Hakavik kraftverk: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:
Begrepene ''kraftverk'' og ''kraftstasjon'' brukes vanligvis noe om hverandre, også om Hakavik. Det ''offisielle'' navnet på hele anlegget, inkludert demninger, reguleringsmagasiner, tunneler, rørgater og så videre, er Hakavik ''kraftverk''. Hakavik ''kraftstasjon'' er selve ''bygningen'' som kraften produseres i.  
Begrepene ''kraftverk'' og ''kraftstasjon'' brukes vanligvis noe om hverandre, også om Hakavik. Det ''offisielle'' navnet på hele anlegget, inkludert demninger, reguleringsmagasiner, tunneler, rørgater og så videre, er Hakavik ''kraftverk''. Hakavik ''kraftstasjon'' er selve ''bygningen'' som kraften produseres i.  


Kraftverket ble satt i drift sommeren [[1922]] for å produsere strøm til elektrifiseringen av Drammensbanen (Kristiania – Drammen).  Dette var den første statlige elektrifiseringen av jernbanen i Norge. Ledningen fra Hakavik til Asker transformatorstasjon ble spenningssatt fra Hakavik 8. mai 1922.
Kraftverket ble satt i drift i [[1922]] for å produsere strøm til elektrifiseringen av Drammensbanen (Kristiania – Drammen).  Dette var den første statlige elektrifiseringen av jernbanen i Norge. Strøm ble levert første gang 8. mai 1922 via en ledning fra Hakavik til Asker transformatorstasjon.


I 1929 ble ''hele'' strekningen fra Kristiania til Kongsberg elektrifisert, og i den forbindelse ble [[Skollenborg transformatorstasjon]] bygget.  
I 1929 ble ''hele'' strekningen fra Kristiania til Kongsberg elektrifisert, og i den forbindelse ble [[Skollenborg transformatorstasjon]] bygget.  


Fra Hakavik går strømmen til Sundet koblingshus ved nordenden av Eikeren. Herfra går en kraftledning til [[Asker]], og en til Skollenborg i Kongsberg / Neslandsvatn i Drangedal.  (Fra 1965 går ledningen til nye Asker omformer, da Asker transformatorstasjon hadde for liten kapasitet.  I dag benyttes den gamle transformatorbygningen i Asker som kunstgalleri, ''Galleri Trafo'').
Fra Hakavik går strømmen til Sundet koblingshus ved nordenden av Eikeren. Herfra går en kraftledning til [[Asker]], og en til Skollenborg i Kongsberg / Neslandsvatn i Drangedal.  (Fra 1965 går Asker/ledningen til nye ''Asker omformer'', da Asker transformatorstasjon hadde for liten kapasitet.  I dag benyttes den gamle transformatorbygningen i Asker som kunstgalleri, ''Galleri Trafo'').


Kraftverket utnytter et fall på 389 meter fra [[Øksenvannet]] (med betong-gravitasjonsdam) til Eikeren. Det blir også overført vann fra [[Hajaren]] i Kongsberg kommune. Nedbørsfeltet er på 38,5 km².  
Kraftverket utnytter et fall på 389 meter fra [[Øksenvannet]] (med betong-gravitasjonsdam) til Eikeren. Det blir også overført vann fra [[Hajaren]] i Kongsberg kommune. Nedbørsfeltet er på 38,5 km².  
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 149

redigeringer