Skribenter
95 110
redigeringer
m (→Galleri) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
(18 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428009-191.jpg|Halden torg med Fredriksten festning i bakgrunnen omkring 1870. Fra ''Nordiska taflor''.}} | :'''''Halden''' kan også også vise til [[Halden (gård i Bærum)]]'' | ||
<onlyinclude>{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428009-191.jpg|Halden torg med Fredriksten festning i bakgrunnen omkring 1870. Fra ''Nordiska taflor''.}}</onlyinclude> | |||
{{thumb|Tista_renner_gjennom_Halden.JPG|Elva Tista renner gjennom Halden og var utgangspunkt for den tidlige industriutviklingen i byen}} | {{thumb|Tista_renner_gjennom_Halden.JPG|Elva Tista renner gjennom Halden og var utgangspunkt for den tidlige industriutviklingen i byen}} | ||
'''[[Halden]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Halden kommune]] i [[Østfold]]. Den ligger ved elva [[Tista]] og [[Iddefjorden]], og ble derfor tidlig et viktig sted for utskiping av tømmer og andre varer fra områder lenger inn i landet. | <onlyinclude>'''[[Halden]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Halden kommune]] i [[Østfold]]. Den ligger ved elva [[Tista]] og [[Iddefjorden]], og ble derfor tidlig et viktig sted for utskiping av tømmer og andre varer fra områder lenger inn i landet. | ||
[[Fredriksten festning]] ligger på en høyde over byen, og var et viktig forsvarsverk mot [[Sverige]]. Festningen er godt bevart, og er i dag den fremste turistattraksjonen i byen. | [[Fredriksten festning]] ligger på en høyde over byen, og var et viktig forsvarsverk mot [[Sverige]]. Festningen er godt bevart, og er i dag den fremste turistattraksjonen i byen. Halden, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1665, markerte i 2015 sitt 350-årsjubileum. </onlyinclude> | ||
==Ladested== | |||
Halden ble et [[ladested]] på [[1500-tallet]], da havnen egnet seg godt for utskiping av trelast fra omegnen til England og Holland. Det vokste også frem en del industri langs Tista. Særlig viktige var [[oppgangssag]]ene som ble drevet av vannkraft fra elven. Det kom i [[1538]] en bestilling på tusen sagdeler til [[København]], og det var på denne tiden av Halden fikk sin status som ladested. | Halden ble et [[ladested]] på [[1500-tallet]], da havnen egnet seg godt for utskiping av trelast fra omegnen til England og Holland. Det vokste også frem en del industri langs Tista. Særlig viktige var [[oppgangssag]]ene som ble drevet av vannkraft fra elven. Det kom i [[1538]] en bestilling på tusen sagdeler til [[København]], og det var på denne tiden av Halden fikk sin status som ladested. | ||
Linje 11: | Linje 12: | ||
I [[1630]] ble [[Halden kapell]] innviet; tidligere måtte man bruke kirkene i [[Idd kirke|Idd]] og [[Berg kirke (Halden)|Berg]], som var fra middelalderen. På grunn av stadige stridigheter mellom Sverige og [[Danmark-Norge]] ble Halden befestet, med [[blokkhus]] ved havnen og en egen garnison. I [[1645]] ble [[Creetzensten]], et blokkhus med kanonstillinger, anlagt der Fredriksten nå ligger. | I [[1630]] ble [[Halden kapell]] innviet; tidligere måtte man bruke kirkene i [[Idd kirke|Idd]] og [[Berg kirke (Halden)|Berg]], som var fra middelalderen. På grunn av stadige stridigheter mellom Sverige og [[Danmark-Norge]] ble Halden befestet, med [[blokkhus]] ved havnen og en egen garnison. I [[1645]] ble [[Creetzensten]], et blokkhus med kanonstillinger, anlagt der Fredriksten nå ligger. | ||
==By== | |||
Borgerne søkte om bystatus i [[1656]], men fikk avslag. Ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] ble områdene sør for [[Iddefjorden]] avstått til Sverige. Med tapet av [[Båhuslen]] hadde Halden brått havnet rett ved grensen til Sverige. Etter dette nederlaget begynte en ny krig. | |||
{{Utdypende artikkel|Bjelkefeiden}} | |||
Den [[13. september]] 1658 kom 1500 svenske infanterister ledet av Harald Stake for å ta byen, men nordmennene anla raskt [[forhugning]]er og evakuerte folk og dyr. Stake tok tilhold i [[Idd]], mens borgeren [[Peder Olsen Normann]] ledet arbeidet med å forsvare Halden. [[16. september]] ble byen angrepet, men svenskene ble slått tilbake. [[Jørgen Bjelke]] fulgte etter med 2500 mann, og klarte å holde Båhuslen frem til vinteren. På nyåret, den [[2. februar]] [[1659]], kom Stake igjen. Denne gang angrep han fra Berg-siden, men skansene på festningen var forsterket og forsvaret av byen godt forberedt under ledelse av Bjelke og [[Tønne Huitfeldt]]. Da Stake angrep over isen tente borgerne på byen, og svenskene ble fanget mellom brannen og de norske styrkene. | |||
