Skribenter
95 092
redigeringer
Hamarkrøniken: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Bispeborgen, Hamarkaupangen, Hedmark - Riksantikvaren-T095 01 0280.jpg|Ruinene av Bispeborgen på Hamar, der krøniken ble nedtegna.|Cato Enger / Riksantikvaren|1967}} '''[[Hamarkrøniken]]''' er et av de eldste norske [[Byhistorie|byhistoriske skrifter]] og er blitt tillagt stor historisk betydning, selv om mange sider ved opphavet til teksten er omgitt av usikkerhet og faglig uenighet. Forfatteren er ukjent, men hører antakelig hjemme i det geistlige miljøet assosiert med [[Domkapitel|domkapitlet]] i byen. Skriftet er beskjedent i omfang, men forteller over få sider om mange aspekter ved [[Hamar|Hamars historie]], om byens næringsliv, bymessige bebyggelse, kirker, gårder og gateløp, som forfatteren befolker med et yrende liv av handelsfolk, handverkere, fiskere og prelater. [[Krønike|Krøniken]] legger særlig vekt på 1300-tallet – som beskrives som en lokal gullalder – og [[reformasjonstida]] – som males fram som en forfallsperiode. Skriftets verdi som beretning om historiske forhold er på grunn av disse kildemessige karaktertrekkene omstridt. Teksten framstår litterært sett som en panegyrikk i tråd med klassisk retorisk tradisjon, «preget av nostalgiske følelser for en svunnen tid.»<ref>Helle et.al.: s. 70, jfr. Øye 2000.</ref> Dateringen av krøniken er også usikker og har vært omdiskutert, men mye taler for at den ble skrevet omkring midten av 1500-tallet. Tittelen er etter alt å dømme sekundær, og betegnelsen «krønike» har kommet til seinere. Originalmanuskriptet er tapt, og teksten foreligger bare i en rekke avskrifter. I norsk lokalhistorisk [[historiografi]] er Hamarkrøniken likevel betraktet som et pionerverk. [[Jørn Sandnes]] skriver for eksempel:</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Bispeborgen, Hamarkaupangen, Hedmark - Riksantikvaren-T095 01 0280.jpg|Ruinene av Bispeborgen på Hamar, der krøniken ble nedtegna.|Cato Enger / Riksantikvaren|1967}} '''[[Hamarkrøniken]]''' er et av de eldste norske [[Byhistorie|byhistoriske skrifter]] og er blitt tillagt stor historisk betydning, selv om mange sider ved opphavet til teksten er omgitt av usikkerhet og faglig uenighet. Forfatteren er ukjent, men hører antakelig hjemme i det geistlige miljøet assosiert med [[Domkapitel|domkapitlet]] i byen. Skriftet er beskjedent i omfang, men forteller over få sider om mange aspekter ved [[Hamar|Hamars historie]], om byens næringsliv, bymessige bebyggelse, kirker, gårder og gateløp, som forfatteren befolker med et yrende liv av handelsfolk, handverkere, fiskere og prelater. [[Krønike|Krøniken]] legger særlig vekt på 1300-tallet – som beskrives som en lokal gullalder – og [[reformasjonstida]] – som males fram som en forfallsperiode. Skriftets verdi som beretning om historiske forhold er på grunn av disse kildemessige karaktertrekkene omstridt. Teksten framstår litterært sett som en panegyrikk i tråd med klassisk retorisk tradisjon, «preget av nostalgiske følelser for en svunnen tid.»</onlyinclude><ref>Helle et.al.: s. 70, jfr. Øye 2000.</ref><onlyinclude> Dateringen av krøniken er også usikker og har vært omdiskutert, men mye taler for at den ble skrevet omkring midten av 1500-tallet. Tittelen er etter alt å dømme sekundær, og betegnelsen «krønike» har kommet til seinere. Originalmanuskriptet er tapt, og teksten foreligger bare i en rekke avskrifter. I norsk lokalhistorisk [[historiografi]] er Hamarkrøniken likevel betraktet som et pionerverk. [[Jørn Sandnes]] skriver for eksempel:</onlyinclude> | ||
