Halvard Olsen

Halvard Olevarius Olsen, født 23. januar 1886 i Tennvassåsen, Harstad (den gang Kvæfjord kommune), død 5. august 1966 i Oslo, var , formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund 1919–1925 og leder av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) i tiden 1925-1934. I okkupasjonstiden var han NS-medlem og nært tilknyttet staben rundt Vidkun Quisling. For dette ble han dømt for landssvik.

Halvard Olsen var født i Tennvassåsen, men flyttet senere til Trondheim der han som et sentralt medlem av Fagopposisjonen av 1911 bidro til å radikalisere arbeiderbevegelsen under første verdenskrig. I 1918 ble han sekretær, og i 1919 formann for Norsk jern- og metallarbeiderforbund. I den rollen inntok han en forsiktig samarbeidslinje. Til tross for at han ble regnet som en del av høyrefløyen, ble han medlem av Norges Kommunistiske Parti ved splittelsen i 1923. Han ble imidlertid ekskludert året etter for sin motstand mot jernstreiken og var partiløs til Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti og Det norske Arbeiderparti sluttet seg sammen i 1927. I og med at han ble valgt til AFL-formann i 1925, er han den hittil eneste AFL/LO-lederen som har blitt valgt til formann uten å være medlem av Arbeiderpartiet. Hans formannstid var en av de mest turbulente perioder i LOs historie med omfattende streiker og lockouter.

Forholdet til ledelsen i Arbeiderpartiet, og særlig Martin Tranmæl, var imidlertid svært anstrengt. Tross sin sentrale posisjon oppnådde han derfor lite gjennomslag i partiet. I 1934 ble han kastet som AFL/LO-formann da han gikk inn for mye av det samme som kort tid etter skulle danne grunnlaget for Hovedavtalen.

Ved utbruddet av andre verdenskrig var Olsen en av flere faglig tillitsvalgte som grunnla Fagopposisjonen av 1940, som inntok en samarbeidslinje overfor okkupanten. Mens mange medlemmer av Fagopposisjonen kort tid etter endret standpunkt, fortsatte Olsen samarbeidet, og virket som konsulent for den NS-innsatte AFL/LO-formannen Odd Fossum.

Halvard Olsen ble medlem av NS i 1941, og ble i 1946 dømt for landssvik og fikk sju års straffarbeid, men ble løslatt i 1950.

Kilder

• Wikipedia
• Store norske leksikon