{{Utdypende artikkel|Beleiringen av Halden 1660}} | |||
I [[1660]] kom neste svenske angrep, denne gang ledet av feltmarskalk Kagg. Huitfeldt ledet forsvaret, og slo tilbake svenskene. Kagg besluttet å beleire byen, og beskjøt den i to dager. Den [[30. januar]] krevde han overgivelse. Nordmennene begynte å gå tom for ammunisjon og mat, men skaffet seg dette ved å sende ut små avdelinger som gjennomførte geriljaangrep. Det hevdes at de også plukket opp svenske kuler og skjøt disse tilbake; mer sannsynlig er det at de brukte blyet til å støpe nye kuler. Den [[12. februar]] stormet Kagg byen, men ble slått tilbake igjen. Svenskene bad om forsterkninger, som ankom [[21. februar]]. Heller ikke dette var nok, og de måtte trekke seg tilbake. | I [[1660]] kom neste svenske angrep, denne gang ledet av feltmarskalk Kagg. Huitfeldt ledet forsvaret, og slo tilbake svenskene. Kagg besluttet å beleire byen, og beskjøt den i to dager. Den [[30. januar]] krevde han overgivelse. Nordmennene begynte å gå tom for ammunisjon og mat, men skaffet seg dette ved å sende ut små avdelinger som gjennomførte geriljaangrep. Det hevdes at de også plukket opp svenske kuler og skjøt disse tilbake; mer sannsynlig er det at de brukte blyet til å støpe nye kuler. Den [[12. februar]] stormet Kagg byen, men ble slått tilbake igjen. Svenskene bad om forsterkninger, som ankom [[21. februar]]. Heller ikke dette var nok, og de måtte trekke seg tilbake. | ||
Linje 21: | Linje 24: | ||
Året etter ble [[Latinskolen (Halden)|Latinskolen]] grunnlagt. Skolebygningen gikk tapt [[bybrannen i Halden 1703|bybrannen i 1703]]. En ny skole ble reist i [[1707]]; den brant ned i [[1716]]. | Året etter ble [[Latinskolen (Halden)|Latinskolen]] grunnlagt. Skolebygningen gikk tapt [[bybrannen i Halden 1703|bybrannen i 1703]]. En ny skole ble reist i [[1707]]; den brant ned i [[1716]]. | ||
==Store nordiske krig== | |||
{{thumb|Halden og Fredriksten ca 1890.jpg|Halden og Fredriksten festning omkring 1890.|Axel Lindahl}} | {{thumb|Halden og Fredriksten ca 1890.jpg|Halden og Fredriksten festning omkring 1890.|[[Axel Lindahl]]}} | ||
Under [[store nordiske krig]] utspilte det seg kamphandlinger i og ved Halden. Under [[det første Norgesfelttoget]] i [[1716]] forsøkte Karl XII å ta byen, men hans planer ble forpurret da borgerne natt til [[4. juli]] satte fyr på den slik de hadde gjort i 1659; som nevnt ovenfor fikk denne hendelsen plass i nasjonalsangen. | Under [[store nordiske krig]] utspilte det seg kamphandlinger i og ved Halden. Under [[det første Norgesfelttoget]] i [[1716]] forsøkte [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] [[Angrepet på Fredrikshald 1716|å ta byen]], men hans planer ble forpurret da borgerne natt til [[4. juli]] satte fyr på den slik de hadde gjort i 1659; som nevnt ovenfor fikk denne hendelsen plass i nasjonalsangen. | ||
Under [[det andre Norgesfelttoget]] i [[1718]] ble [[beleiringen av Fredriksten festning 1718|Fredriksten festning beleiret]]. Etter nesten to måneder falt Karl XII ved festningen. Beleiringen ble brutt og felttoget avsluttet, og den store nordiske krig ebbet i løpet av de neste to årene ut. | Under [[det andre Norgesfelttoget]] i [[1718]] ble [[beleiringen av Fredriksten festning 1718|Fredriksten festning beleiret]]. Etter nesten to måneder falt Karl XII ved festningen. Beleiringen ble brutt og felttoget avsluttet, og den store nordiske krig ebbet i løpet av de neste to årene ut. | ||
==Industribyen== | |||
På [[1800-tallet]] var Fredrikshald et viktig | På [[1800-tallet]] var Fredrikshald et viktig økonomisk sentrum i området. I [[1813]] ble [[Mads Wiels Bomuldspinneri]] i [[Tistedalen]] åpnet. Dette var den første mekaniske industribedriften i Norge; det skulle gå flere tiår for [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. | ||
Etableringen av [[Haldenkanalen]] fra 1849 skulle også få betydning for byen som utskipningshavn og den kommende trelastindustrien i byen. | |||
