Høyfjellskommisjonen
Høyfjellskommisjonen var en særdomstol organisert ved lov av 8. august 1908. Den ble nedlagt ved utgangen av 1953.
Kommisjonen skulle ordne rettsforholdet mellom staten og andre parter når det gjaldt høyfjells- og allmenningsgrunn. Den kunne med bindende virkning fastsette grenser mellom statens grunn og tilstøtende eiendommer. Avgjørelsene i Høyfjellskommisjonen kunne påankes til Høyesterett.
Forhandlingene startet opp i 1909 og den første dommen (vedrørende eiendommen Smyttestølen i Eidfjord i Hardanger), ble avsagt 1. desember 1910.
Høyfjellskommisjonen hadde fem medlemmer med tre varamedlemmer. Den første lederen (1908-1911) var sorenskriver Nils Harald Berg Gabrielsen (1856-1934). Formann 1919-1933 var senere fylkesmann Alfred Ihlen (1877-1961), som ble etterfulgt av senere høyesterettsjustitiarius Sverre Grette (1888-1959), som innehadde vervet fram til 1936.