volda]]'' bd 3, s. 99-103.
 
 
 
[[Kategori:Høydalen (Volda)]]
[[Kategori:Grender og bygdelag‎]]
[[Kategori:Volda kommune]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 19. nov. 2023 kl. 22:03

Koordinater: 62.07433° N 6.22348° Ø


Høydalsvika høsten 2021
Høydalsvikane sommeren 2019 fra øst mot vest, med Knutegarden nærmest, så Olagarden, Jakobgarden og Hansgarden.

Høydalsvikane (Wiige) (gnr. 79) i Volda kommune er første gang nevnt i 1576 i forbindelse med en dom fra en rettssak i Trondheim hvor Erik Rosenkrantz gjennom sin fut, Hans Baskier, hadde tillatt en mann, Olluf Olsson Daae, å busette seg på et stykke som nå er kjendt som Midtgardssætra. Jon Gullachsen, som da forpaktet Wiige, motsatte seg dette, og mente at dette stykket hadde tilhørt Wiige siden arilds tid. Rosenkrantzgodset ved Hans Baskier tapte denne saken, og Olluf Olsson måtte flytte. Wiige ble likevel senere kjent som herremannsgods i historiebøkene fra 1626 og regnet som del av Rosenkrantzgodset i 1647. Rosenkrantzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på Vestlandet og i Trøndelag. Den neste bygsler som er nevnt i historisk tid er Ottar Kolbeinsson, 1576 og 1594. Han fikk delt gården mellom seg selv og sønnen, Anders Ottarsson i 1606. Dette ble senere henholdsvis til Ola-garden (79/3) og Hans-garden (79/1).


  • Elling Knutsson fra Åsebøstøl i Eid overtok Hansgarden (79/1) i 1782 etter bygsleavtale med Johan Frimann. I 1794 er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det fortsatt bare to bruk på gården, Ola-garden og Hans-garden. Knutegarden (79/2) ble fradelt i 1843 da Steinar Knutsson Brune fra Dalsbygda kjøpte gården og overlot skjøtet på Hansgården til sin svigersønn, Jakob Andreas Guliksson. Dette året (1843) ble det også ryddet opp i grenselinjene til Håvika og Indre Høydalen (Midtgarden). Jakob Andreas Guliksson, barnebarn til Elling Knutsson, var da gift med dattera til Steinar, Berte Hansine Steinarsdotter Brune fra Sjursgarden i Dalsbygda. Han måtte imidlertid selge bruket til Ole Olsson Mork i 1851, men bygsla for videre drift. Jakob Andreas Gulikssons barnebarn, Hans Kornelius Rasmusson Høydalsvik, kjøpte Hansgarden i 1909 av P.C.N. Aure som da var eier. Gårdsnavnet kommer fra denne mannen, og siden da har bruket vært i selveie. Etterkommere etter Elling Knutsson fra Åsebøstøl er altså fortsatt eiere av bruket.
  • Knutegarden (79/2) ble kjøpt av Knut Gulliksson Høydalsvik i 1843, som gav navn til gården. Han måtte selge bruket i 1854 til Aarsæter, men bygslet videre. Han overlot bruket til sin sønn, Gullik Andreas, som kjøpte det tilbake fra Aarsæter i 1872. Siden da har bruket vært i selveie. Etterkommere etter Knut Gulliksson Høydalsvik er fortsatt eiere av bruket.
  • Eieren av Ola-garden (79/3) var Dorte Margrete og Claus Finde fra 1760, og i 1783 ble bruket bygslet av Rasmus Olsson Øydegard. I 1803 ble Jakobgården (79/4) fradelt med Frants Ingebrigtsson Lid som bygsler. Senere eiere av Ola-garden var Rasmus Årflot (1819), Ivar Jakobsson Barstad (1844) og Ola Larsson Høydalsvik, som gav navn til gården (1869). Siden da har bruket vært i selveie. Ola Larsson var gift med Larsine Hamre, som gav skjøtet på garden til Elias Pedersson Håvik i 1909. Etterkommere etter Rasmus Olsson Øydegard er fortsatt eiere av bruket.
  • Jakobgården (79/4) ble bygslet fram til 1876 da brukeren, Elias Knutsson, fikk skjøtet fra eieren, Peder Jonsson Heltne. Siden da har bruket vært i selveie. Rasmus Jakobsson Høydalsvik kjøpte bruket samme år og overlot skjøtet til sønnen, Jakob i 1909. Denne Jakob gav navnet til gården, og etterkommere etter Jakob Rasmusson Høydalsvik er fortsatt eiere av bruket, men tunet med våningshus, låve og bu (79/20) ble fradelt i 2010.

I 2019 er Høydalsvikane fragmentert i følgende bruk:

  • 79/1 Hansgarden
  • 79/2 Knutegarden
  • 79/3 Olagarden
  • 79/4 Jakobgarden
  • 79/5 Reitabakkfjøra, Gamle Trevarefabrikken (også benevnt 79/4/2)
  • 79/6 Nytun, fraskilt i 1953
  • 79/7 Nyhammar
  • 79/8 Berg
  • 79/9 Berg
  • 79/10 Årsheim
  • 79/11 Vik båtbyggeri med bruksendring til bolig
  • 79/12 Egset-hytta
  • 79/13 Sverrehytta i Vikebogen
  • 79/14
  • 79/15 Kiperberglandsbyen
  • 79/16 Årsheimgarasjene
  • 79/17 Busskuret
  • 79/18
  • 79/19 Gjersdalhytta
  • 79/20 Husa på Jakobgarden (fraskilt selve Jakobgarden)
  • 79/21 Ystenaustet - se også Yste-Hansnaustet i Kjeldearkiv:Høydalsvikane gnr. 79. Naust


Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Høydalsvikane_(Volda_gnr._79)&oldid=1971373»