[[Norske Skog Saugbruks|Saugbrugsforeningen]] ble grunnlagt i [[1859]], og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby, med 133 skip og 1200 sjøfolk i [[1875]]. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I [[1879]] ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet. | [[Norske Skog Saugbruks|Saugbrugsforeningen]] ble grunnlagt i [[1859]], og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby, med 133 skip og 1200 sjøfolk i [[1875]]. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I [[1879]] ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet. | ||
Fra slutten av 1800-tallet til 1960-tallet var Halden også kjent som [[Skobyen Halden|skoby]]. På slutten av 1950-tallet sto byens 14 skofabrikker for 20 % av den norske skoproduksjonen. | <onlyinclude>Fra slutten av 1800-tallet til 1960-tallet var Halden også kjent som [[Skobyen Halden|skoby]]. På slutten av 1950-tallet sto byens 14 skofabrikker for 20 % av den norske skoproduksjonen.</onlyinclude> | ||
==1900-tallet== | |||
{{thumb|Brev fra Fredrikshald Mineralvandfabrik 1914.JPG| | {{thumb|Brev fra Fredrikshald Mineralvandfabrik 1914.JPG|Bestilling av vørterøl fra Fredrikshald Mineralvandfabrik til Ringnes bryggeri i 1914.}} | ||
I 1901 ble det valgt inn fem kvinnelige kommunestyrerepresentanter i byen. Disse var [[Justine Gundersen]], [[Lina Gustavsen]] og [[Marie Nordby]] for [[Venstre]], og [[Sofie Calmeyer]] og [[Anna Davidsen]] for [[Høyre]]. | I 1901 ble det valgt inn fem kvinnelige kommunestyrerepresentanter i byen. Disse var [[Justine Gundersen]], [[Lina Gustavsen]] og [[Marie Nordby]] for [[Venstre]], og [[Sofie Calmeyer]] og [[Anna Davidsen]] for [[Høyre]]. | ||
Linje 48: | Linje 53: | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Byvaapen 1929 - Halden.jpg|Haldens byvåpen i 1929. | |||
Fil:Halden, Immanuels kirke 2010-07-18 Wrcr.JPG|[[Immanuels kirke]] i Halden.{{byline|Siri Johannessen}} | Fil:Halden, Immanuels kirke 2010-07-18 Wrcr.JPG|[[Immanuels kirke]] i Halden.{{byline|Siri Johannessen}} | ||
Fil:Halden, St Peter kirke 01.jpg |[[St. Peter kirke (Halden) |St. Peter kirke]] i Halden.{{byline|Siri Johannessen}} | Fil:Halden, St Peter kirke 01.jpg |[[St. Peter kirke (Halden) |St. Peter kirke]] i Halden.{{byline|Siri Johannessen}} | ||
Fil:Jernbanetorget i Halden 2013.jpg|Motiv fra jernbanetorget i Halden.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Jernbanetorget i Halden 2013.jpg|Motiv fra jernbanetorget i Halden.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Halden bad 2013.jpg |[[Halden bad]], åpnet 1932. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Halden bad 2013.jpg |[[Halden bad]], åpnet 1932. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Tollboden Halden 2013.JPG|Tollboden i Halden, oppført 1831, påbygd 1842.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil: Peder Colbjørnsen bauta Halden 2013.jpg |Minnesmerke over [[Peder Colbjørnsen]] i sentrum av Halden. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Peder Colbjørnsen bauta Halden 2013.jpg |Minnesmerke over [[Peder Colbjørnsen]] i sentrum av Halden. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Tistedalen - no-nb digifoto 20150805 00029 bldsa PK30750.jpg|Industrianleggene i [[Tistedalen]] på 1920-tallet{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:98. Tistedalen. Parti med Bryggen. - no-nb digifoto 20150805 00025 bldsa PK30737.jpg|Bryggen i, Tistedalen starten på [[Haldenkanalen]]{{byline|[[Carl Normann]]}} | |||
Fil: Halden rådhus 2013.jpg |Halden rådhus i bygning fra 1819, ombygd til rådhus i 1902. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Halden rådhus 2013.jpg |Halden rådhus i bygning fra 1819, ombygd til rådhus i 1902. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Tista Halden 2013.jpg |Motiv fra elva Tista gjennom Halden.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Tista Halden 2013.jpg |Motiv fra elva Tista gjennom Halden.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Linje 64: | Linje 73: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*[http://www.visitoslofjord.no/no/halden/produkt/?TLp=925597 Halden 350 år (lest 7. januar 2014).] | |||
*[https://snl.no/Halden Store Norske leksikon om Halden] | |||
* {{kartverket|34509}} | * {{kartverket|34509}} | ||
Linje 70: | Linje 80: | ||
[[Kategori:Tettsteder]] | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Halden kommune]] | [[Kategori:Halden kommune]] | ||
{{F2}} | |||
{{artikkelkoord|59.12451|N|11.38732|Ø}} | {{artikkelkoord|59.12451|N|11.38732|Ø}} |