Hageby
En hageby er et boligområde sammensatt av lave hus med hager, anlagt slik at man strøket blir mest mulig selvstendig ved at behovene for butikker og tjenester besørges i nærområdet og med innbyggertall begrensa oppad til omkring 30 000. Når de vokste ut over dette skulle det grunnlegges nye hagebyer som drabanter til den opprinnelige. Det var den britiske byutviklingsteoretikeren Ebenezer Howard som lanserte begrepet garden city i to bøker utgitt i 1898 og 1902. Letchworth Garden City i Hertfordshire, nord for London, ble i 1903 den første hagebyen som ble anlagt etter Howards konsept.
Hagebyidéen fenget i en tid hvor industrialiseringa hadde ført til voldsom fortetting og forslumming, med dårlig levestandard og helseproblemer for innbyggerne. I Norge prøvde man først ut konseptet i 1910–1911, da Arctanderbyen ble anlagt. Siden fulgte en rekke hagebyer i Oslo, fram til Ulsrud hageby ble grunnlagt som den siste i 1945. De norske hagebyene ble aldri mer enn boligstrøk inspirert av de engelske hagebyene; de ble aldri selvstendige strøk og vokste heller ikke slik at det kom avleggere i form av nye hagebyer som drabanter til de opprinnelige.
Konseptet ble heller ikke i andre land fullført i så stor grad som Howard hadde sett for seg. Det viste seg å være helt umulig å styre utviklinga i så sterkt grad som man måtte gjort for å lykkes med å skape en hageby etter hans mønster. Likevel tilførte hagebyene viktige elementer til senere byplanlegging, ikke minst kunnskap om viktigheten ved å innlemme åpne rom og grøntarealer i drabantbyene.
Se også
Galleri
Motiv fra Letchworth Garden City i England, den første hagebyen anlagt etter Ebenezer Howards konsept.Foto: Stig Rune Pedersen (2019)
Kilder
- Hageby i Store norske leksikon
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.