{{Sitat|«Dette vesle skriftet […] kan kalles det første lokalhistoriske arbeidet som er kjent fra landet vårt. Det har i virkeligheten mange trekk og mange kvaliteter felles med nyere lokalhistorie. Forfatteren forteller om fortida til et sted han kjenner godt og er glad i. Han bygger, synes det, dels på egen erfaring, dels på skrevne kilder […]»<ref>Sandnes 1970: s. 14.</ref>}} | {{Sitat|«Dette vesle skriftet […] kan kalles det første lokalhistoriske arbeidet som er kjent fra landet vårt. Det har i virkeligheten mange trekk og mange kvaliteter felles med nyere lokalhistorie. Forfatteren forteller om fortida til et sted han kjenner godt og er glad i. Han bygger, synes det, dels på egen erfaring, dels på skrevne kilder […]»<ref>Sandnes 1970: s. 14.</ref>}} | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Spekulasjonene ellers har vært mange. En av de fremste kandidatene er [[Thure Olavsson Hummer]], som etnologen [[Ragnar Pedersen]] peker på som mulig forfatter. Thure var født omkring 1530 og hadde studert ved universitetet i Rostock. I kildene opptrer han som [[kannik]], [[prost]] og leder av domkirkens skole, og han omtales som «en from lerder persone» av biskopen i Bergen, [[Absalon Pederssøn Beyer]], som han besøkte sommeren 1563.<ref>Absalon Pederssøn 1963: s. 30.</ref> Thure tilhørte slekten [[Hummer (slekt)|Hummer]], som i flere generasjoner hadde stått sentralt i det kirkelige miljøet på Hamar.<ref>Øye 2000: s. 91.</ref> En rekke andre medlemmer av familien Hummer har også vært trukket inn i diskusjonen om forfatterskapet. Den eldste av dem er [[Trugels kantor]], som var Thures bestefar og en framtredende representant for [[Domkapitel|domkapitlet]] i Hamar. Litteraturhistorikeren [[Francis Bull]] gjetter på at Trugels kan ha vært forfatter, men holder det som mer sannsynlig at andre og yngre medlemmer av Hummer-familien førte krøniken i pennen.<ref>Bull 1958: s. 25.</ref> Trugels var født allerede i midten av 1450-åra og nærmet seg 100 år på den tida krøniken antakelig ble skrevet. Alderen tatt i betraktning, må han snarere ha hatt en rolle som muntlig kilde, fabulerer Francis Bull. I stedet peker han på Trugels’ sønn Olav – som var bestyrer av bispegården – eller hans sønnesønn Lars – som var den trofaste drengen til Hamars siste katolske biskop, [[Mogens Lauritsson|Mogens]] - som mer sannsynlige kandidater. Olavs yngre sønn Thure, bror av Lars, nevner ikke Bull. | Spekulasjonene ellers har vært mange. En av de fremste kandidatene er [[Thure Olavsson Hummer]], som etnologen [[Ragnar Pedersen]] peker på som mulig forfatter. Thure var født omkring 1530 og hadde studert ved universitetet i Rostock. I kildene opptrer han som [[kannik]], [[prost]] og leder av domkirkens skole, og han omtales som «en from lerder persone» av biskopen i Bergen, [[Absalon Pederssøn Beyer]], som han besøkte sommeren 1563.<ref>Absalon Pederssøn 1963: s. 30.</ref> Thure tilhørte slekten [[Hummer (slekt)|Hummer]], som i flere generasjoner hadde stått sentralt i det kirkelige miljøet på Hamar.<ref>Øye 2000: s. 91.