Halldis Neegård Østbye: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 20: Linje 20:


{{thumb|Prinsens gate 7 i Oslo.JPG|Halldis Neegård Østbye leda NS' propagandakontor, som hadde kontorer i Prinsens gate 7.|Chris Nyborg|2013}}
{{thumb|Prinsens gate 7 i Oslo.JPG|Halldis Neegård Østbye leda NS' propagandakontor, som hadde kontorer i Prinsens gate 7.|Chris Nyborg|2013}}
Halldis Neegård Østbye meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1933, partiets grunnleggelsesår. Hun var ett av de første kvinnelige medlemmene. Allerede fra starten av ble hun kjent for sine raseteorier og en voldsom antisemittisme. Hun jobba også for å styrke Quislings posisjon, blant annet ved å be [[Sigrun Nansen]] om å skrive et innlegg etter mannen [[Frithjof Nansen]]s død, der hun fortalte hvor mye Quisling betydde for nasjonalhelten Nansen. Selv hadde Halldis Neegård Østbye falt for Quislings talegaver i april 1932, da den daværende forsvarsministeren fra [[Bondepartiet]] tok sitt voldsomme oppgjør med [[Arbeiderpartiet]] fra [[Stortinget]]]s talerstol. Hun hadde tidligere vært på et møte der en av [[mellomkrigstida]]s andre store talere, [[Martin Tranmæl]], opptrådte. Men hans revolusjonære glød smitta ikke over på henne, det ble Quisling som ble hennes ledestjerne.
Halldis Neegård Østbye meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1933, partiets grunnleggelsesår. Hun var ett av de første kvinnelige medlemmene. Allerede fra starten av ble hun kjent for sine raseteorier og en voldsom antisemittisme. Hun jobba også for å styrke Quislings posisjon, blant annet ved å be [[Sigrun Nansen]] om å skrive et innlegg etter mannen [[Frithjof Nansen]]s død, der hun fortalte hvor mye Quisling betydde for nasjonalhelten Nansen. Selv hadde Halldis Neegård Østbye falt for Quislings talegaver i april 1932, da den daværende forsvarsministeren fra [[Bondepartiet]] tok sitt voldsomme oppgjør med [[Arbeiderpartiet]] fra [[Stortinget|Stortingets]] talerstol. Hun hadde tidligere vært på et møte der en av [[mellomkrigstida]]s andre store talere, [[Martin Tranmæl]], opptrådte. Men hans revolusjonære glød smitta ikke over på henne, det ble Quisling som ble hennes ledestjerne.


I 1935 ble Halldis Negård Østby leder for NS' propagandakontor i Oslo. Hun fikk kontor i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 7, der også Quisling hadde sitt kontor. Når han kom om morgenen var det alltid henne han først snakka med. Ettersom hun hadde førerkort og kunne bruke mannen bil ble hun også en slags uoffisiell privatsjåfør for Quisling, og de to hadde lange samtaler under hans turer til forskjellige NS-lag. En av hennes arbeidsoppgaver på propagandakontoret var å skrive taler for Quisling. Da hun senere ga ut sitatsamlinga ''Quisling har sagt'' i fire bind må hun ha gjenkjent mange av sitatene som sine egne.
I 1935 ble Halldis Negård Østby leder for NS' propagandakontor i Oslo. Hun fikk kontor i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 7, der også Quisling hadde sitt kontor. Når han kom om morgenen var det alltid henne han først snakka med. Ettersom hun hadde førerkort og kunne bruke mannens bil ble hun også en slags uoffisiell privatsjåfør for Quisling, og de to hadde lange samtaler under hans turer til forskjellige NS-lag. En av hennes arbeidsoppgaver på propagandakontoret var å skrive taler for Quisling. Da hun senere ga ut sitatsamlinga ''Quisling har sagt'' i fire bind må hun ha gjenkjent mange av sitatene som sine egne.


I 1937 ble Halldis Neegård Østbye leder for avisa ''[[Fritt Folk]]'', som var Nasjonal Samlings hovedorgan. Avisa ble utgitt uten at det ble presentert noen redaktør, og hennes rolle ble holdt skjult. Hun ga selv uttrykk for at dette først og fremst skyldtes at hun var kvinne. I et brev omtalte hun seg som redaktør, men at det av hensyn til «maskuline komplekser» var best at det ikke var kjent, og at folk trodde at det var menn som redigerte avisa.<ref>Figueiredo, 2001.</ref>
I 1937 ble Halldis Neegård Østbye leder for avisa ''[[Fritt Folk]]'', som var Nasjonal Samlings hovedorgan. Avisa ble utgitt uten at det ble presentert noen redaktør, og hennes rolle ble holdt skjult. Hun ga selv uttrykk for at dette først og fremst skyldtes at hun var kvinne. I et brev omtalte hun seg som redaktør, men at det av hensyn til «maskuline komplekser» var best at det ikke var kjent, og at folk trodde at det var menn som redigerte avisa.<ref>Figueiredo, 2001.</ref>
Administratorer, Skribenter
44 890

redigeringer