323 355
redigeringer
(→By) |
m (Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «») |
||
(14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
:'''''Halden''' kan også også vise til [[Halden (gård i Bærum)]]'' | :'''''Halden''' kan også også vise til [[Halden (gård i Bærum)]]'' | ||
<onlyinclude>{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428009-191.jpg|Halden torg med Fredriksten festning i bakgrunnen omkring 1870. Fra ''Nordiska taflor''.}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428009-191.jpg|Halden torg med Fredriksten festning i bakgrunnen omkring 1870. Fra ''Nordiska taflor''.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Tista_renner_gjennom_Halden.JPG|Elva Tista renner gjennom Halden og var utgangspunkt for den tidlige industriutviklingen i byen}} | {{thumb|Tista_renner_gjennom_Halden.JPG|Elva Tista renner gjennom Halden og var utgangspunkt for den tidlige industriutviklingen i byen.|Liv Bjørnhaug Johansen}} | ||
<onlyinclude>'''[[Halden]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Halden kommune]] i [[Østfold]]. Den ligger ved elva [[Tista]] og [[Iddefjorden]], og ble derfor tidlig et viktig sted for utskiping av tømmer og andre varer fra områder lenger inn i landet. | <onlyinclude>'''[[Halden]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Halden kommune]] i [[Østfold]]. Den ligger ved elva [[Tista]] og [[Iddefjorden]], og ble derfor tidlig et viktig sted for utskiping av tømmer og andre varer fra områder lenger inn i landet. Fra 1665 til 1928 het byen offisielt '''Frederikshald''' eller '''Fredrikshald'''. | ||
[[Fredriksten festning]] ligger på en høyde over byen, og var et viktig forsvarsverk mot [[Sverige]]. Festningen er godt bevart, og er i dag den fremste turistattraksjonen i byen. Halden, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1665, | [[Fredriksten festning]] ligger på en høyde over byen, og var et viktig forsvarsverk mot [[Sverige]]. Festningen er godt bevart, og er i dag den fremste turistattraksjonen i byen. Halden, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1665, markerte i 2015 sitt 350-årsjubileum. </onlyinclude> | ||
==Ladested== | ==Ladested== | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
==By== | ==By== | ||
{{thumb|Utsikt fra Roland skanse Halden 2023.jpg|Utsikt over Halden fra Roland skanse ved Fredriksten festning.|Stig Rune Pedersen (2023)}} | |||
Borgerne søkte om bystatus i [[1656]], men fikk avslag. Ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] ble områdene sør for [[Iddefjorden]] avstått til Sverige. Med tapet av [[Båhuslen]] hadde Halden brått havnet rett ved grensen til Sverige. Etter dette nederlaget begynte en ny krig. | Borgerne søkte om bystatus i [[1656]], men fikk avslag. Ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] ble områdene sør for [[Iddefjorden]] avstått til Sverige. Med tapet av [[Båhuslen]] hadde Halden brått havnet rett ved grensen til Sverige. Etter dette nederlaget begynte en ny krig. | ||
{{Utdypende artikkel|Bjelkefeiden}} | {{Utdypende artikkel|Bjelkefeiden}} | ||
Linje 27: | Linje 27: | ||
{{thumb|Halden og Fredriksten ca 1890.jpg|Halden og Fredriksten festning omkring 1890.|[[Axel Lindahl]]}} | {{thumb|Halden og Fredriksten ca 1890.jpg|Halden og Fredriksten festning omkring 1890.|[[Axel Lindahl]]}} | ||
Under [[store nordiske krig]] utspilte det seg kamphandlinger i og ved Halden. Under [[det første Norgesfelttoget]] i [[1716]] forsøkte Karl XII [[Angrepet på Fredrikshald 1716|å ta byen]], men hans planer ble forpurret da borgerne natt til [[4. juli]] satte fyr på den slik de hadde gjort i 1659; som nevnt ovenfor fikk denne hendelsen plass i nasjonalsangen. | Under [[store nordiske krig]] utspilte det seg kamphandlinger i og ved Halden. Under [[det første Norgesfelttoget]] i [[1716]] forsøkte [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] [[Angrepet på Fredrikshald 1716|å ta byen]], men hans planer ble forpurret da borgerne natt til [[4. juli]] satte fyr på den slik de hadde gjort i 1659; som nevnt ovenfor fikk denne hendelsen plass i nasjonalsangen. | ||
Under [[det andre Norgesfelttoget]] i [[1718]] ble [[beleiringen av Fredriksten festning 1718|Fredriksten festning beleiret]]. Etter nesten to måneder falt Karl XII ved festningen. Beleiringen ble brutt og felttoget avsluttet, og den store nordiske krig ebbet i løpet av de neste to årene ut. | Under [[det andre Norgesfelttoget]] i [[1718]] ble [[beleiringen av Fredriksten festning 1718|Fredriksten festning beleiret]]. Etter nesten to måneder falt Karl XII ved festningen. Beleiringen ble brutt og felttoget avsluttet, og den store nordiske krig ebbet i løpet av de neste to årene ut. | ||
==Industribyen== | ==Industribyen== | ||
På [[1800-tallet]] var Fredrikshald et viktig økonomisk sentrum i området. I [[1813]] | På [[1800-tallet]] var Fredrikshald et viktig økonomisk sentrum i området. I [[1813]] etablerte [[Mads Wiel (1791–1835)|Mads Wiel]] sin Bomuldsfabrique, senere [[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri]] i [[Tistedalen]] og som startet produksjonen i 1815. Dette var den første mekaniske industribedriften i Norge; det skulle gå flere tiår for [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. | ||
Etableringen av [[Haldenkanalen]] fra 1849 skulle også få betydning for byen som utskipningshavn og den kommende trelastindustrien i byen. | |||
[[Norske Skog Saugbruks|Saugbrugsforeningen]] ble grunnlagt i [[1859]], og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby, med 133 skip og 1200 sjøfolk i [[1875]]. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I [[1879]] ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet. | [[Norske Skog Saugbruks|Saugbrugsforeningen]] ble grunnlagt i [[1859]], og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby, med 133 skip og 1200 sjøfolk i [[1875]]. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I [[1879]] ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet. | ||
Linje 39: | Linje 41: | ||
==1900-tallet== | ==1900-tallet== | ||
I 1901 ble det valgt inn fem kvinnelige kommunestyrerepresentanter i byen. Disse var [[Justine Gundersen]], [[Lina Gustavsen]] og [[Marie Nordby]] for [[Venstre]], og [[Sofie Calmeyer]] og [[Anna Davidsen]] for [[Høyre]]. | I 1901 ble det valgt inn fem kvinnelige kommunestyrerepresentanter i byen. Disse var [[Justine Gundersen]], [[Lina Gustavsen]] og [[Marie Nordby]] for [[Venstre]], og [[Sofie Calmeyer]] og [[Anna Davidsen]] for [[Høyre]]. | ||
Linje 58: | Linje 59: | ||
Fil:Tollboden Halden 2013.JPG|Tollboden i Halden, oppført 1831, påbygd 1842.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Tollboden Halden 2013.JPG|Tollboden i Halden, oppført 1831, påbygd 1842.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Peder Colbjørnsen bauta Halden 2013.jpg |Minnesmerke over [[Peder Colbjørnsen]] i sentrum av Halden. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Peder Colbjørnsen bauta Halden 2013.jpg |Minnesmerke over [[Peder Colbjørnsen]] i sentrum av Halden. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Tistedalen - no-nb digifoto 20150805 00029 bldsa PK30750.jpg|Industrianleggene i [[Tistedalen]] på 1920-tallet{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:98. Tistedalen. Parti med Bryggen. - no-nb digifoto 20150805 00025 bldsa PK30737.jpg|Bryggen i, Tistedalen starten på [[Haldenkanalen]]{{byline|[[Carl Normann]]}} | |||
Fil: Halden rådhus 2013.jpg |Halden rådhus i bygning fra 1819, ombygd til rådhus i 1902. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Halden rådhus 2013.jpg |Halden rådhus i bygning fra 1819, ombygd til rådhus i 1902. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Tista Halden 2013.jpg |Motiv fra elva Tista gjennom Halden.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Tista Halden 2013.jpg |Motiv fra elva Tista gjennom Halden.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Bybroer i Halden 2013.jpg |To bybroer i Halden, sett fra Fredriksten festning.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Bybroer i Halden 2013.jpg |To bybroer i Halden, sett fra Fredriksten festning.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Busterudparken Halden musikkpaviljongen 2013.jpg |Musikkpaviljong i sveitserstil i Busterudparken i Halden.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Busterudparken Halden musikkpaviljongen 2013.jpg |Musikkpaviljong i sveitserstil i [[Busterudparken]] i Halden.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Basarene i Halden 2013.jpg |Basarene i Halden, oppført 1883, rehabilitert 1986.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Basarene i Halden 2013.jpg |Basarene i Halden, oppført 1883, rehabilitert 1986.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Wielgården Halden Storgata 7.jpg |Wielgården, Storgata 7 i Halden, oppført 1827.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Wielgården Halden Storgata 7.jpg |Wielgården, Storgata 7 i Halden, oppført 1827.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Linje 71: | Linje 74: | ||
*[http://www.visitoslofjord.no/no/halden/produkt/?TLp=925597 Halden 350 år (lest 7. januar 2014).] | *[http://www.visitoslofjord.no/no/halden/produkt/?TLp=925597 Halden 350 år (lest 7. januar 2014).] | ||
*[https://snl.no/Halden Store Norske leksikon om Halden] | *[https://snl.no/Halden Store Norske leksikon om Halden] | ||
[[Kategori:Byer]] | [[Kategori:Byer]] | ||
Linje 78: | Linje 81: | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{artikkelkoord|59.12451|N|11.38732|Ø}} | {{artikkelkoord|59.12451|N|11.38732|Ø}} | ||
{{bm}} |
redigeringer