Halldis Neegård Østbye: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Bokomslag Jødeproblemet og dets løsning.jpg|Boka ''Jødeproblemet og dets løsning'' ble først utgitt i 1939 under pdeudonymet Irene Sverd. Forfatteren var Halldis Neegård Østbye, som senere ga den ut under fullt navn.}}

'''[[Halldis Neegård Østbye]]''' (født [[23. mai]] [[1896]] i [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]], død [[19. oktober]] [[1983]] i [[Asker kommune|Asker]]) regnes som en av de fremste ideologene i [[Nasjonal Samling]]. Hun var spesielt sentral i utviklinga av partiets [[antisemittisme|antisemittiske]] politikk. Hennes karriere i partiet var på høyden før krigsutbruddet i 1940, og senere ble hun delvis fortrengt, men hun forble medlem av NS gjennom hele krigen. Hun er også knytta til historien om [[Splitkein]]-fabrikken gjennom sin mann [[Peter Schou Østbye]], og var første leder i [[Damenes Skiklubb]] som ble stifta i 1931.

Halldis Neegård var datter av Andreas Olsen (f. 1860 i Stor-Elvdal) og Alma f. Holter (f. 1866 i [[Son]]). Han var landhandler på [[Nordre Negard (Stor-Elvdal)|Nordre Negard]], og slekta hadde i minst ti generasjoner bodd på Negard. Halldis var nummer sju i en søskenflokk på elleve. Hun viste gode evner som skribent og idrettsjente. Flere innlegg hun skrev ble publisert i [[Den Norske Turistforening]]s årbok.  

I jula 1908 ble det ellevte barnet i flokken født, og for Halldis ble dette en traumatisk opplevelse. Jordmora kom ut fra rommet hvor mora lå og la en bylt i fanget på den tolv år gamle jenta, uten å si noe. Halldis merka at barnet var helt stille, og da hun la hodet inntil ungen skjønte hun at barnet var dødt. Denne dødfødselen ser ut til å ha påvirka flere enn Halldis, for familien gikk i oppløsning i tida om fulgte. Mora forlot ektemannen, og flytta til Kristiania. De fleste av søsknene ble spredd; broren Øystein dro til Amerika og ga aldri siden lyd fra seg. Halldis ble sendt til ei tante i [[Ålesund]].  

Tanta var sterkt religiøs, og sende Halldis på en kristelig privatskole og søndagsskole. Halldis lot seg ikke påvirke av dette, og kristentro ble aldri noe for henne. Etter et par år i Åsesund opplevde hun igjen at familien gikk i oppløsning. Onkelen var ikke like from som tanta, og hans alkoholproblemer førte til at han mista forretningen sin. Halldis ble derfor sendt til bestemoren i Kristiania. Der traff hun igjen mora og fire av søsknene. I [[folketellinga 1910]] finner vi henne sammen med mora og fire søsken i [[Krafts gate (Oslo)|Krafts gate]] 1 i Kristiania. Mora var da kontordame, og er ført som gift selv om ekteskapet egentlig tok slutt et par år tidligere.  

{[{thumb|Splitkein Brugata 1937.jpg|Pause på Splitkein-fabrikken i Brugata 3c. Peter Østbye kjøpte patentet på Splitkein-skiene, og tjente gode penger på det.|Ukjent|1937}}

I 1927 ble Halldis Negård gift med [[Peter Schou Østbye]], som var elleve år eldre enn henne. Han hadde utvikla skismøringa ''Østbyes klister'', som var innbringende for ham. Han fikk noe senere kjøpt patentet på Splitkein-skiene, og tilsammen sikra dette en god økonomi for paret. Det ble ingen barn i ekteskapet, men de tok til seg hennes to nevøer da søstera Anna Helene døde mot slutten av 1920-åra. Peter Østbye hadde fabrikk i [[Brugata 3c (Oslo)|Brugata 3c]], og paret bodde ved [[Lillevann (Oslo)|Lillevann]].

Halldis Neegård Østbye meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1933, partiets grunnleggelsesår. Hun var et av de første kvinnelige medlemmene. Allerede fra starten av ble hun kjent for sine raseteorier og en voldsom antisemittisme. Hun jobba også for å styrke Quislings posisjon, blant annet ved å be [[Sigrun Nansen]] om å skrive et innlegg etter mannen [[Frithjof Nansen]]s død, der hun fortalte hvor mye Quisling betydde for nasjonalhelten Nansen. Selv hadde Halldis Neegård Østbye falt for Quislings talegaver i april 1932, da den daværende forsvarsministeren fra [[Bondepartiet]] tok sitt voldsomme oppgjør med [[Arbeiderpartiet]] fra [[Stortinget]]]s talerstol. Hun hadde tidligere vært på et møte der en av [[mellomkrigstida]]s andre store talere, [[Martin Tranmæl]], opptrådte. Men hans revolusjonære glød smitta ikke over på henne, det ble Quisling som ble hennes ledestjerne.

Den 8. mai 1945 var det klart for Halldis Neegård Østbye og mannen at de måtte flykte. Dagen etter kom de til ei hytte i [[Øvre Rendalen]]. Derfra skulle ekteparet og pleiesønnen Gunnar ta seg til familiehytta på [[Misterdalen seter]]. Begge pleiesønner hadde vært [[frontkjemper]]e, og kunne også vente seg et rettslig oppjør. De fortsatte videre fra hytte til hytte. I nærheten av Storsjøen måtte Peter Østbye gi opp. Han var en fremragende skiløper, men han hadde blødende magesår og klarte ikke påkjenninga. Han ble derfor igjen mens Halldis og Gunnar gikk videre nordover. Etter en tid fikk han haik.  Sjåføren kjente ham igjen og leverte ham til politiet, og Østbye ga villedende informasjon så de andre kunne komme unna.  

Livet etter soning ble ikke enkelt. Skifabrikken hadde blitt satt under administrasjon, og Østbye hadde ikke klart å opprettholde patentet. De store inntektene han hadde hatt under krigen forsvant i erstatningskrav, og det endte i økonomisk ruin. I de siste årene Halldis Neegård Østbye levde ble hun stadig mer bitter. Hun skal aldri ha uttrykt anger for sine handlinger, og skrev også om raseteorier etter 1953. [[Ivo de Figueiredo]] har i en artikkel om henne vist at hun hadde forestillinger om renhet, og at disse kan stamme fra oppvekståra. Dette overfører hun til samfunnet, og snakker om infeksjoner, basiller og parasitter på samfunnet<ref>Figueiredo, 2001</ref>. Hun opplevde også, uten at vi vet i hvor stor grad hun var klar over det, å bli skrevet ut av skihistorien. Da boka om [[Damenes skiklubb]] ble utgitt var det [[Bitten Eriksen]] som ble framheva, og ikke Neegård Østbye som hadde vært klubbens første leder.

* ''Jødeproblemet og dets løsning''. 1938. (som Irene Sverd) {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008041404008}}

* ''Jødenes krig''. 1941. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007020201009}}

* ''Quislingsaken''. 1941. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007021401011}}

* ''Englands stemme''. 1941. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007012201019}}

* ''Boken om Quisling''.

* Figueiredo, Ivo de: [http://www.ivodefigueiredo.no/Artikler/Langs%20historiens%20blindspor.htm «Langs historiens blindspor»] på forfatterens nettside (opprinnelig publisert i ''Historie'' 1/2001).