Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 244
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (lett red.) |
||
(37 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{thumb|Halfdan Berle.jpg|Halfdan Berle|Ukjent}} | ||
'''[[Halfdan Berle]]''' (født [[20. april]] [[1861]] i [[Fredrikshald]], død [[1929]] | '''[[Halfdan Berle]]''' (født [[20. april]] [[1861]] i [[Halden|Fredrikshald]], død [[1929]] i [[København]]) var arkitekt med virke særlig i [[Kristiania]]. Han var en forgrunnsskikkelse blant århundreskiftets arkitekter, og fikk en rekke store oppdrag, også utenfor Kristiania. Berle utformet flere trevillaer, noen i [[sveitserstil]], [[dragestil]] og beslektede uttrykk (blant disse ''villa Bergene'', [[Nordraaks gate (Oslo)|Nordraaks gate]] 8 fra 1898, og Nordraaks gate 6 samme år, men revet). | ||
Et av hans hovedverk, ''Villa Valberg'' ved Kragerø (oppført i 1898, senere revet), var en av tidens første profanbygninger i granitt, inspirert av venezianske og tyske middelalderske borganlegg. Den første av disse ble oppført for [[Erik Werenskiold]] på [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]]. | |||
Berles mest betydningsfulle innsats i en støre sammenheng var antagelig en serie mindre, panelte trevillaer (1895–98) i en slags «[[sorenskriverstil]]» som representerer den første reaksjon mot [[Sveitserstil|sveitserstilen]]. | |||
== Biografi == | == Biografi == | ||
== | Berle var sønn av Cort Reimers Berle (1822–82) og Maria Jacobine Keyser (1826–1917). Faren var skoleinspektør i Halden. Broren [[Jakob Keyser Berle]] (1859–1938) var bestyrer ved [[Berles skole]] i Kristiania, som fikk ny skolebygning oppført i 1897 i [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 30, tegnet av Halfdan. | ||
<gallery widths= | |||
Fil: | Berle var utdannet bygningsingeniør fra [[Kristiania tekniske skole]] og arbeidet som assistent hos [[Henrik Thrap-Meyer]] i årene fra 1880 til 1886. Han ble utdannet til arkitekt ved [[Technische Hochschule Berlin|Königlich Technische Hochschule]] i Berlin perioden i 1886 til 1890. Mens han var i Berlin, virket han også som arkitekt og byggeleder ved byens kommunale byggeforvaltning. | ||
Deretter hadde han praksis i [[Kristiansand]] i årene 1892-1894 hvor det var et stort behov for arkitekter etter bybrannen i 1892 hvor 21 kvartaler langs Østre havn brant ned. | |||
Fra 1895 hadde han egen praksis i hovedstaden og startet samme år en mindre terrakottafabrikk i byen, i første omgang for fremstilling av relieffdekorerte blomsterurner og -kasser, senere også av ornamenter til bygningseksteriører: konsoller, festons, balustre, friser, fyllinger o.l. Enkelte av Berles murbygninger er dekorert med elementer fra denne terrakottafabrikken. | |||
Innen leiegårdsarkitekturen bærer Berles arbeider før 1900 preg av [[Historisme (arkitektur)|historismens]] uttrykk. Men han utførte samtidig enklere bygninger med teglforblendingsfelter kombinert med enkelt utformede pusspartier og et [[Romansk arkitektur|nyromansk]] stiluttrykk. Kullsyrefabrikken i [[Enebakkveien]] 64 (1898) og også [[Berles skole]] i [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 30 (1897) er eksempler på dette uttrykket. | |||
Han tegnet blant annet [[Egebergslottet]] rundt år 1900. På samme tid sørget Berle for flyttingen av madame Juells løkkehus i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 78, opprinnelig tegnet av [[Christian Heinrich Grosch]] i 1831 til [[Norsk Folkemuseum]] der den ble innredet til konservatorbolig i 1899, samt en ombygging av Haldens [[Rød herregård]] i 1901. | |||
I årene 1916 og 1917 samarbeidet Berle med [[Ulf Berbom]] (Berle & Berbom), og sto blant annet bak utformingen av flere bygninger i [[Ryenbergveien]]/Væringskleiva/[[Valhallveien (Oslo)|Valhallveien]] for [[Kristiania kommune]], samt villaen i [[Eckersbergs gate (Oslo)|Eckersbergs gate]] 47 i 1916. | |||
Etter [[første verdenskrig]] bodde han i [[København]] fram til sin død i 1929. | |||
== Noen arbeider == | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Fil:Berle skole.jpg|[[Professor Dahls gate]] 30 i Oslo. Her som [[Berles skole]], oppført i 1897. Fra 1994 Rudolf Steiner-høyskolen som utdanner Steiner-pedagoger. Ark. Berle.{{byline|[[Leif Ørnelund]]|1947}} | |||
Fil:Drammensveien 99 Aschehougvillaen 2013.jpg|[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i Oslo. «Aschehougvillaen», tidligere kjent som «Langeløkken». Villa fra 1875, ombygget og tilbygget for [[William Nygaard]] d.e. i 1903, ark. Berle, endret i 1910, ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. I 1941-43 var den hovedkvarter for [[Germanische Leitstelle in Norwegen]].{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | Fil:Drammensveien 99 Aschehougvillaen 2013.jpg|[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i Oslo. «Aschehougvillaen», tidligere kjent som «Langeløkken». Villa fra 1875, ombygget og tilbygget for [[William Nygaard]] d.e. i 1903, ark. Berle, endret i 1910, ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. I 1941-43 var den hovedkvarter for [[Germanische Leitstelle in Norwegen]].{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | ||
Fil:Professor Dahls gate 35 Oslo 2013.jpg|[[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 35 i Oslo. Bygård bygget 1900- | Fil:Professor Dahls gate 35 Oslo 2013.jpg|[[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 35 i Oslo. Bygård bygget 1900-1904, ark. Berle.{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | ||
Fil:Halden rådhus 2013.jpg|[[Halden rådhus]], [[Storgata (Halden)|Storgata]] 8. Oppført i 1819 i én etasje for [[Carl Adolph Dahl]], kom uskadd fra bybrannen i 1826, og solgt til kong [[Karl Johan]]. Påbygd ca. 1850 for [[Truels Wiel]], ombygd til rådhus i 1902, ark. Berle.{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | Fil:Halden rådhus 2013.jpg|[[Halden rådhus]], [[Storgata (Halden)|Storgata]] 8. Oppført i 1819 i én etasje for [[Carl Adolph Dahl]], kom uskadd fra bybrannen i 1826, og solgt til kong [[Karl Johan]]. Påbygd ca. 1850 for [[Truels Wiel]], ombygd til rådhus i 1902, ark. Berle.{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | ||
Fil:Frognerveien 54 i Oslo.JPG|[[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 54 i [[Oslo]]. Bygård fra 1899. Ark. Berle.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | Fil:Frognerveien 54 i Oslo.JPG|[[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 54 i [[Oslo]]. Bygård fra 1899. Ark. Berle.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | ||
Fil:Akersveien 24 f-g i Oslo Egebergslottet.JPG|[[Egebergslottet]], [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 24 f-g, oppført 1900. Ark. Berle.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | |||
Fil:Underhaugsveien 2 i Oslo fasade mot Pilestredet.JPG|[[Underhaugsveien]] 2 bygget om i 1912 etter Berles tegninger. Dette ga bygningen dagens [[Louis-seize-stil|ny-Louis-seize]]-stil.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | |||
Fil:Helgesens gate 64 Oslo 2015.jpg|[[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] 64 i Oslo, [[barneasyl]] og menighetshus.{{byline|Stig Rune Pedersen|2015}} | |||
Fil:Slagen kirke juni 2023.jpg|[[Slagen kirke]] fra 1901, ark. Berle.{{byline|Stig Rune Pedersen|2023}} | |||
Fil:Tøyen kirke, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0037.jpg|Tøyen småkirke i [[Herslebs gate]] 43 i Oslo, oppført 1907. Ark., Berle.{{byline|C. Christensen Thomhav/[[Riksantikvaren]]}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Linje 19: | Linje 42: | ||
* [https://nkl.snl.no/Halfdan_Berle Halfdan Berle] i Norsk kunstnerleksikon | * [https://nkl.snl.no/Halfdan_Berle Halfdan Berle] i Norsk kunstnerleksikon | ||
* [https://snl.no/Halfdan_Berle Halfdan Berle] i [[Store norske leksikon]] | * [https://snl.no/Halfdan_Berle Halfdan Berle] i [[Store norske leksikon]] | ||
*''Morgenposten'', Oslo, 7. oktober 1929 | |||
*{{hbr1-1|pf01036392050821|Halfdan Berle}} | |||
{{DEFAULTSORT:Berle, Halfdan}} | {{DEFAULTSORT:Berle, Halfdan}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Arkitekter]] | [[Kategori:Arkitekter]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | |||
[[Kategori:Halden kommune]] | [[Kategori:Halden kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1861]] | [[Kategori:Fødsler i 1861]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Dødsfall i 1929]] | ||
{{bm}} |