Hagen (Bykle gnr 3/5): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
(Ny side: {{Infoboks gard | målform = nn | bgfarge = | navn = Hagen | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | ryddet = | utskilt...)
 
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Hagen
| navn          = Hagen
| bilde        =  
| bilde        = Berdalen 17.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Hagen 18.7.1965. {{byline|Fjellanger-Widerøe}}
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 12: Linje 12:
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 3
| gnr          = 3
| bnr          =  
| bnr          = 5
| areal        =  
| areal        =  
| bruk          =  
| bruk          =  
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
<onlyinclude>{{thumb|Berdalen 18.jpg|I dag er Hagen så tilgrodd med skog, at det er vrangt å få eit brukeleg bilete av tunet. I staden set me difor inn eit utsyn frå Hagen mot Vatnedalsdammen. Taka i Hagen er såvidt synlege i underkant av biletet. |Aanund Olsnes|2005}}
'''[[Hagen (Bykle gnr 3/5)|Hagen]]''', som er det neste i rudningsrekkja i [[Berdalen (Bykle gnr 3)|Berdalen]] etter [[Der uppe (Bykle gnr 3/4)|Der uppe]] og [[Der nede (Bykle gnr 3/1)|Der nede]], er den nedarste eininga. Når ein har køyrt opp bakkane frå Berdalsbru er altså tunet her det fyrste ein kjem til. Opphavleg var bruket [[husmannsplass]] under Der uppe, men det vart tidleg sjølveigarbruk.  
'''[[Hagen (Bykle gnr 3/5)|Hagen]]''', som er det neste i rudningsrekkja i [[Berdalen (Bykle gnr 3)|Berdalen]] etter [[Der uppe (Bykle gnr 3/4)|Der uppe]] og [[Der nede (Bykle gnr 3/1)|Der nede]], er den nedarste eininga. Når ein har køyrt opp bakkane frå Berdalsbru er altså tunet her det fyrste ein kjem til. Opphavleg var bruket [[husmannsplass]] under Der uppe, men det vart tidleg sjølveigarbruk.  


Bruksnamnet er det gamalnorske ''hagi'', m, i tydinga «Jordstykke som er udlagt til Havnegang eller Græsgang for Feet» (Fritzner, J.: ''Ordbog over det gamle norske Sprog'', I, 1886, 689a). Olav Haslemo (h.oppgv. norsk 1968, 171) peikar på at ordet ikkje er vanleg i denne tydinga i målføret, og dette meiner me er eigna til å styrke ein tanke om at namnet ikkje er særleg gamalt, og berre vart hangande ved bruket etter at ein [[Røldal|røldøl]] som skreiv seg med etternamnet Hagen flutte hit i 1837. Me kjem attende til den mannen, men fyrst lyt me sjå på ei rekkje med eldre oppsitjarar.  
Bruksnamnet er det gamalnorske ''hagi'', m, i tydinga «Jordstykke som er udlagt til Havnegang eller Græsgang for Feet» (Fritzner, J.: ''Ordbog over det gamle norske Sprog'', I, 1886, 689a). Olav Haslemo (h.oppgv. norsk 1968, 171) peikar på at ordet ikkje er vanleg i denne tydinga i målføret, og dette meiner me er eigna til å styrke ein tanke om at namnet ikkje er særleg gamalt, og berre vart hangande ved bruket etter at ein [[Røldal|røldøl]] som skreiv seg med etternamnet Hagen flutte hit i 1837. Me kjem attende til den mannen, men fyrst lyt me sjå på ei rekkje med eldre oppsitjarar.  


Dei fyrste me kan vita budde her er Søren Aslaksson Mosdøl og Gunhild, andre kona hans, og desse meiner me kom hit kring 1750. Søren hadde vore [[foddog]]smann i [[Evre Mosdøl (Bykle gnr 13/3)|Mosdøl]], bnr 3, då han vart enkemann i 1744. Men då han noko seinare gifte seg omatt med Gunhild, vart det til at dei flutte hit, og vart husmannsfolk. Nokre år etter dette att, kring 1760, flutte dottera Gunvor og Svenke Alvsson, mannen hennes, i hop med Søren og Gunhild. Søren er nøyare omtala i bolken om Mosdøl, men dottera og familien hennes set me opp her.  
Dei fyrste me kan vita budde her er Søren Aslaksson Mosdøl og Gunhild, andre kona hans, og desse meiner me kom hit kring 1750. Søren hadde vore [[foddog]]smann i [[Evre Mosdøl (Bykle gnr 13/3)|Mosdøl]], bnr 3, då han vart enkemann i 1744. Men då han noko seinare gifte seg omatt med Gunhild, vart det til at dei flutte hit, og vart husmannsfolk. Nokre år etter dette att, kring 1760, flutte dottera Gunvor og Svenke Alvsson, mannen hennes, i hop med Søren og Gunhild.</onlyinclude> Søren er nøyare omtala i bolken om Mosdøl, men dottera og familien hennes set me opp her.  
   
