Hammer (Lørenskog): Forskjell mellom sideversjoner

m
lenke til foreldreløs side
Ingen redigeringsforklaring
m (lenke til foreldreløs side)
Linje 6: Linje 6:
'''[[Hammer (Lørenskog)|Hammer]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 111. Hammer grenser i nord til [[Torshov (Lørenskog)|Torshov]], i vest til [[Nordli (Lørenskog)|Nordli]] og [[Sørli (Lørenskog)|Sørli]], i sør til [[Røiri (Lørenskog)|Røiri]] og i øst til Røiri, [[Østby (Lørenskog)|Østby]] og [[Nordby (Lørenskog)|Nordby]].  
'''[[Hammer (Lørenskog)|Hammer]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 111. Hammer grenser i nord til [[Torshov (Lørenskog)|Torshov]], i vest til [[Nordli (Lørenskog)|Nordli]] og [[Sørli (Lørenskog)|Sørli]], i sør til [[Røiri (Lørenskog)|Røiri]] og i øst til Røiri, [[Østby (Lørenskog)|Østby]] og [[Nordby (Lørenskog)|Nordby]].  


Navnet kommer av ''Hamarr'', som betyr hammeren, og peker på gårdens beliggenhet nær en fjellknatt,  [[Hammerberget]]. Gammel uttale er ''ha`mmar''. Gården regnes som Lørenskogs eldste og ble trolig ryddet i [[eldre jernalder]]. Den lå likevel øde i [[senmiddelalderen]], men hadde bruker i [[1593]]. Noen eier er ikke kjent før [[1575]], da [[Skedsmo prestebol]] eide hele Hammer. Gården kan da ha vært kirkegods i lang tid, og Hammer kan ha vært bygdas gamle prestegård, selv om det også er gjettet på Røiri. Hammer fortsatte som kirkegods til [[1839]], da brukerne fikk kjøpe den.
Navnet kommer av ''Hamarr'', som betyr hammeren, og peker på gårdens beliggenhet nær en fjellknatt,  [[Hammerberget (Lørenskog)|Hammerberget]]. Gammel uttale er ''ha`mmar''. Gården regnes som Lørenskogs eldste og ble trolig ryddet i [[eldre jernalder]]. Den lå likevel øde i [[senmiddelalderen]], men hadde bruker i [[1593]]. Noen eier er ikke kjent før [[1575]], da [[Skedsmo prestebol]] eide hele Hammer. Gården kan da ha vært kirkegods i lang tid, og Hammer kan ha vært bygdas gamle prestegård, selv om det også er gjettet på Røiri. Hammer fortsatte som kirkegods til [[1839]], da brukerne fikk kjøpe den.


Svenskene brente Hammer i [[1716]], og alle husdyr og alt løsøre gikk tapt. Mellom Hammer var det opprinnelige bruket på Hammer, og det er antatt at bygningene der, våningshus, låve, drengestue og stabbur, delvis kan skrive seg fra gjenoppbyggingen etter brannen i 1716. Kommunen kjøpte dette bruket i [[1993]] og solgte den dyrka marka som tilleggsjord til nabobrukene. Våningshuset på bruket Nordre Hammer ble flyttet dit i [[1864]] fra [[Østmork]], der det tidligere hadde vært hovedbygning. [[Stabbur]]et på bruket er fra [[1863]]. På bruket Søndre Hammer er våningshuset og låven muligens fra [[1866]], men senere henholdsvis restaurert og ombygd. Ei drengestue på bruket ble flyttet dit fra [[Grini (Rælingen)|Grini i Rælingen]] i [[1890]].
Svenskene brente Hammer i [[1716]], og alle husdyr og alt løsøre gikk tapt. Mellom Hammer var det opprinnelige bruket på Hammer, og det er antatt at bygningene der, våningshus, låve, drengestue og stabbur, delvis kan skrive seg fra gjenoppbyggingen etter brannen i 1716. Kommunen kjøpte dette bruket i [[1993]] og solgte den dyrka marka som tilleggsjord til nabobrukene. Våningshuset på bruket Nordre Hammer ble flyttet dit i [[1864]] fra [[Østmork]], der det tidligere hadde vært hovedbygning. [[Stabbur]]et på bruket er fra [[1863]]. På bruket Søndre Hammer er våningshuset og låven muligens fra [[1866]], men senere henholdsvis restaurert og ombygd. Ei drengestue på bruket ble flyttet dit fra [[Grini (Rælingen)|Grini i Rælingen]] i [[1890]].