</ref> En rekke andre medlemmer av familien Hummer har også vært trukket inn i diskusjonen om forfatterskapet. Den eldste av dem er [[Trugels kantor]], som var Thures bestefar og en framtredende representant for [[Domkapitel|domkapitlet]] i Hamar. Litteraturhistorikeren [[Francis Bull]] gjetter på at Trugels kan ha vært forfatter, men holder det som mer sannsynlig at andre og yngre medlemmer av Hummer-familien førte krøniken i pennen.<ref>Bull 1958: s. 25.</ref> Trugels var født allerede i midten av 1450-åra og nærmet seg 100 år på den tida krøniken antakelig ble skrevet. Alderen tatt i betraktning, må han snarere ha hatt en rolle som muntlig kilde, fabulerer Francis Bull. I stedet peker han på Trugels’ sønn Olav – som var bestyrer av bispegården – eller hans sønnesønn Lars – som var den trofaste drengen til Hamars siste katolske biskop, [[Mogens Lauritsson|Mogens]] - som mer sannsynlige kandidater. Olavs yngre sønn Thure, bror av Lars, nevner ikke Bull. | ||
Ved siden av Hummer-slektens mange medlemmer er det primært i kretsen rundt [[lensherre|lensherren]] [[Christiern Munk|Christen Munk]] og blant [[domkapitel|domkapitlets]] prelater at forskere har funnet fram til mer eller mindre troverdige kandidater til forfatterskapet. Et viktig utgangspunkt for slike forestillinger, er å finne i innledningen til skriftet, der det vises til et representativt møte som fant sted på lensherrens initiativ sommeren 1553. I tillegg til lensherren og Trugels kantor deltok følgende personer på møtet: «[…] [[Torbern | Ved siden av Hummer-slektens mange medlemmer er det primært i kretsen rundt [[lensherre|lensherren]] [[Christiern Munk|Christen Munk]] og blant [[domkapitel|domkapitlets]] prelater at forskere har funnet fram til mer eller mindre troverdige kandidater til forfatterskapet. Et viktig utgangspunkt for slike forestillinger, er å finne i innledningen til skriftet, der det vises til et representativt møte som fant sted på lensherrens initiativ sommeren 1553. I tillegg til lensherren og Trugels kantor deltok følgende personer på møtet: «[…] [[Torbern Olufsson Skaktavl (d. 1577)|mester Torbjørn]] av [[Toten]], mester [[Amund Ellingsen]] av [[Hadeland]], herr [[Bård Rolfssøn til Østby|Bård Rolfssøn]] av [[Stange]] […]. Videre [[Benkt Andersen Hård|Bernt Hård]] [[lagmann]], [[Christoffer Mogenssøn]] til [[Vie]], [[Hans Krukov]] til [[Tjerne]] […]» Blant alle disse er det vel rimeligst å tenke på en eller flere av de geistlige som mulige kandidater, hvis vi skal holde oss til kriteriene ovenfor. Men for øvrig blir dette nærmest rene spekulasjoner. | ||
==Datering av Hamarkrøniken== | ==Datering av Hamarkrøniken== | ||
| Linje 87: | Linje 87: | ||
== Trykte utgaver == | == Trykte utgaver == | ||
{{thumb|Hamarkrøniken 1842.jpg|Ludvig Risums utgave fra 1842.|Chris Nyborg|2019}} | |||
Den første trykte utgaven vi kjenner kom ut i 1774, da [[Christopher Hammer]] ga ut ''Gammel Beskrivelse om Hammer Bye paa Hedemarken. Til Trykken befordret ved Christopher Hammer''. Ifølge Storm er denne teksten basert på et håndskrift som er tapt, kalt G<sub>6</sub>. Den har med noen få kommentarer i fotnoter, og tillegget «Sogne-Præster til Toten indtil Magister Holst». | Den første trykte utgaven vi kjenner kom ut i 1774, da [[Christopher Hammer]] ga ut ''Gammel Beskrivelse om Hammer Bye paa Hedemarken. Til Trykken befordret ved Christopher Hammer''. Ifølge Storm er denne teksten basert på et håndskrift som er tapt, kalt G<sub>6</sub>. Den har med noen få kommentarer i fotnoter, og tillegget «Sogne-Præster til Toten indtil Magister Holst». | ||