   
'''Gunvor Sørensdtr. Mosdøl''', f 1727, d etter 1774  
* '''Gunvor Sørensdtr. Mosdøl''', f 1727, d etter 1774  
: g 1754 m Svenke Alvsson Breive, n 1754, d 1774. Born:  
: g 1754 m Svenke Alvsson Breive, n 1754, d 1774. Born:  
:* Gunhild, f 1755, sjå nedanfor  
:* Gunhild, f 1755, sjå nedanfor  
Linje 48: Linje 49:
Me finn heller ikkje nokon Tarjei i Bykle eller Valle, som me kan få til å høve som far åt Gunstein, og det ligg då nærast å tenkje at han har vore innflutt frå ei anna bygd. I den lei peikar det vel også at dei to eldste borna ikkje tykkjest vera døypte i Bykle eller Valle, og sameleis dei namna Gunstein sette på to av sønene sine, Vrål og Bendik heitte dei. Dette er sjeldne namn i Setesdal, men vanlegare sume stader i [[Telemark]], såleis [[Kviteseid]], [[Fyresdal]], [[Mo kommune (Telemark)|Mo kommune]] og [[Skafså]], så utan at me veit meir om det, kan me vel gjeta på at Gunstein kanskje kom frå ei av desse bygdene.  
Me finn heller ikkje nokon Tarjei i Bykle eller Valle, som me kan få til å høve som far åt Gunstein, og det ligg då nærast å tenkje at han har vore innflutt frå ei anna bygd. I den lei peikar det vel også at dei to eldste borna ikkje tykkjest vera døypte i Bykle eller Valle, og sameleis dei namna Gunstein sette på to av sønene sine, Vrål og Bendik heitte dei. Dette er sjeldne namn i Setesdal, men vanlegare sume stader i [[Telemark]], såleis [[Kviteseid]], [[Fyresdal]], [[Mo kommune (Telemark)|Mo kommune]] og [[Skafså]], så utan at me veit meir om det, kan me vel gjeta på at Gunstein kanskje kom frå ei av desse bygdene.  
   
   
'''Gunstein Tarjeisson''', f ca. 1698, d 1784  
* '''Gunstein Tarjeisson''', f ca. 1698, d 1784  
: g m Birgit Olavsdtr., f 1704, d 1791. Born:  
: g m Birgit Olavsdtr., f 1704, d 1791. Born:  
:* Gro, f ca 1733, g 1761 m Arne Åsmundsson Berdalen, sjå Berdalen [[Der uppe (Bykle gnr 3/4)|Der uppe]]
:* Gro, f ca 1733, g 1761 m Arne Åsmundsson Berdalen, sjå Berdalen [[Der uppe (Bykle gnr 3/4)|Der uppe]]
Linje 61: Linje 62:
Heller ikkje Birgit Olavsdotter, kona åt Gunstein, tykkjest ha vore frå Bykle. Om ein torer byggje på namna åt nest eldste son og nest eldste dotter, kunne ho kanskje vore dotter åt Olav Bjørgulvsson og kona Kristi Vrålsdotter, som budde på [[Øvre Nordskog (Kviteseid)|Øvre Nordskog]] i Kviteseid (jfr. ''Kviteseid bygdesoge'' I, 1956, 425), men dette er gjeting.  
Heller ikkje Birgit Olavsdotter, kona åt Gunstein, tykkjest ha vore frå Bykle. Om ein torer byggje på namna åt nest eldste son og nest eldste dotter, kunne ho kanskje vore dotter åt Olav Bjørgulvsson og kona Kristi Vrålsdotter, som budde på [[Øvre Nordskog (Kviteseid)|Øvre Nordskog]] i Kviteseid (jfr. ''Kviteseid bygdesoge'' I, 1956, 425), men dette er gjeting.  


Etter det me kan lesa i ei «Reisehaandbog over Sætersdalen, Mandalsdalen og Tovdal», som vart skrive av August Abrahamsen, formannen i [[Kristiansand og Oplands Turistforening]]  
Etter det me kan lesa i ei «Reisehaandbog over Sætersdalen, Mandalsdalen og Tovdal», som vart skrive av August Abrahamson, formannen i [[Kristiansand og Oplands Turistforening]]  
(Kristiansand 1901, 234f), skal fleire av karane i Berdalen på 1700-talet ha vore kjemper.  
(Kristiansand 1901, 234f), skal fleire av karane i Berdalen på 1700-talet ha vore kjemper.  
   
   
{{sitat|[...] af [disse kjæmper] vare Vraal og Bendik de farligste; thi de vare «Frikarle», hvor de kom og gik. I et bryllup paa Aamli i Valle jog de ud alle Bryllupsgjæsterne, og truede med at kaste «Storbordet» efter den, der vovede at vise sig i Stuedøren. Naar Bendik angreb nogen, pleiede han altid at sige: «Slike kara sko me gjøime ti' jole». Men selv blev han «gjøimt ti' Jole», idet han omkom i Berdalsheien paa hjemveien fra Telemarken, hvor han havde hentet «Jolebrænnvein».}}
{{sitat|[...] af [disse kjæmper] vare Vraal og Bendik de farligste; thi de vare «Frikarle», hvor de kom og gik. I et bryllup paa Aamli i Valle jog de ud alle Bryllupsgjæsterne, og truede med at kaste «Storbordet» efter den, der vovede at vise sig i Stuedøren. Naar Bendik angreb nogen, pleiede han altid at sige: «Slike kara sko me gjøime ti' jole». Men selv blev han «gjøimt ti' Jole», idet han omkom i Berdalsheien paa hjemveien fra Telemarken, hvor han havde hentet «Jolebrænnvein».}}
   
   
Ovanståande er slikt som Abrahamsen har fått seg fortalt på reisa si oppetter dalen, så det var vel livande tradisjon i slutten av 1800-åra. Men hadde det vore rett at Bendik omkom i heia på tur frå Telemark til Berdalen med jolebrennevin, burde dødsfallet hans vore såleis omtala i kyrkjeboka, og det er det ikkje, så kanskje har forfattaren misteke Bendik for ein annan kjempekar, som me snart kjem til.  
Ovanståande er slikt som Abrahamson har fått seg fortalt på reisa si oppetter dalen, så det var vel livande tradisjon i slutten av 1800-åra. Men hadde det vore rett at Bendik omkom i heia på tur frå Telemark til Berdalen med jolebrennevin, burde dødsfallet hans vore såleis omtala i kyrkjeboka, og det er det ikkje, så kanskje har forfattaren misteke Bendik for ein annan kjempekar, som me snart kjem til.  


I 1771 ville Gunstein og Birgit gjeva seg i [[foddog]] til Vrål, og gav opp buet sitt til friviljug skifte. Det dei åtte var lausøyre for 58 riksdalar, og brukeleg pant for 185 dalar i 2 skinn i Berdalen.  
I 1771 ville Gunstein og Birgit gjeva seg i [[foddog]] til Vrål, og gav opp buet sitt til friviljug skifte. Det dei åtte var lausøyre for 58 riksdalar, og brukeleg pant for 185 dalar i 2 skinn i Berdalen.  
Linje 75: Linje 76:
På den skisserte bakgrunnen vart han inntil vidare buande på Hovden, men eit par år seinare kom han nok til semje med faren. Iallfall ser me at han flutte hit og overtok.  
På den skisserte bakgrunnen vart han inntil vidare buande på Hovden, men eit par år seinare kom han nok til semje med faren. Iallfall ser me at han flutte hit og overtok.  
   
   
'''Vrål Gunsteinsson Berdalen''', f 1738, d 1803  
* '''Vrål Gunsteinsson Berdalen''', f 1738, d 1803  
: g 1767 m Hæge Salmundsdtr. Breive, f 1735, d 1806. Born:  
: g 1767 m Hæge Salmundsdtr. Breive, f 1735, d 1806. Born:  
:* Birgit, f 1768, d 1787  
:* Birgit, f 1768, d 1787  
Linje 93: Linje 94:
Gunvor, dotter åt Vrål, og mannen hennes, tykkjest ha budd hjå foreldra hennes fyrste bilet etter giftarmålet. Sidan vart dei ei stund bruksfolk i Systog Stavenes, men mannen vart omtala med adresse Berdalen då han vart gravlagd, og me set dei opp på denne staden. Det var ho som hadde heime her, men av framstillingstekniske grunnar set me likevel opp han fyrst i familieoversynet:  
Gunvor, dotter åt Vrål, og mannen hennes, tykkjest ha budd hjå foreldra hennes fyrste bilet etter giftarmålet. Sidan vart dei ei stund bruksfolk i Systog Stavenes, men mannen vart omtala med adresse Berdalen då han vart gravlagd, og me set dei opp på denne staden. Det var ho som hadde heime her, men av framstillingstekniske grunnar set me likevel opp han fyrst i familieoversynet:  
   
   
'''Knut Hakesson''', f 1766, d 1799  
* '''Knut Hakesson''', f 1766, d 1799  
: g 1. 1791 m Anne Såvesdtr. Kvålen, f 1770, d 1793. Born:  
: g 1. 1791 m Anne Såvesdtr. Kvålen, f 1770, d 1793. Born:  
:* Såve, f 1793, g 1821 m Ingebjørg Jonsdtr. Breive, sjå nedanfor  
:* Såve, f 1793, g 1821 m Ingebjørg Jonsdtr. Breive, sjå nedanfor  
Linje 114: Linje 115:
Knut døydde omlag som han livde. Det var nest fyre jol 1799 at han reiste frå Stavenes til Froland for å hente jolebrennevin, til å bera brennevinet i hadde han endå med seg ei stavkinne, fortel Skar. Så drakk og slost han i Froland om kvelden, og morgonen etter ville han heimetter. Det var så fælt eit uver den morgonen, at dei som var ilag med han åtvara han. Men det brydde han seg ikkje det grann om: «Er eg inkje i Stavenes fyrr dei studrar, må Faen slå av meg båe leggjine», sa han. Men dette var tydelegvis overmot, for han kom berre nesten heim. Nedpå Lundeflatane, midt i løypa mot Stavenes, og ikkje så langt frå heimen, vart det stopp, og der fann ein hjuring frå Utistog att liket hans sumaren etter. Truleg hadde han sett seg til å kvile, sovna, og frose i hel, men leggene var visst like heile.  
Knut døydde omlag som han livde. Det var nest fyre jol 1799 at han reiste frå Stavenes til Froland for å hente jolebrennevin, til å bera brennevinet i hadde han endå med seg ei stavkinne, fortel Skar. Så drakk og slost han i Froland om kvelden, og morgonen etter ville han heimetter. Det var så fælt eit uver den morgonen, at dei som var ilag med han åtvara han. Men det brydde han seg ikkje det grann om: «Er eg inkje i Stavenes fyrr dei studrar, må Faen slå av meg båe leggjine», sa han. Men dette var tydelegvis overmot, for han kom berre nesten heim. Nedpå Lundeflatane, midt i løypa mot Stavenes, og ikkje så langt frå heimen, vart det stopp, og der fann ein hjuring frå Utistog att liket hans sumaren etter. Truleg hadde han sett seg til å kvile, sovna, og frose i hel, men leggene var visst like heile.  


Etter at Knut var borte, vart Torbjørg verande hjå foreldra med den lisle sonen sin ei stund. I folketeljinga frå 1801 finn ein dei såleis oppførde her på bruket. Men seinare, truleg etter at faren døydde i 1803, tok ho barnet med seg, og for or bygda. Kvar ho sidan vanka er i hovudsak ukjent, men Reidar Vollen i Kristiansand har funne fram til at ho døydde i [[Oddernes]] i 1860, og at det då vart halde offentleg skifte etter henne. Av skiftet går det fram at ho hadde hatt tilhald hjå ei enke Grethe Christine Korsmusdotter (!) Fiskå, og at ho hadde lege sjuk der dei siste to åra. Ho åtte litt lausøyre, taksert til vel så 13 speciedalar, og vidare hadde ho hatt til gode 40 speciar hjå Grethe. Men etter at godtgjersle for pleie og opphald var trekt ifrå, var buet vel 12 speciar i minus.  
Etter at Knut var borte, vart Torbjørg verande hjå foreldra med den lisle sonen sin ei stund. I folketeljinga frå 1801 finn ein dei såleis oppførde her på bruket. Men seinare, truleg etter at faren døydde i 1803, tok ho barnet med seg, og for or bygda. Kvar ho sidan vanka er i hovudsak ukjent, men Reidar Vollen i Kristiansand har funne fram til at ho døydde i [[Oddernes kommune|Oddernes]] i 1860, og at det då vart halde offentleg skifte etter henne. Av skiftet går det fram at ho hadde hatt tilhald hjå ei enke Grethe Christine Korsmusdotter (!) Fiskå, og at ho hadde lege sjuk der dei siste to åra. Ho åtte litt lausøyre, taksert til vel så 13 speciedalar, og vidare hadde ho hatt til gode 40 speciar hjå Grethe. Men etter at godtgjersle for pleie og opphald var trekt ifrå, var buet vel 12 speciar i minus.  


Så ikkje var det arv etter henne, og ikkje var det nokon til å erve. Om sonen, Knut Knutsson, vert det fortalt at han «forlod Norge som Sømand for 40 Aar siden, og har man intet hørt om ham eller fra ham siden den Tid.»  
Så ikkje var det arv etter henne, og ikkje var det nokon til å erve. Om sonen, Knut Knutsson, vert det fortalt at han «forlod Norge som Sømand for 40 Aar siden, og har man intet hørt om ham eller fra ham siden den Tid.»  
Linje 129: Linje 130:
{{sitat|«Då avlept'an håvonno al'e av kver stokk'e. Ve'en va ovhar 'e: 'De va som eg hoggji jønn', fortålde Såvi Knutsson». Og Såve var etter tradisjonen mykje til rødar og forteljar. Den tid han arbeidde med Innistog-tunet budde han i Mosdøl. «Folk samla seg der for å høyre med han fortålde», fortalde Jon O. Løyland.}}  
{{sitat|«Då avlept'an håvonno al'e av kver stokk'e. Ve'en va ovhar 'e: 'De va som eg hoggji jønn', fortålde Såvi Knutsson». Og Såve var etter tradisjonen mykje til rødar og forteljar. Den tid han arbeidde med Innistog-tunet budde han i Mosdøl. «Folk samla seg der for å høyre med han fortålde», fortalde Jon O. Løyland.}}  
   
   
'''Såve Knutsson''', f 1792, d 1874  
* '''Såve Knutsson''', f 1792, d 1874  
: g 1821 m Ingebjørg Jonsdtr. Breive, f 1794, d 1873. Born:  
: g 1821 m Ingebjørg Jonsdtr. Breive, f 1794, d 1873. Born:  
:* Anne, f 1822, g 1. 1851 m em Bjørn Jonsson Sigurdsli, Mo, f 1798, d 1856, busett [[Lundtveit (Tokke)|Lundtveit]], Mo, g 2. 1858 m Jørund Jørundsson Juvland, [[Hjartdal]], f 1834, busett [[Slettetveit (Tokke)|Slettetveit]], Mo, til Amerika med 6 born 1866, born:  
:* Anne, f 1822, g 1. 1851 m em Bjørn Jonsson Sigurdsli, Mo, f 1798, d 1856, busett [[Lundtveit (Tokke)|Lundtveit]], Mo, g 2. 1858 m Jørund Jørundsson Juvland, [[Hjartdal]], f 1834, busett [[Slettetveit (Tokke)|Slettetveit]], Mo, til Amerika med 6 born 1866, born:  
Linje 153: Linje 154:
På det punktet slepper me desse innflutte mobyggjane or syne, og vender attende til ætta frå Hagen. Den fyrste me då skal sjå på er Bendik Vrålsson, bror åt den Gunvor som var kona åt halvbror av Såve Knutsson. Også han tykkjest ha halde til her på bruket berre av og til, men me veit ingen annan stad der han meir høyrde heime.  
På det punktet slepper me desse innflutte mobyggjane or syne, og vender attende til ætta frå Hagen. Den fyrste me då skal sjå på er Bendik Vrålsson, bror åt den Gunvor som var kona åt halvbror av Såve Knutsson. Også han tykkjest ha halde til her på bruket berre av og til, men me veit ingen annan stad der han meir høyrde heime.  
   
   
'''Bendik Vrålsson Berdalen''' f 1781, d fyre 1865  
* '''Bendik Vrålsson Berdalen''' f 1781, d fyre 1865  
: g 1818 m Asbjørg Sveinungsdtr. Rui, f 1783, d 1873. Born, iallfall:  
: g 1818 m Asbjørg Sveinungsdtr. Rui, f 1783, d 1873. Born, iallfall:  
:* Hæge, f 1818, d 1818  
:* Hæge, f 1818, d 1818  
Linje 167: Linje 168:
Dei neste me veit om budde her på bruket er Olav Torsteinsson og familien hans. Olav var fødd i Berdalen i 1794, så foreldra hans har nok vore busetar i Der nede det året. Namna deira var Torstein Nilsson og Anne Torbjørnsdotter. Me har omtala dei nærare under [[Ørnefjødd (Bykle gnr 6/5)|Ørnefjødd]], der dei budde i 1801, men på denne staden skal nemnast at Torstein var [[Tinn kommune|tinndøl]], og bror til Nils Nilsson, som me har fortalt meir om i bolkane om Der nede og Bjones, gnr 16, bnr 8. I denne omgangen skal det handle om sonen og familien hans. Me set han opp med etternamn Ørnefjødd, avdi hovudomtalen av foreldra hans står i bolken om den verestaden.  
Dei neste me veit om budde her på bruket er Olav Torsteinsson og familien hans. Olav var fødd i Berdalen i 1794, så foreldra hans har nok vore busetar i Der nede det året. Namna deira var Torstein Nilsson og Anne Torbjørnsdotter. Me har omtala dei nærare under [[Ørnefjødd (Bykle gnr 6/5)|Ørnefjødd]], der dei budde i 1801, men på denne staden skal nemnast at Torstein var [[Tinn kommune|tinndøl]], og bror til Nils Nilsson, som me har fortalt meir om i bolkane om Der nede og Bjones, gnr 16, bnr 8. I denne omgangen skal det handle om sonen og familien hans. Me set han opp med etternamn Ørnefjødd, avdi hovudomtalen av foreldra hans står i bolken om den verestaden.  
   
   
'''Olav Torsteinsson Ørnefjødd''', f 1794, d 1868  
* '''Olav Torsteinsson Ørnefjødd''', f 1794, d 1868  
: g 1816 m Gunvor Olavsdtr. Berdalen, 1796, d [[Stavanger]] 1873. Born:  
: g 1816 m Gunvor Olavsdtr. Berdalen, 1796, d [[Stavanger]] 1873. Born:  
:* Torstein, f 1816, g 1846 m Tone Olavsdtr. Dysje, til [[Stavanger]] 1850, sidan Amerika (?), sjå nedanfor  
:* Torstein, f 1816, g 1846 m Tone Olavsdtr. Dysje, til [[Stavanger]] 1850, sidan Amerika (?), sjå nedanfor  
Linje 218: Linje 219:
Då Olav og Gunvor reiste åt Ljosådalen, selde dei bruket her til eit ektepar som kom flytjande hit frå [[Uppigard Åse (Tokke gnr 15/1)|Uppigard Åse]] i Mosokn, gnr 15, bnr 1.  
Då Olav og Gunvor reiste åt Ljosådalen, selde dei bruket her til eit ektepar som kom flytjande hit frå [[Uppigard Åse (Tokke gnr 15/1)|Uppigard Åse]] i Mosokn, gnr 15, bnr 1.  


'''Knut Olavsson Felland''', f ca 1773, d 1828  
* '''Knut Olavsson Felland''', f ca 1773, d 1828  
: g 2. 1825 m e Torbjørg Jakobsdotter Åse, f 1780, d 1843  
: g 2. 1825 m e Torbjørg Jakobsdotter Åse, f 1780, d 1843  
: Hennes born frå fyrste ekteskap:  
: Hennes born frå fyrste ekteskap:  
Linje 228: Linje 229:
Torbjørg var frå [[Øvre Langelid under Midjås]], og dotter åt Jakob Tarjeisson på den plassen og kona, Ingebjørg Andersdotter, fødd Reini. Den yngste av systrene åt Torbjørg heitte Kjersti, og var gift med Hallvard Ånundsson Vå i Hovden Der uppe (jfr. ''Mosoga'' I, 388).  
Torbjørg var frå [[Øvre Langelid under Midjås]], og dotter åt Jakob Tarjeisson på den plassen og kona, Ingebjørg Andersdotter, fødd Reini. Den yngste av systrene åt Torbjørg heitte Kjersti, og var gift med Hallvard Ånundsson Vå i Hovden Der uppe (jfr. ''Mosoga'' I, 388).  


Då Torbjørg og Knut gifte seg i 1822, var ho enke og han enkemann. Ved giftarmålet vart han kalla Felland, men ut over det er det ikkje kjent kvar han var utstokken, og kva fyrste kona hans heitte veit me heller ikkje. Den fyrste mannen åt Torbjørg var Talleiv Olavsson Underdal på Uppigard Åse, så Knut hadde altså gift seg til det bruket. Ho hadde fleire born enn Olav og Tarjei, men dei hine var døde fyre ho flutte hit. Knut hadde også nokre born frå fyrste ekteskapet sitt, m.a. ein son Olav, fødd ca 1810 og ei dotter Liv, fødd ca 1818. Liksåvel desse tykkjest ha budd i Berdalen ei stund, ettersom dei vert nemnde som busette her i skiftet etter faren.  
Då Torbjørg og Knut gifte seg i 1822, var ho enke og han enkemann. Ved giftarmålet vart han kalla Felland, men ut over det er det ikkje kjent kvar han kom frå, og kva fyrste kona hans heitte veit me heller ikkje. Den fyrste mannen åt Torbjørg var Talleiv Olavsson Underdal på Uppigard Åse, så Knut hadde altså gift seg til det bruket. Ho hadde fleire born enn Olav og Tarjei, men dei hine var døde fyre ho flutte hit. Knut hadde også nokre born frå fyrste ekteskapet sitt, m.a. ein son Olav, fødd ca 1810 og ei dotter Liv, fødd ca 1818. Liksåvel desse tykkjest ha budd i Berdalen ei stund, ettersom dei vert nemnde som busette her i skiftet etter faren.  


Dette skiftet vart halde alt hausten 1828, for Knut kom ut for ei ulukke, og døydde etter berre 4 år i Berdalen. Han «druknede da han vilde ro over Otteraaen, og blev dreven ned i den nedenfor værende stride Strøm. Hans Lig var ikke funden den 9de Juni», står det i kyrkjeboka.  
Dette skiftet vart halde alt hausten 1828, for Knut kom ut for ei ulukke, og døydde etter berre 4 år i Berdalen. Han «druknede da han vilde ro over Otteraaen, og blev dreven ned i den nedenfor værende stride Strøm. Hans Lig var ikke funden den 9de Juni», står det i kyrkjeboka.  
Linje 236: Linje 237:
Trass i desse hendingane vart Torbjørg Jakobsdotter buande i Berdalen livet ut. I 1837 selde ho bruket for 250 speciar og foddog. Kauparen denne venda flutte hit frå Røldal:  
Trass i desse hendingane vart Torbjørg Jakobsdotter buande i Berdalen livet ut. I 1837 selde ho bruket for 250 speciar og foddog. Kauparen denne venda flutte hit frå Røldal:  


'''Helge Olavsson Hagen''', f 1777, d 1854  
* '''Helge Olavsson Hagen''', f 1777, d 1854  
: g 1815 m Margit Hallvardsdtr. Uttun, f 1780, d 1850. Born, iallfall:  
: g 1815 m Margit Hallvardsdtr. Uttun, f 1780, d 1850. Born, iallfall:  
:* Olav, f 1815, seinare lagnad ukj.  
:* Olav, f 1815, seinare lagnad ukj.  
Linje 260: Linje 261:
bjørn Olavsson avhenda i 1898. Nå veit me også at Svein Tveiten kaupte Maurlii av [[Jon Andersen Stannfjell]] i 1896, og me har ikkje sett noko om at Sigbjørn hadde kaupt plassen hjå Svein. Men for at Sigbjørn skulle kunna selje det, som han faktisk gjorde, lyt han nødvendigvis ha vore eigar ei stund.  
bjørn Olavsson avhenda i 1898. Nå veit me også at Svein Tveiten kaupte Maurlii av [[Jon Andersen Stannfjell]] i 1896, og me har ikkje sett noko om at Sigbjørn hadde kaupt plassen hjå Svein. Men for at Sigbjørn skulle kunna selje det, som han faktisk gjorde, lyt han nødvendigvis ha vore eigar ei stund.  


Men i alle høve, frå 1898 hadde Bjerke og Foss eigedomen til 1907, då han gjekk på auksjon til [[Sætersdalen (foretak)|A/S Sætersdalen]]. Sidan var selskapet eigar inntil Salmund Olavson Berdalen frå Bjones under Der nede gjekk til ekspropriasjonssak etter jordlova. Denne saka vann han fram med, og i 1938 fekk han skøyte på bnr 5, Hagen for kr 4500 «på de betingelser som er fastsatt ved skjøn av ankenemnden». Mellom desse vilkåra var at A/S Sætersdalen skulle få behalde ein stor del av utmarka til eigedomen, for i 1939 vart ein parsell kalla Hagegarden, bnr 15, utskilt frå Hagen, med ei landskyld på 46 øre. På denne teigen skulle A/S Sætersdalen eige grunnen, men Salmund ha rett til slått, lauvskog og beite. Det som etter dette var att av bnr 5, med ei landskyld på 10 øre, åtte Salmund fullt ut.  
Men i alle høve, frå 1898 hadde Bjerke og Foss eigedomen til 1907, då han gjekk på auksjon til [[Sætersdalen (foretak)|A/S Sætersdalen]]. Sidan var selskapet eigar inntil Salmund Olavson Berdalen frå Bjones under Der nede gjekk til ekspropriasjonssak etter jordlova. Denne saka vann han fram med, og i 1938 fekk han skøyte på bnr 5, Hagen for kr 4500 «på de betingelser som er fastsatt ved skjøn av ankenemnden».  
 
