Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
(Utbygging) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}} | {{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}} | ||
{{thumb|Heggtveit.jpg|H.G.Heggtveit med sin kone.}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte | {{thumb|Heggtveit.jpg|H.G.Heggtveit med sin kone.}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte beskrivelser av [[Haugianisme|haugianske]] enkeltpersoner og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert, og i følge [[Norsk biografisk leksikon]] (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Særlig under de politiske og kulturelle stridighetene i 1880-åra stod han for markant konservative holdninger, blant annet som sterkt delaktig i utsendelsen av «[[Opraab til Christendommens Venner i vort Land]]» i 1883. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Foreldra var Gunleik Halvorsson og hustru Dagny Thorleifsdotter. De drev garden Heggtveit i Brunkeberg anneks til Kviteseid. | Foreldra var Gunleik Halvorsson og hustru Dagny Thorleifsdotter. De drev garden Heggtveit i Brunkeberg anneks til Kviteseid. | ||
H.G. Heggtveit var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått 12.7. 1876 i Søndre Land med Karen Hansdatter Aschim (19.5. 1844–13.1. 1883). Hun var født Dysteie i Vestre Toten, datter av skomaker Hans Evensen Snedkerhaugen og Helene Olsdatter. Heggtveit ble enkemann og giftet seg på nytt i [[Fåberg]] 11.10. 1884 med Mina Gustava Bleken (2.12. 1859–14.8. 1826). Hun var datter av gardbrukerparet Torger Johnsen Bleken og Mari Hansdatter Formo. | H.G. Heggtveit var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått 12.7. 1876 i [[Søndre Land]] med Karen Hansdatter Aschim (19.5. 1844–13.1. 1883). Hun var født Dysteie i [[Vestre Toten]], datter av skomaker Hans Evensen Snedkerhaugen og Helene Olsdatter. Heggtveit ble enkemann og giftet seg på nytt i [[Fåberg]] 11.10. 1884 med Mina Gustava Bleken (2.12. 1859–14.8. 1826). Hun var datter av gardbrukerparet Torger Johnsen Bleken og Mari Hansdatter Formo. | ||
== Utdanning == | == Utdanning == | ||
Etter vanlig allmueskole gikk Heggtveit ett års [[fortsettelsesskole]] i heimbygda. Han tok eksamen ved [[Kviteseid lærarskule|Kviteseid lærerskole]] i 1869, og gikk vinteren 1871–1872 på Holt seminar (lærerskole). | Etter vanlig [[allmueskole]] gikk Heggtveit ett års [[fortsettelsesskole]] i heimbygda. Han tok eksamen ved [[Kviteseid lærarskule|Kviteseid lærerskole]] i 1869, og gikk vinteren 1871–1872 på [[Holt seminar]] (lærerskole). | ||
== Lærer, klokker, redaktør == | == Lærer, klokker, redaktør == | ||
Heggtveits første stilling etter endt lærerutdannelse i 1872 var ved barnehjemmet [[Hans Cappelens Minde]] ved [[Skien]]. De etterfølgende ansettelsene var som følger: | Heggtveits første stilling etter endt lærerutdannelse i 1872 var ved barnehjemmet [[Hans Cappelens Minde]] ved [[Skien]]. De etterfølgende ansettelsene var som følger: | ||
*1874–1877: Annenlærer ved Porsgrunn allmueskole. | *1874–1877: Annenlærer ved [[Porsgrunn]] allmueskole. | ||
*1877: Kirkesanger i [[Sauherad]]. | *1877: Kirkesanger i [[Sauherad]]. | ||
*1878–1886: Kristiania allmueskole. | *1878–1886: Kristiania allmueskole. | ||
Linje 26: | Linje 26: | ||
== Konservativ i tro og politikk== | == Konservativ i tro og politikk== | ||
Heggtveit var sekretær i komiteen som under ledelse av teologiprofessor [[Gisle Johnson]] stod bak ''Opraab til Christendommens Venner'' i 1883. Oppropet var et kirkelig og politisk angrep på venstrebevegelsen under forfatningsstriden som var på sitt mest intense på det tidspunktet. Hovedmannen bak oppropet var utvilsomt professor Johnsen, men i Norsk biografisk leksikon blir det hevdet at Heggtveit «hadde en væsentlig del i utformningen av opropet», og at «hans anseelse blandt lægfolket bidrog til den tilslutning opropet fik fra dette.» | |||
I 1885 var Heggtveit valgmann for [[Høyre]], men han deltok ikke seinere aktivt i det politiske liv. | |||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
Linje 34: | Linje 37: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* «Til Christendommens Venner i vort Land». [http://www.fagsider.org/kirkehistorie/dokument/1883_Christendommens_venner.htm Artikkel på nettstedet til Kirkehistorisk arkiv ved Norsk Lærerakademi] | |||
* Welle, Ivar: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'' bind V. Oslo 1931. | * Welle, Ivar: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'' bind V. Oslo 1931. | ||
* Wergeland, Håkon: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band V. Oslo 1954. | * Wergeland, Håkon: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band V. Oslo 1954. |