Skribenter
434
redigeringer
+bilde
m (→Liv og virke) |
(+bilde) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Haakon Lie var sønn av brannmann Andreas Lie (1870-1942) og Karen Halvorsdatter Gundersrud (1871-1952). Han ble gift første gang i 1929 med Ragnhild Halvorsen (1905-1991), ekteskapet oppløst i 1951, deretter i 1952 med sosialøkonom Minnie Dockterman ( | {{thumb|Minnie Dockterman og Haakon Lie - 1952.jpeg|Haakon Lie sammen med sin andre kone [[Minnie Dockterman]] (1952).}} | ||
Haakon Lie var sønn av brannmann Andreas Lie (1870-1942) og Karen Halvorsdatter Gundersrud (1871-1952). Han ble gift første gang i 1929 med Ragnhild Halvorsen (1905-1991), ekteskapet oppløst i 1951, deretter i 1952 med sosialøkonom [[Minnie Dockterman]] (1912–1999). | |||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb|Oslo Pans vei 6 230202.jpg|Her i [[Pans vei (Oslo)|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)|Ulvøya]] i Oslo bodde Haakon Lie | {{thumb|Oslo Pans vei 6 230202.jpg|Her i [[Pans vei (Oslo)|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)|Ulvøya]] i Oslo bodde Haakon Lie i en årrekke, fram til sin død.|Leif-Harald Ruud (2023)}} | ||
Haakon Lie vokste opp i Kristiania. Faren hadde bakgrunn som skogsarbeider og | Haakon Lie vokste opp i Kristiania. Faren hadde bakgrunn som gardbruker i Spydeberg. Moren kom fra en skogsarbeider- og småbrukerfamilie i [[Solør]]. I 1925 tok han [[examen artium]] på [[Aars og Voss skole]]. Han begynte å studere jus, men hoppet raskt av, og ble istedet skogsarbeider. I 1927 tok han [[Statens skogskole]] på [[Kongsberg]]. | ||
Etter å ha blitt rammet av [[tuberkulose]] sluttet Lie som skogsarbeider, og han ble i 1929 ansatt som sekretær med ansvar for opplysningsarbeidet i [[Arbeiderpartiet]]. Han hadde allerede som 16-åring blitt medlem av [[Oslo Arbeidersamfunn|Kristiania Arbeidersamfunn]], og kom raskt med i kretsen rundt [[Martin Tranmæl]], sammen med blant andre [[Einar Gerhardsen]]. | Etter å ha blitt rammet av [[tuberkulose]] sluttet Lie som skogsarbeider, og han ble i 1929 ansatt som sekretær med ansvar for opplysningsarbeidet i [[Arbeiderpartiet]]. Han hadde allerede som 16-åring blitt medlem av [[Oslo Arbeidersamfunn|Kristiania Arbeidersamfunn]], og kom raskt med i kretsen rundt [[Martin Tranmæl]], sammen med blant andre [[Einar Gerhardsen]]. | ||
| Linje 21: | Linje 22: | ||
Haakon Lie var omstridt, blant annet på grunn av sitt syn på utenrikspolitikken og for sin harde kritikk av meningsmotstandere. På Arbeiderpartiets landsmøte i 1967 stemte en tredel av delegatene stemte blankt da han skulle gjenvelges som partisekretær. Han kom i åpen konflikt med [[Einar Gerhardsen]], og stilte ikke til gjenvalg i 1969. Han ble da politisk pensjonist, og i 1970 ble han ansatt som sekretær i Europabevegelsen. Senere utga han flere politiske memoarer, og han deltok i den offentlige debatten også etter at han hadde fylt 100 år. | Haakon Lie var omstridt, blant annet på grunn av sitt syn på utenrikspolitikken og for sin harde kritikk av meningsmotstandere. På Arbeiderpartiets landsmøte i 1967 stemte en tredel av delegatene stemte blankt da han skulle gjenvelges som partisekretær. Han kom i åpen konflikt med [[Einar Gerhardsen]], og stilte ikke til gjenvalg i 1969. Han ble da politisk pensjonist, og i 1970 ble han ansatt som sekretær i Europabevegelsen. Senere utga han flere politiske memoarer, og han deltok i den offentlige debatten også etter at han hadde fylt 100 år. | ||
