Haldor Hjerleid

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Haldor Hjerleid.
Foto: Ukjent, hentet fra Baggethun (1973): Gjennom skiftende tider. Glimt fra Borre og Horten i gamle dager.

Haldor Hjerleid (født 13. april 1821 på Dombås i Dovre kommune, død 2. mars 1888 i Horten) var malermester, i en årrekke tilknyttet marinens hovedverft i Horten. Han var også grunnlegger av en husflidskole på Dovre som ble viktig for å bevare gamle håndverkstradisjoner.

Familie

Haldor Hjerleid (fornavnet også skrevet Halldor) var sønn av  husmann Iver Olsen Hjelleidet (1792–1860) og Anne Jakobsdotter Joramo (f. 1790). Han ble gift i 1847 med Randine Marie Hansen (1829–1917). De fikk ingen barn. Han var svoger til portrettmaler Ole Petter Hansen Balling (1823–1906).

Liv og virke

Haldor Hjerleid vokste opp på plassen Hjelleidet under gården Hjelle i Dombås. 15 år gammel dro han til Christiania for å tjene til livets opphold. Han gikk i lære hos malermester, teatermaler og billedkunstner Ferdinand Gjøs. Etter læretiden var han malersvenn fram til 1847 da han ble malermester og startet eget firma. 

Gjennom Gjør og svogeren Ole Petter Hansen Balling kom Hjerleid i kontakt med et kunstnermiljø i hovedstaden, og begynte også selv med kunstmaling på fritiden, gjerne med motiv fra hjembygda. I løpet av læretiden er det sannsynlig at han assisterte Johannes Flintoe, som var Gjørs lærer, med dekorasjonsarbeidene på Slottet i Christiania. Det eneste kjente dekorasjonsarbeidet etter Hjerleid selv finnes på Frydenhaug gard i Drammen.

I 1850 ble Hjerleid engasjert som malermester ved marinens hovedverft i Horten, en stilling han hadde til sin død. Han gjorde det også bra innen aksjer og pengeplasseringer, og ble etter hvert en holden mann. Han fikk bygget et stort hus i Horten, kalt  “Haldors Hygge”, i Skippergata 22.  I sin tid som malermester i Horten fikk Hjerleid ideen til et portrettgalleri over admiraler og kommandører i den norske marinen, et oppdrag som ble utført av svogeren Balling.  

Inspirert av de svenske heimsløydskolene vokste det fram en tanke hos Hjerleid om en lignende skole i hjembygda. Han og kona opprettet et legat med sikte på en slik “håndgjerningsskole”; Hjerleids Husflidsskule (også kalt Hjerleidske husflidsskule). Skolen kom i gang i 1886, og fra starten av ble det holdt kurs for snekkere og skomakere. I 1903 ble skolen slått sammen med en treskjærerskole på Lesja med Hans Lindsø som lærer. Senere var flere av de ledende treskjærene i landet lærere på skolen, og den ble viktig for videreføringen av den tradisjonelle treskjærerkunsten både i Gudbrandsdalen og i landet ellers. Skolen er fra 2004 videreført som friskole, Hjerleid Handverksskole, eid av to ideelle organisasjoner, Stiftelsen Norsk kulturarv og Studieforbundet kultur og tradisjon.

Hjerleid og kona reiste mye, og var flere ganger i Amerika. De var bosatt i Horten sin sin død, men hadde hytte på Dovre.

Ettermæle

Haldor Hjerleid er gravlagt på Horten kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen (2022)

Haldor Hjerleids bortgang ble omtalt i avisa Gjengangeren 4. mars 1888, der han ble omtalt slik (utdrag):

Afdøde har i en lang aarrække indehavt stillingen som malermester ved Karljohansværns verft. Han var anseet som en dygtig mand i sit fag, og hans gode smag og kunstsands har sat sig adskillige varige smukke mærker her. Vel stillet i økonomisk henseende har han foruden i rigeligt mon i det private ogsaa ladet sin godgjørenhed komme offentlig tilsyne. ... I selskabelig omgang var hr. Hjerleid den muntre, tiltalende personlighed og hans bortgang vil i en talrig familie og vennekreds efterlade et føleligt savn.

Haldor Hjerleid er gravlagt på Horten kirkegård sammen med kona. Tittelen maler er benyttet på gravminnet, som også er merket  med teksten Grunnleggerne av Hjerleid husflidskole på Dovre 1886.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Haldor_Hjerleid&oldid=1875448»