Hallvard Gunleikson Heggtveit: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Heggtveit.jpg|H.G.Heggtveits foreldre (?).}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte beskrivelser av [[Haugianisme|haugianske]] enkeltpersoner og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert, og i følge [[Norsk biografisk leksikon]] (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Særlig under de politiske og kulturelle stridighetene i 1880-åra stod han for markant konservative holdninger, blant annet som sterkt delaktig i utsendelsen av «[[Opraab til Christendommens Venner i vort Land]]» i 1883. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling.  

Heggtveit er mest kjent for sine kirkehistoriske granskninger, blant annet: ''Illustreret kirkehistorie'' (1891-95), ''Den norske kirke i det 19. aarhundrede'', 3 bd. (1905-1920). Han samlet folkeminne og medvirket til at [[Olea Crøger]]s håndskrevne  [[folkeviser]] ble berget for ettertiden. Han samarbeidet med flere betydelige folkeminnesamlere og kulturpersonligheter i sin samtid, så som [[Moltke Moe]], [[Knut Loupedalen]] og [[Rikard Berge]].

Heggtveitsamlingen ved [[Menighetsfakultetet|Menighetsfakultetet (MF Vitenskapelig høyskole)]] i Oslo  innheolder blant annet en omfattende korrespondanse, særlig knyttet til Hans Nielsen Hauge og haugianismen.<ref>[https://www.arkivportalen.no/entity/no-MF_arkiv000000000074 Heggtveitsamlingen på [[Arkivportalen]].]</ref>

Heggtveit var sekretær i komiteen som under ledelse av teologiprofessor [[Gisle Johnson]] stod bak ''Opraab til Christendommens Venner'' i 1883. Oppropet var et kirkelig og politisk angrep på venstrebevegelsen under forfatningsstriden som var på sitt mest intense på det tidspunktet. Hovedmannen bak oppropet var utvilsomt professor Johnsen, men i Norsk biografisk leksikon blir det hevdet at Heggtveit «hadde en væsentlig del i utformningen av opropet», og at «hans anseelse blandt lægfolket bidrog til den tilslutning opropet fik fra dette.»