323 355
redigeringer
→Liv og virke
(Ny side: {{thumb|Vestheimgata 4B.jpg|I 1900 bodde Haagen Krog Steffens i Vestheimgata 4b|Leif Ørnelund/Oslo Museum|1961}} '''Haagen Krog Steffens''' (født 30. april 1873 i [...) |
|||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Som slektsforsker fikk han utgitt flere bøker. Det starta med ei bok om slekta [[Ingier]] i 1898, ''Hvitebjørn og Stubljan''. Deretter kom bøker om slektene [[Mogensen]], [[Mathiesen]], [[Stang (slekt)|Stang]] og [[Aall]]. Slektsbøkene er mer enn bare slektsrekker; de inneholder også gode miljøskildringer. Han skrev også lokalhistoriske bøker om [[Selvik (gård i Hurum)|Selvik]] i [[Hurum kommune|Hurum]], [[Herrebø fajansefabrikk]] og ''[[Kragerø Bys Historie 1666–1916]]''. Steffens sto også bak utgivelsene av [[Emerentze Munch]]s og [[Conradine Dunker]]s erindringsbøker. Han skrev også i aviser, og var fast medarbeider i ''[[Morgenbladet]]'' og ''[[Aftenposten]]''. | Som slektsforsker fikk han utgitt flere bøker. Det starta med ei bok om slekta [[Ingier]] i 1898, ''Hvitebjørn og Stubljan''. Deretter kom bøker om slektene [[Mogensen]], [[Mathiesen]], [[Stang (slekt)|Stang]] og [[Aall]]. Slektsbøkene er mer enn bare slektsrekker; de inneholder også gode miljøskildringer. Han skrev også lokalhistoriske bøker om [[Selvik (gård i Hurum)|Selvik]] i [[Hurum kommune|Hurum]], [[Herrebø fajansefabrikk]] og ''[[Kragerø Bys Historie 1666–1916]]''. Steffens sto også bak utgivelsene av [[Emerentze Munch]]s og [[Conradine Dunker]]s erindringsbøker. Han skrev også i aviser, og var fast medarbeider i ''[[Morgenbladet]]'' og ''[[Aftenposten]]''. | ||
I 1911 kom første bok av serien ''[[Norske Slægter]]'', med tittelen ''Norske Slægter 1912. Dette var et større prosjekt, som skulle ha slektsrekker for et stort antall norske slekter. Andre bok, ''Norske Slægter 1915'' kom ut i 1915, og i begge bøker er det lange lister over slekter som var planlagt i kommende utgivelser. Det har blitt påpekt mange feil og mangler i bøkene, men de forblir allikevel svært nyttige verk for å finne fram i forbindelsene mellom norske slekter. Det kom også kritikk mot første bok fordi flere av slektene hadde utenlandsk opprinnelse; til tross for flere generasjoner i Norge mente en del at de ikke kunne kalles norske slekter. | I 1911 kom første bok av serien ''[[Norske Slægter]]'', med tittelen ''Norske Slægter 1912''. Dette var et større prosjekt, som skulle ha slektsrekker for et stort antall norske slekter. Andre bok, ''Norske Slægter 1915'' kom ut i 1915, og i begge bøker er det lange lister over slekter som var planlagt i kommende utgivelser. Det har blitt påpekt mange feil og mangler i bøkene, men de forblir allikevel svært nyttige verk for å finne fram i forbindelsene mellom norske slekter. Det kom også kritikk mot første bok fordi flere av slektene hadde utenlandsk opprinnelse; til tross for flere generasjoner i Norge mente en del at de ikke kunne kalles norske slekter. | ||
Han deltok i liten grad i foreningslivet, og interesserte seg ikke for en politisk karriere. Men han var aktiv som medlem av [[Studentersamfunet]], og i 1893 ble han styremedlem der. Han var også med i [[Studentersangforeningen]] og [[Studentens teater]]. | Han deltok i liten grad i foreningslivet, og interesserte seg ikke for en politisk karriere. Men han var aktiv som medlem av [[Studentersamfunet]], og i 1893 ble han styremedlem der. Han var også med i [[Studentersangforeningen]] og [[Studentens teater]]. | ||