Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Liv og virke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Haldor Hjerleid]]''' (født 13. april 1821 | {{thumb|Haldor Hjerleid portrett.jpg|Haldor Hjerleid.|Ukjent, hentet fra Baggethun (1973): ''Gjennom skiftende tider. Glimt fra Borre og Horten i gamle dager.}} | ||
'''[[Haldor Hjerleid]]''' (født 13. april 1821 på [[Dombås]] i [[Dovre kommune]], død 2. mars 1888 i [[Horten]]) var malermester, i en årrekke tilknyttet [[Karljohansvern|marinens hovedverft i Horten]]. Han var også grunnlegger av en husflidskole på Dovre som ble viktig for å bevare gamle håndverkstradisjoner. | |||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 9: | Linje 10: | ||
Gjennom Gjør og svogeren Ole Petter Hansen Balling kom Hjerleid i kontakt med et kunstnermiljø i hovedstaden, og begynte også selv med kunstmaling på fritiden, gjerne med motiv fra hjembygda. I løpet av læretiden er det sannsynlig at han assisterte [[Johannes Flintoe]], som var Gjørs lærer, med dekorasjonsarbeidene på Slottet i Christiania. Det eneste kjente dekorasjonsarbeidet etter Hjerleid selv finnes på Frydenhaug gard i Drammen. | Gjennom Gjør og svogeren Ole Petter Hansen Balling kom Hjerleid i kontakt med et kunstnermiljø i hovedstaden, og begynte også selv med kunstmaling på fritiden, gjerne med motiv fra hjembygda. I løpet av læretiden er det sannsynlig at han assisterte [[Johannes Flintoe]], som var Gjørs lærer, med dekorasjonsarbeidene på Slottet i Christiania. Det eneste kjente dekorasjonsarbeidet etter Hjerleid selv finnes på Frydenhaug gard i Drammen. | ||
I 1850 ble Hjerleid engasjert som malermester ved marinens hovedverft i Horten, en stilling han hadde til sin død. Han gjorde det også bra innen aksjer og pengeplasseringer, og ble | I 1850 ble Hjerleid engasjert som malermester ved marinens hovedverft i Horten, en stilling han hadde til sin død. Han gjorde det også bra innen aksjer og pengeplasseringer, og ble etter hvert en holden mann. Han fikk bygget et stort hus i Horten, kalt “Haldors Hygge”, i Skippergata 22. I sin tid som malermester i Horten fikk Hjerleid ideen til et portrettgalleri over admiraler og kommandører i den norske marinen, et oppdrag som ble utført av svogeren Balling. | ||
Inspirert av de svenske heimsløydskolene vokste det fram en tanke hos Hjerleid om en lignende skole i hjembygda. Han og kona opprettet et legat med sikte på en slik “håndgjerningsskole”; ''Hjerleids Husflidsskule'' (også kalt ''Hjerleidske husflidsskule''). Skolen kom i gang i 1886, og fra starten av ble det holdt kurs for snekkere og skomakere. I 1903 ble skolen slått sammen med en treskjærerskole på Lesja med Hans Lindsø som lærer. Senere var flere av de ledende treskjærene i landet lærere på skolen, og den ble viktig for videreføringen av den tradisjonelle treskjærerkunsten både i Gudbrandsdalen og i landet ellers. Skolen er fra 2004 videreført som friskole, [[Hjerleid skole og håndverksenter|Hjerleid Handverksskole]], eid av to ideelle organisasjoner, Stiftelsen Norsk kulturarv og Studieforbundet kultur og tradisjon. | Inspirert av de svenske heimsløydskolene vokste det fram en tanke hos Hjerleid om en lignende skole i hjembygda. Han og kona opprettet et legat med sikte på en slik “håndgjerningsskole”; ''Hjerleids Husflidsskule'' (også kalt ''Hjerleidske husflidsskule''). Skolen kom i gang i 1886, og fra starten av ble det holdt kurs for snekkere og skomakere. I 1903 ble skolen slått sammen med en treskjærerskole på Lesja med Hans Lindsø som lærer. Senere var flere av de ledende treskjærene i landet lærere på skolen, og den ble viktig for videreføringen av den tradisjonelle treskjærerkunsten både i Gudbrandsdalen og i landet ellers. Skolen er fra 2004 videreført som friskole, [[Hjerleid skole og håndverksenter|Hjerleid Handverksskole]], eid av to ideelle organisasjoner, Stiftelsen Norsk kulturarv og Studieforbundet kultur og tradisjon. | ||
| Linje 16: | Linje 17: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
Haldor Hjerleids bortgang ble omtalt i avisa Gjengangeren 4. mars | {{thumb|Haldor Hjerleid gravminne Horten.jpeg|Haldor Hjerleid er gravlagt på [[Horten kirkegård]].|Stig Rune Pedersen (2022)}} | ||
Haldor Hjerleids bortgang ble omtalt i avisa [[Gjengangeren]] 4. mars 1888, der han ble omtalt slik (utdrag): | |||
{{sitat|Afdøde har i en lang aarrække indehavt stillingen som malermester ved Karljohansværns verft. Han var anseet som en dygtig mand i sit fag, og hans gode smag og kunstsands har sat sig adskillige varige smukke mærker her. Vel stillet i økonomisk henseende har han foruden i rigeligt mon i det private ogsaa ladet sin godgjørenhed komme offentlig tilsyne. ... I selskabelig omgang var hr. Hjerleid den muntre, tiltalende personlighed og hans bortgang vil i en | {{sitat|Afdøde har i en lang aarrække indehavt stillingen som malermester ved Karljohansværns verft. Han var anseet som en dygtig mand i sit fag, og hans gode smag og kunstsands har sat sig adskillige varige smukke mærker her. Vel stillet i økonomisk henseende har han foruden i rigeligt mon i det private ogsaa ladet sin godgjørenhed komme offentlig tilsyne. ... I selskabelig omgang var hr. Hjerleid den muntre, tiltalende personlighed og hans bortgang vil i en talrig familie og vennekreds efterlade et føleligt savn.}} | ||
Haldor Hjerleid er gravlagt på [[Horten kirkegård]] sammen med kona. Tittelen ''maler'' er benyttet på gravminnet, som også er merket med teksten ''Grunnleggerne av Hjerleid husflidskole på Dovre 1886''. | Haldor Hjerleid er gravlagt på [[Horten kirkegård]] sammen med kona. Tittelen ''maler'' er benyttet på gravminnet, som også er merket med teksten ''Grunnleggerne av Hjerleid husflidskole på Dovre 1886''. | ||
| Linje 37: | Linje 39: | ||
[[Kategori:Dovre kommune]] | [[Kategori:Dovre kommune]] | ||
[[Kategori:Horten kommune]] | [[Kategori:Horten kommune]] | ||
{{bm}} | |||