322 969
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Han vokste opp i Kristiania, der han i 1895 avla [[examen artium]] på [[Aars og Voss' skole]]. Fra 1896 til 1898 var han huslærer hos [[Nicolai Benjamin Aall (1853–1919)|Nicolai Benjamin Aall]] på [[Nes jernverk]]. Deretter begynte han å studere klassisk språk og norrøn filologi ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania. I [[folketellinga 1900]] finner vi ham som stud.philol., bosatt med foreldrene i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 81. | Han vokste opp i Kristiania, der han i 1895 avla [[examen artium]] på [[Aars og Voss' skole]]. Fra 1896 til 1898 var han huslærer hos [[Nicolai Benjamin Aall (1853–1919)|Nicolai Benjamin Aall]] på [[Nes jernverk]]. Deretter begynte han å studere klassisk språk og norrøn filologi ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania. I [[folketellinga 1900]] finner vi ham som stud.philol., bosatt med foreldrene i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 81. | ||
Han ble raskt interessert i nordisk arkeologi og runeforskning. Shetelig rakk ikke å ta avsluttende eksamen før han fikk tilbud om en stilling som konservator og bestyrer ved historisk-antikvarisk avdeling ved Bergens Museum. Der tiltrådte han i 1901. I 1907 disputerte han til doktorgraden med avhandlinga ''The Cruciform Brooches of Norway''. I 1914 ble han professor der, og fra 1938 til 1942 var han museumsdirektør. | Han ble raskt interessert i nordisk arkeologi og runeforskning. Shetelig rakk ikke å ta avsluttende eksamen før han fikk tilbud om en stilling som konservator og bestyrer ved historisk-antikvarisk avdeling ved Bergens Museum. Der tiltrådte han i 1901 som konservator av første klasse, mens [[Kristofer Visted]] fikk jobben som konservator av andre klasse. I 1907 disputerte han til doktorgraden med avhandlinga ''The Cruciform Brooches of Norway''. I 1914 ble han professor der, og fra 1938 til 1942 var han museumsdirektør. | ||
Da han begynte å jobbe på Bergens Museum i 1901 var det få ansatte der, og han måtte gjøre det meste selv. Med [[fredningsloven av 1905]] ble museet definert som landsdelsmuseum for [[Vestlandet]], og dermed fikk han også ansvaret for et stort antall inspeksjonsreiser og utgravninger. Samlingene vokste i takt med økninga i antall utgravninger, og museumslokalene ble raskt for små. Shetelig var primus motor i arbeidet med få en ny museumsbygningen, og den sto klar i 1926. | Da han begynte å jobbe på Bergens Museum i 1901 var det få ansatte der, og han måtte gjøre det meste selv. Med [[fredningsloven av 1905]] ble museet definert som landsdelsmuseum for [[Vestlandet]], og dermed fikk han også ansvaret for et stort antall inspeksjonsreiser og utgravninger. Samlingene vokste i takt med økninga i antall utgravninger, og museumslokalene ble raskt for små. Shetelig var primus motor i arbeidet med få en ny museumsbygningen, og den sto klar i 1926. | ||