{{thumb|Berdalen 19.jpg|Stoga i Hagen frå 1947 slik ho såg ut 5.8.2005.|Aanund Olsnes}}
Salmund var son åt Olav Tarjeisson Bjones og andre kona, Gyro Salmundsdotter, fødd Breive.  
Salmund var son åt Olav Tarjeisson Bjones og andre kona, Gyro Salmundsdotter, fødd Breive.  
   
   
'''Salmund Olavson Berdalen''', f 1899, d 1986  
* '''Salmund Olavson Berdalen''', f 1899, d 1986  
: g 1. 1934 m Anne Kristine Olsdtr. f 1894, d 1976, ikkje born.
: g 1. 1934 m Anne Kristine Olsdtr. Breive, f 1894, d 1976, ikkje born.
: g 2. 1979 m e Turid Hallvardsdtr. Breive, f 1906, ikkje born.
: g 2. 1979 m e Turid Hallvardsdtr. Breive, f 1906, ikkje born.
   
   
Anne Kristine var fødd i [[Jeiskeli (Bykle gnr 3/7)|Jeiskeli]] som dotter åt Ole Johan Andersen Stannfjell og kona, Torbjørg Salmundsdotter, fødd Breive.  
Anne Kristine var fødd i [[Jeiskeli (Bykle gnr 3/7)|Jeiskeli]] som dotter åt Ole Johan Andersen og kona, Torbjørg Salmundsdotter, fødd Breive.  


Turid var frå [[Systog Berg (Valle gnr 51/3)|Systog Berg]] i Valle, gnr 51, bnr 3, dotter åt Hallvard Knutsson Berg på det bruket, og kona Svålaug Ånundsdotter, fødd Brottveit (jfr. ''Valle'' III, 401). I 1932 gifte ho seg med Anders Olsson Breive, og fekk i åra som fylgde 5 born. Anders døydde i 1977, og to år seinare gifte ho seg omatt med Salmund, som då hadde vore enkemann i 3 år. Det er verd å notere at Anders, fyrste mannen åt Turid, var bror åt Anne Kristine, fyrste kona åt Salmund.  
Turid var frå [[Systog Berg (Valle gnr 51/3)|Systog Berg]] i Valle, gnr 51, bnr 3, dotter åt Hallvard Knutsson Berg på det bruket, og kona Svålaug Ånundsdotter, fødd Brottveit (jfr. ''Valle'' III, 401). I 1932 gifte ho seg med Anders Olsson Breive, og fekk i åra som fylgde 5 born. Anders døydde i 1977, og to år seinare gifte ho seg omatt med Salmund, som då hadde vore enkemann i 3 år. Det er verd å notere at Anders, fyrste mannen åt Turid, var bror åt Anne Kristine, fyrste kona åt Salmund.  
Linje 279: Linje 280:
mål.  
mål.  


Turid Hallvardsdotter åtte [[Åsland (Bykle gnr 3/16)|Åsland]], bnr 16, og då Salmund gifte seg med henne i 1979, flutte han ned til henne. Der budde dei då ilag til han døydde i 1986. Etter dette ervde Turid eigedomen her, og sat med han til ho døydde i 1999. Dinest ervde borna hennes bruket med 1/5 kvar. Turid åtte som nemnt også Åsland, og dei fleste av dei nye eigarane av Hagen vert presenterte i bolken om det bruket. Men ein av dei set me opp under eit nytt bnr, [[Hagen (Bykle gnr 3/247)|247]], for han bur på ei tomt like nordom det gamle tunet.  
Turid Hallvardsdotter åtte [[Åsland (Bykle gnr 3/16)|Åsland]], bnr 16, og då Salmund gifte seg med henne i 1979, flutte han ned til henne. Der budde dei då ilag til han døydde i 1986. Etter dette kjøpte Turid Hagen, og sat med han til ho døydde i 1999. Dinest ervde borna hennes bruket med 1/5 kvar. Turid åtte som nemnt også Åsland, og dei fleste av dei nye eigarane av Hagen vert presenterte i bolken om det bruket. Men ein av dei set me opp under eit nytt bnr, [[Hagen (Bykle gnr 3/247)|247]], for han bur på ei tomt like nordom det gamle tunet.  
 
==Eksterne lenkjer==
 
* {{folketelling|bf01058332001455|Berdalen|1801|Valle prestegjeld|nn}}


{{Byklesoga}}
{{Byklesoga|[[Der nede (Bykle gnr 3/1)|Berdalen Der nede]]|[[Jeiskeli (Bykle gnr 3/7)|Jeiskeli]]}}


[[kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[kategori:Bykle kommune]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
{{artikkelkoord|59.44788|N|7.42323|Ø}}
{{F1}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer