Høyfjellskommisjonen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Kommisjonen skulle ordne rettsforholdet mellom staten og andre parter når det gjaldt høyfjells- og allmenningsgrunn. Den kunne med bindende virkning fastsette grenser mellom statens grunn og tilstøtende eiendommer. Avgjørelsene i Høyfjellskommisjonen kunne påankes til [[Høyesterett]]. | Kommisjonen skulle ordne rettsforholdet mellom staten og andre parter når det gjaldt høyfjells- og allmenningsgrunn. Den kunne med bindende virkning fastsette grenser mellom statens grunn og tilstøtende eiendommer. Avgjørelsene i Høyfjellskommisjonen kunne påankes til [[Høyesterett]]. | ||
Forhandlingene startet opp i 1909 og den første dommen (vedrørende eiendommen Smyttestølen i [[Eidfjord kommune|Eidfjord]] i [[Hardanger]]), ble avsagt 1. desember 1910. | Forhandlingene startet opp i 1909 og den første dommen (vedrørende eiendommen Smyttestølen i [[Eidfjord kommune|Eidfjord]] i [[Hardanger]]), ble avsagt 1. desember 1910. I alt avsa Høyfjellskommisjonen 78 dommer og kjennelser. | ||
Høyfjellskommisjonen hadde fem medlemmer med tre varamedlemmer. Den første lederen (1908-1911) var sorenskriver [[Nils Harald Berg Gabrielsen]] (1856-1934). Formann 1919-1933 var senere fylkesmann [[Alfred Ihlen]] (1877-1961), som ble etterfulgt av senere høyesterettsjustitiarius [[Sverre Grette]] (1888-1959), som innehadde vervet fram til 1936. Blant ekspertene som var med på å berede grunnen for Høyfjellskommisjonen var jurist og arkivar [[Gunnar Tank]] (1878-1942), som fortsatte som rådgiver for kommisjonen fram til 1919. | Høyfjellskommisjonen hadde fem medlemmer med tre varamedlemmer. Den første lederen (1908-1911) var sorenskriver [[Nils Harald Berg Gabrielsen]] (1856-1934). Formann 1919-1933 var senere fylkesmann [[Alfred Ihlen]] (1877-1961), som ble etterfulgt av senere høyesterettsjustitiarius [[Sverre Grette]] (1888-1959), som innehadde vervet fram til 1936. Blant ekspertene som var med på å berede grunnen for Høyfjellskommisjonen var jurist og arkivar [[Gunnar Tank]] (1878-1942), som fortsatte som rådgiver for kommisjonen fram til 1919. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
*[https://lovdata.no/artikkel/ny_kilde_i_lovdata_pro__hoyfjellskommisjonen/1828 Lovdata om Høyfjellskommisjonen] | *[https://lovdata.no/artikkel/ny_kilde_i_lovdata_pro__hoyfjellskommisjonen/1828 Lovdata om Høyfjellskommisjonen] | ||
[[Kategori:Allmenninger | [[Kategori:Allmenninger]] | ||
[[Kategori:Eiendomsforhold | [[Kategori:Eiendomsforhold]] | ||
Sideversjonen fra 1. jun. 2017 kl. 00:05
Høyfjellskommisjonen var en særdomstol organisert ved lov av 8. august 1908. Den ble nedlagt ved utgangen av 1953.
Kommisjonen skulle ordne rettsforholdet mellom staten og andre parter når det gjaldt høyfjells- og allmenningsgrunn. Den kunne med bindende virkning fastsette grenser mellom statens grunn og tilstøtende eiendommer. Avgjørelsene i Høyfjellskommisjonen kunne påankes til Høyesterett.
Forhandlingene startet opp i 1909 og den første dommen (vedrørende eiendommen Smyttestølen i Eidfjord i Hardanger), ble avsagt 1. desember 1910. I alt avsa Høyfjellskommisjonen 78 dommer og kjennelser.
Høyfjellskommisjonen hadde fem medlemmer med tre varamedlemmer. Den første lederen (1908-1911) var sorenskriver Nils Harald Berg Gabrielsen (1856-1934). Formann 1919-1933 var senere fylkesmann Alfred Ihlen (1877-1961), som ble etterfulgt av senere høyesterettsjustitiarius Sverre Grette (1888-1959), som innehadde vervet fram til 1936. Blant ekspertene som var med på å berede grunnen for Høyfjellskommisjonen var jurist og arkivar Gunnar Tank (1878-1942), som fortsatte som rådgiver for kommisjonen fram til 1919.