Høydalsvikane (Volda gnr. 79)
Høydalsvikane (Wiige) i Volda kommune er første gang nevnt i 1576 i forbindelse med en dom fra en rettssak i Trondheim hvor Erik Rosenkrantz gjennom sin fut, Hans Baskier, hadde tillatt en mann, Olluf Olsson Daae, å busette seg på et stykke som nå er kjendt som Midtgardssætra. Jon Gullachsen, som da forpaktet Wiige, motsatte seg dette, og mente at dette stykket hadde tilhørt Wiige siden arilds tid. Rosenkrantzgodset ved Hans Baskier tapte denne saken, og Olluf Olsson måtte flytte. Wiige ble likevel senere kjent som herremannsgods i historiebøkene fra 1626 og regnet som del av Rosenkrantzgodset i 1647. Rosenkrantzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på Vestlandet og i Trøndelag.
- Den neste bygsler som er nevnt i historisk tid er Ottar Kolbeinsson, 1576 og 1594. Han fikk delt gården mellom seg selv og sønnen, Anders Ottarsson i 1606. Dette ble senere henholdsvis til Ola-garden (79/3) og Hans-garden (79/1).
Av eiere på Ola-garden nevnes Dorte Margrete Finne (1760), Rasmus Årflot (1819), Ivar Jakobsson Barstad (1844) og Ola Larsson Høydalsvik (1869). Han var gift med Larsine Hamre, som gav skjøtet på garden til Elias Pedersson Håvik i 1909. Etterkommere etter Elias Pedersson Håvik er fortsatt eiere av bruket.
I 1794 er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det fortsatt bare to bruk på gården, Ola-garden og Hans-garden. Noen år senere (1800) ble Jakobgåden (79/4) fradelt, og til slutt Knutegarden (79/2) i 1843 da Steinar Knutsson Brune fra Dalsbygda kjøpte gården og overlot skjøtet på Hansgården til sin svigersønn, Jakob Andreas Guliksson. Dette året (1843) ble det ryddet opp i grenselinjene til Håvika og Indre Høydalen (Midtgarden). Jakob Andreas Guliksson var gift med dattera til Steinar, Berte Steinarsdotter Brune og barnebarn til Elling Knutsson. Han måtte imidlertid selge bruket til Ole Olsson Mork i 1851, men bygsla for videre drift. Jakob Andreas Gulikssons barnebarn, Hans Kornelius Rasmusson Høydalsvik, kjøpte Hansgarden i 1909 av P.C.N. Aure som da var eier. Etterkommere etter Elling Knutsson fra Åsebøstøl er altså fortsatt eiere av bruket.
I 2019 er Høydalsvikane fragmentert i følgende bruk:
- 79/1 Hansgarden
- 79/2 Knutegarden
- 79/3 Olagarden
- 79/4 Jakobgarden
- 79/5 Reitabakkfjøra, Gamle Trevarefabrikken (også benevnt 79/4/2)
- 79/6 Nytun, fraskilt i 1953
- 79/7 Nyhammar
- 79/8 Berg
- 79/9 Berg
- 79/10 Årsheim
- 79/11 Vik båtbyggeri med bruksendring til bolig
- 79/12 Egset-hytta
- 79/13 Sverrehytta i Vikebogen
- 79/14
- 79/15 Kiperberglandsbyen
- 79/16 Årsheimgarasjene
- 79/17 Busskuret
- 79/18
- 79/19 Gjersdalhytta
- 79/20 Husa på Jakobgarden (fraskilt selve Jakobgarden)
- 79/21 Ystenaustet - se også Yste-Hansnaustet i Kjeldearkiv:Høydalsvikane gnr. 79. Naust