Haakon Shetelig (1877–1955)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Haakon Shetelig.
Foto: Ukjent (omkr. 1940).

Haakon Shetelig (født 25. juni 1877 i Kristiania, død 22. juli 1955 i Bergen) var arkeolog og museumsmann. Som professor, og en periode også direktør, ved Bergens Museum ble han en av våre fremste forskere innen kunst fra vikingtida og tidlig middelalder.

Slekt og familie

Han var sønn av skipsreder Harald Fredrik Schetelig (1846–1918) og Magnhild Pedersen (1850–1920). Fram til farens død skrev han sitt etternavn Schetelig, men han fikk så endra det til formen Shetelig i 1918. Han var bror av Jakob Shetelig.

Den 8. oktober 1906 ble han gift med Frida Grieg. Hun var datter av skipsmegler og konsul Joachim Grieg og Henriette Juliane Lemkuhl. De ble foreldre til forfatter Kari Shetelig Hovland (1916–2006) og Helene Grieg Shetelig (f. 1920).

Liv og virke

Han vokste opp i Kristiania, der han i 1895 avla examen artiumAars og Voss' skole. Fra 1896 til 1898 var han huslærer hos Nicolai Benjamin AallNes jernverk. Deretter begynte han å studere klassisk språk og norrøn filologi ved Det kgl. Frederiks Universitet i Kristiania. I folketellinga 1900 finner vi ham som stud.philol., bosatt med foreldrene i Pilestredet 81.

Han ble raskt interessert i nordisk arkeologi og runeforskning. Shetelig rakk ikke å ta avsluttende eksamen før han fikk tilbud om en stilling som konservator og bestyrer ved historisk-antikvarisk avdeling ved Bergens Museum. Der tiltrådte han i 1901 som konservator av første klasse, mens Kristofer Visted fikk jobben som konservator av andre klasse. I 1907 disputerte han til doktorgraden med avhandlinga The Cruciform Brooches of Norway. I 1914 ble han professor der, og fra 1938 til 1942 var han museumsdirektør.

Da han begynte å jobbe på Bergens Museum i 1901 var det få ansatte der, og han måtte gjøre det meste selv. Med fredningsloven av 1905 ble museet definert som landsdelsmuseum for Vestlandet, og dermed fikk han også ansvaret for et stort antall inspeksjonsreiser og utgravninger. Samlingene vokste i takt med økninga i antall utgravninger, og museumslokalene ble raskt for små. Shetelig var primus motor i arbeidet med få en ny museumsbygningen, og den sto klar i 1926.

Den første utgravninga han var involvert i ved Bergens Museum var ved en steinalderboplassBømlo. Der fortsatte han å jobbe helt til 1940, med noen avbrudd underveis. Et annet tidlig prosjekt var utgravninva av helleren Ruskeneset utafor Bergen 1914–1915. Dette var en boplass som ble brukt fra steinalderen og inn i bronsealderen. Denne utgravninga fikk en betydning ut over funnene som ble gjort, for her starta Shetelig opp et samarbeid mellom arkeologer, zoologer og botanikere ved Bergens Museum. Institusjonen ble dermed en pionér innen tverfaglig samarbeid.

Sheteligs oversikt over norsk steinalder kom ut i 1922, og var standardverket om perioden fram til 1945. Samtidig var det jernalderen som var han fremste interessefelt. Han var med som Gabriel Gustadsons nærmeste medarbeider under utgravninga av Oseberghaugen i 1904, og jobba senere mye med funnene derfra. Sammen med Anton Wilhelm Brøgger sto han for den endelige publikasjonen fra utgravninga. De originale utgravningsrapportene, forfatta av Gustafson og Shetelig, har blitt en del av Norges dokumentarv. Sheteligs arbeid med Osebergskipet og Gokstadskipet la grunnen for senere forskning på norrøne fartøy. Han tok senere for seg også andre båtfunn, som Tuneskipet og Kvalsundbåten. På Ævestad i utførte han i 1907 den første vitenskapelige undersøkelsen av hustufter fra eldre jernalder i Norge. Han tok også for seg stavkirkene, og var i 1909 den som innførte begrepet Urnesstilen.

Han sto bak et betydelig antall publikasjoner. Flere av dem er fortsatt referanseverk for arkeologer, for eksempel Vestlandske graver fra jernalderen og Nye jernaldersfund fra Vestlandet. I 1909 ga han ut ei bok sammen med navneforsker og runolog Magnus Olsen, og de skulle fortsette sitt samarbeid resten av livet. Et viktig bidrag Shetelig gjorde var analyser av stilutvikling i jernalderen, noe som er et viktig dateringsredskap. Han ble invitert til å holde forelesninger over hele Vest-Europa, og han skrev blant annet et bind av Viking Antiqities in Great Britain and Ireland. Sammen med Harry Fett redigerte han Kunst og Kultur 1910–1927, og sammen med Hjalmar Falk ga han i 1937 ut boka Scandinavian Archaeoloy.

Under andre verdenskrig fortsatte han sitt arbeid, men i 1943 ble han forvist fra Grensesone Vest og måtte reise til Østlandet. Han bosatte seg på Vollen i Asker. Han ble værende østpå til krigens slutt, og han brukte tida blant annet til å skrive Norske museers historie. En forklaring som er gitt på at han ble forvist var at han hadde endra etternavnet fra den opprinnelige tyske formen Schetelig. Om det bare var dette som lå bak er usikkert, men det kan ha vært nok til at en iherdig tysker fikk ham i søkelyset. Da krigen var over reiste han raskt tilbake til Bergen og gjenopptok sitt virke ved Bergens Museum. I tida rett etter fredsslutninga var det nok en del som fikk et sjokk da det sto at Haakon Sheteligs mordere skulle for retten – i september 1945 var det flere aviser som skrev dette, men det viste seg å dreie seg om drapet på advokat Kaare Schetelig som ble likvidert av Gestapo-agenter.[1]

Shetelig var en av grunnleggerne av Norsk Arkeologisk Selskap, og han var visepreses der 1945–1949. Han hadde også en rekke andre verv, blant annet som formann i Bergensavdelinga av Fortidsminneforeningen 1907–1917, sektretær i Det nyttige Selskab 1917–1942, styremedlem ved Vestlandske Kunstindustrimuseum 1919–1933 samt formann i tilsynsutvalget for Bergens Billedgalleri og Rasmus Meyers Samlinger 1915–1949. Han engasjerte seg også i lokalpolitikken, og satt i Bergen bystyre i ti perioder, fra 1935 til 1945.

Han var også medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab. I 1946 ble han kommandør av St. Olavs Orden, og han fikk også flere utenlanske ordener og utmerkelser.

I 1989 fikk plassen ved Historisk museum og Universitetsbiblioteket i Bergen navnet Haakon Sheteligs plass. Også Haakon Sheteligs gate i Stavanger er oppkalt etter ham.

Referanser

  1. Se f.eks. «Advokat Scheteligs mordere» i Verdens Gang 1945-09-07. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder