Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Utbygging
(utbygging) |
(Utbygging) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid}} | {{Under arbeid}} | ||
{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}} | {{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}} | ||
{{thumb|Heggtveit.jpg|H.G.Heggtveit med sin kone.}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte framstilling av haugianske enkeltpersoner og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert | {{thumb|Heggtveit.jpg|H.G.Heggtveit med sin kone.}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte framstilling av haugianske enkeltpersoner og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert. I følge Norsk biografisk leksikon (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Særlig under de politiske og kulturelle stridigheter i 1880-åra stod han for markant konservative holdninger, blant annet som delaktig i utgivelsen av «[[Opraab til Christendommens Venner i vort Land]]» i 1883. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
*1877: Kirkesanger i [[Sauherad]]. | *1877: Kirkesanger i [[Sauherad]]. | ||
*1878–1886: Kristiania allmueskole. | *1878–1886: Kristiania allmueskole. | ||
Sin varigste yrkesgjerning fikk Heggtveit som klokker i [[Trefoldighets menighet (Oslo)|Trefoldighets menighet]] i | Sin varigste yrkesgjerning fikk Heggtveit som klokker i [[Trefoldighets menighet (Oslo)|Trefoldighets menighet]] i Kristiania, i mye over en mannsalder fra 1886 til 1922. | ||
Heggtveit gjorde også en betydelig innsats som redaktør for kristelige blad og tidsskrift. Det gjaldt ukebladet [[''Hjemmet'']] 1881–1886, [[''Børnebibliotheket'']] 1882–1893, og som medredaktør av [[For Fattig og Rig]] 1883–1890. | |||
H.G. Heggtveit var styremedlem i [[Lutherstiftelsen]] i en 30-årsperiode. | |||
== Kirkehistoriker og folkeminnesamler == | == Kirkehistoriker og folkeminnesamler == | ||