Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
utbygging
(Redigering. Utbygging) |
(utbygging) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid}} | {{Under arbeid}} | ||
{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}} | {{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}} | ||
{{thumb|Heggtveit.jpg|H.G.Heggtveit med sin kone.}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. | {{thumb|Heggtveit.jpg|H.G.Heggtveit med sin kone.}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte framstilling av haugianske enkeltpersoner og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert, i følge Norsk biografisk leksikon (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Foreldra var Gunleik Halvorsson og hustru Dagny Thorleifsdotter. De drev garden Heggtveit i Brunkeberg anneks til Kviteseid. | Foreldra var Gunleik Halvorsson og hustru Dagny Thorleifsdotter. De drev garden Heggtveit i Brunkeberg anneks til Kviteseid. | ||
H.G. Heggtveit var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått 12. | H.G. Heggtveit var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått 12.7. 1876 i Søndre Land med Karen Hansdatter Aschim (19.5. 1844–13.1. 1883). Hun var født Dysteie i Vestre Toten, datter av skomaker Hans Evensen Snedkerhaugen og Helene Olsdatter. Heggtveit ble enkemann og giftet seg på nytt i [[Fåberg]] 11.10. 1884 med Mina Gustava Bleken (2.12. 1859–14.8. 1826). Hun var datter av gardbrukerparet Torger Johnsen Bleken og Mari Hansdatter Formo. | ||
== Utdanning == | == Utdanning == | ||
Etter vanlig allmueskole gikk Heggtveit ett års [[fortsettelsesskole]] i heimbygda. Han tok eksamen ved [[Kviteseid lærarskule|Kviteseid lærerskole]] i 1869, og gikk vinteren 1871–1872 på Holt seminar (lærerskole). | |||
== Lærer, klokker, redaktør == | == Lærer, klokker, redaktør == | ||
Heggtveits første stilling etter endt lærerutdannelse i 1872 var ved barnehjemmet [[Hans Cappelens Minde]] ved [[Skien]]. De etterfølgende ansettelsene var som følger: | |||
*1874–1877: Annenlærer ved Porsgrunn allmueskole. | |||
*1877: Kirkesanger i [[Sauherad]]. | |||
*1878–1886: Kristiania allmueskole. | |||
Sin varigste yrkesgjerning fikk Heggtveit som klokker i [[Trefoldighets menighet (Oslo)|Trefoldighets menighet]] i Oslo. | |||
== Kirkehistoriker og folkeminnesamler == | == Kirkehistoriker og folkeminnesamler == | ||