322 840
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Han sto bak et betydelig antall publikasjoner. Flere av dem er fortsatt referanseverk for arkeologer, for eksempel ''Vestlandske graver fra jernalderen'' og ''Nye jernaldersfund fra Vestlandet''. I 1909 ga han ut ei bok sammen med navneforsker og runolog [[Magnus Olsen (runolog)|Magnus Olsen]], og de skulle fortsette sitt samarbeid resten av livet. Et viktig bidrag Shetelig gjorde var analyser av stilutvikling i jernalderen, noe som er et viktig dateringsredskap. Han ble invitert til å holde forelesninger over hele Vest-Europa, og han skrev blant annet et bind av ''Viking Antiqities in Great Britain and Ireland''. Sammen med [[Harry Fett]] redigerte han ''[[Kunst og Kultur]]'' 1910–1927, og sammen med [[Hjalmar Falk]] ga han i 1937 ut boka ''Scandinavian Archaeoloy''. | Han sto bak et betydelig antall publikasjoner. Flere av dem er fortsatt referanseverk for arkeologer, for eksempel ''Vestlandske graver fra jernalderen'' og ''Nye jernaldersfund fra Vestlandet''. I 1909 ga han ut ei bok sammen med navneforsker og runolog [[Magnus Olsen (runolog)|Magnus Olsen]], og de skulle fortsette sitt samarbeid resten av livet. Et viktig bidrag Shetelig gjorde var analyser av stilutvikling i jernalderen, noe som er et viktig dateringsredskap. Han ble invitert til å holde forelesninger over hele Vest-Europa, og han skrev blant annet et bind av ''Viking Antiqities in Great Britain and Ireland''. Sammen med [[Harry Fett]] redigerte han ''[[Kunst og Kultur]]'' 1910–1927, og sammen med [[Hjalmar Falk]] ga han i 1937 ut boka ''Scandinavian Archaeoloy''. | ||
Under andre verdenskrig fortsatte han sitt arbeid, men i 1943 ble han forvist fra Grensesone Vest og måtte reise til Østlandet. Han bosatte seg på [[Vollen (Asker)|Vollen]] i [[Asker kommune|Asker]]. Han ble værende østpå til krigens slutt, og han brukte tida blant annet til å skrive ''Norske museers historie''. En forklaring som er gitt på at han ble forvist var at han hadde endra etternavnet fra den opprinnelige tyske formen Schetelig. Om det bare var dette som lå bak er usikkert, men det kan ha vært nok til at en iherdig tysker fikk ham i søkelyset. | Under andre verdenskrig fortsatte han sitt arbeid, men i 1943 ble han forvist fra Grensesone Vest og måtte reise til Østlandet. Han bosatte seg på [[Vollen (Asker)|Vollen]] i [[Asker kommune|Asker]]. Han ble værende østpå til krigens slutt, og han brukte tida blant annet til å skrive ''Norske museers historie''. En forklaring som er gitt på at han ble forvist var at han hadde endra etternavnet fra den opprinnelige tyske formen Schetelig. Om det bare var dette som lå bak er usikkert, men det kan ha vært nok til at en iherdig tysker fikk ham i søkelyset. Da krigen var over reiste han raskt tilbake til Bergen og gjenopptok sitt virke ved Bergens Museum. I tida rett etter fredsslutninga var det nok en del som fikk et sjokk da det sto at Haakon Sheteligs mordere skulle for retten – i september 1945 var det flere aviser som skrev dette, men det viste seg å dreie seg om drapet på advokat [[Kaare Schetelig (1907–1944)|Kaare Schetelig]] som ble likvidert av [[Gestapo|Gestapo-agenter]].<ref>Se f.eks. «Advokat Scheteligs mordere» i ''Verdens Gang'' 1945-09-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19450907_1_66_1}}.</ref> | ||
Shetelig var en av grunnleggerne av [[Norsk Arkeologisk Selskap]], og han var visepreses der 1945–1949. Han hadde også en rekke andre verv, blant annet som formann i Bergensavdelinga av [[Fortidsminneforeningen]] 1907–1917, sektretær i [[Det nyttige Selskab]] 1917–1942, styremedlem ved [[Vestlandske Kunstindustrimuseum]] 1919–1933 samt formann i tilsynsutvalget for [[Bergens Billedgalleri]] og [[Rasmus Meyers Samlinger]] 1915–1949. Han engasjerte seg også i lokalpolitikken, og satt i Bergen bystyre i ti perioder, fra 1935 til 1945. | Shetelig var en av grunnleggerne av [[Norsk Arkeologisk Selskap]], og han var visepreses der 1945–1949. Han hadde også en rekke andre verv, blant annet som formann i Bergensavdelinga av [[Fortidsminneforeningen]] 1907–1917, sektretær i [[Det nyttige Selskab]] 1917–1942, styremedlem ved [[Vestlandske Kunstindustrimuseum]] 1919–1933 samt formann i tilsynsutvalget for [[Bergens Billedgalleri]] og [[Rasmus Meyers Samlinger]] 1915–1949. Han engasjerte seg også i lokalpolitikken, og satt i Bergen bystyre i ti perioder, fra 1935 til 1945. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
I 1989 fikk plassen ved [[Historisk museum (Bergen)|Historisk museum]] og [[Universitetsbiblioteket i Bergen]] navnet [[Haakon Sheteligs plass]]. | I 1989 fikk plassen ved [[Historisk museum (Bergen)|Historisk museum]] og [[Universitetsbiblioteket i Bergen]] navnet [[Haakon Sheteligs plass]]. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||