Haakon Lie bodde i en årrekke, fra slutten av 1950-tallet og fram til sin død, i [[Pans vei (Oslo)|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)|Ulvøya]] i Oslo, i en enebolig tegnet av arkitekt [[Knut Knutsen (1903–1969)|Knut Knutsen]]. Blant de nærmeste naboene var Ap-politikeren [[Aase Lionæs]]. | Haakon Lie bodde i en årrekke, fra slutten av 1950-tallet og fram til sin død, i [[Pans vei (Oslo)|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)|Ulvøya]] i Oslo, i en enebolig tegnet for ham av arkitekt [[Knut Knutsen (1903–1969)|Knut Knutsen]]. Blant de nærmeste naboene, i nr. 8, var Ap-politikeren [[Aase Lionæs]] (samme arkitekt). | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 28: | Linje 29: | ||
{{sitat|Med Haakon Lie er den siste av arbeiderbevegelsens store ledere fra de første etterkrigstiårene gått bort. Knapt noen politiker som hverken var stortingsrepresentant eller statsråd, har hatt så stor innflytelse over samfunnsutviklingen i Norge som Haakon Lie. Fra sin base på Youngstorget som Arbeiderpartiets mektige sekretær i 24 år, var han ikke bare en avgjørende strateg bak valgseierne som la grunnlaget for at partiet i 1940- og 50-årene ble et politisk kraftsentrum uten sidestykke. Han bidro også vesentlig til at Arbeiderpartiet, og dermed også Norge, knyttet seg til det atlantiske fellesskapet gjennom Nato fra alliansen ble dannet i 1949. ... Den kontroversielle politiske kjempen, som i sin velmaktstid var en varm forsvarer av både USA og Israel, rettet mot slutten av sitt liv skrap kritikk både mot president George W. Bush og den israelske regjeringens politikk overfor palestinerne. Den lengstlevende norske politiker i vår tid var i hele sitt liv mer opptatt av samtid og fremtid enn av fortid.}} | {{sitat|Med Haakon Lie er den siste av arbeiderbevegelsens store ledere fra de første etterkrigstiårene gått bort. Knapt noen politiker som hverken var stortingsrepresentant eller statsråd, har hatt så stor innflytelse over samfunnsutviklingen i Norge som Haakon Lie. Fra sin base på Youngstorget som Arbeiderpartiets mektige sekretær i 24 år, var han ikke bare en avgjørende strateg bak valgseierne som la grunnlaget for at partiet i 1940- og 50-årene ble et politisk kraftsentrum uten sidestykke. Han bidro også vesentlig til at Arbeiderpartiet, og dermed også Norge, knyttet seg til det atlantiske fellesskapet gjennom Nato fra alliansen ble dannet i 1949. ... Den kontroversielle politiske kjempen, som i sin velmaktstid var en varm forsvarer av både USA og Israel, rettet mot slutten av sitt liv skrap kritikk både mot president George W. Bush og den israelske regjeringens politikk overfor palestinerne. Den lengstlevende norske politiker i vår tid var i hele sitt liv mer opptatt av samtid og fremtid enn av fortid.}} | ||
Haakon Lie er gravlagt på [[Nøtterøy kirkegård]] sammen med sin andre kone, Minnie. Valg av gravsted skyldes nærheten til deres datter, Karen Lie, som er bosatt på Nøtterøy. | Haakon Lie er gravlagt på [[Nøtterøy kirkegård]] sammen med sin andre kone, [[Minnie Dockterman|Minnie]]. Valg av gravsted skyldes nærheten til deres datter, Karen Lie, som er bosatt på Nøtterøy. | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||