Hannibal Sehested: Forskjell mellom sideversjoner
(bilde Sehesteds plass) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Kort tid før bryllupet i 1642 ble Sehested utnevnt til stattholder i Norge. Han bygget opp næringsliv og byråkratiet, og hadde som mål å sørge for at Norge ble mest mulig selvstendig. Dette var ikke et uegennyttig mål, da han som stattholder hadde mye å tjene på mindre innblanding fra København. I [[1647]] slo planene feil, da han ble tvunget til å akseptere at de norske [[lensherre]]ne skulle betale lensinntektene direkte til det danske rentekammeret, og ikke til stattholderen. Året etter kom [[Frederik III]] på tronen, og Sehested ble anklaget for økonomisk mislighold. En langvarig strid om dette fulgte, men i [[1651]] hadde fiendene hans fått overtak i [[Danmarks riksråd]] og Sehested måtte gå av. | Kort tid før bryllupet i 1642 ble Sehested utnevnt til stattholder i Norge. Han bygget opp næringsliv og byråkratiet, og hadde som mål å sørge for at Norge ble mest mulig selvstendig. Dette var ikke et uegennyttig mål, da han som stattholder hadde mye å tjene på mindre innblanding fra København. I [[1647]] slo planene feil, da han ble tvunget til å akseptere at de norske [[lensherre]]ne skulle betale lensinntektene direkte til det danske rentekammeret, og ikke til stattholderen. Året etter kom [[Frederik III]] på tronen, og Sehested ble anklaget for økonomisk mislighold. En langvarig strid om dette fulgte, men i [[1651]] hadde fiendene hans fått overtak i [[Danmarks riksråd]] og Sehested måtte gå av. | ||
[[Bilde:Sehesteds plass Oslo 2012.jpg|thumb|Sehesteds plass og -gate i Oslo er oppkalt etter Hannibal Sehested]] | |||
Under [[Karl Gustav-krigen]] ble han mellommann mellom Frederik III og Karl X Gustav, og klarte å vinne tilbake noe tillit. Da krigen endte i [[1660]] var han tilbake i makteliten, og ble riksskattemester og diplomat. | Under [[Karl Gustav-krigen]] ble han mellommann mellom Frederik III og Karl X Gustav, og klarte å vinne tilbake noe tillit. Da krigen endte i [[1660]] var han tilbake i makteliten, og ble riksskattemester og diplomat. | ||
Sehested døde i Paris i 1666. | Sehested døde i Paris i 1666. | ||
{{DEFAULTSORT:Sehested, Hannibal}} | {{DEFAULTSORT:Sehested, Hannibal}} | ||
[[Kategori:Personer fra Danmark]] | [[Kategori:Personer fra Danmark]] | ||
Sideversjonen fra 18. jan. 2012 kl. 18:33
Hannibal Sehested (født 1609, død 23. september 1666) var stattholder i Norge og riksskattemester.
Sehested ble født på Arensborg på Øsel i Estland, og var sønn av den danske stattholderen der, Claus Maltesen Sehested, og hustru Anne Nielsdatter Lykke. I 1629 kom han inn på Sorø Akademi, og etter studier reiste han i England, Nederland, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania. Han giftet seg den 6. november 1642 med Christiane, datter av Christian IV og Kirsten Munk. De hadde vært forlovet siden 1636, da hun var ti år gammel.
Kort tid før bryllupet i 1642 ble Sehested utnevnt til stattholder i Norge. Han bygget opp næringsliv og byråkratiet, og hadde som mål å sørge for at Norge ble mest mulig selvstendig. Dette var ikke et uegennyttig mål, da han som stattholder hadde mye å tjene på mindre innblanding fra København. I 1647 slo planene feil, da han ble tvunget til å akseptere at de norske lensherrene skulle betale lensinntektene direkte til det danske rentekammeret, og ikke til stattholderen. Året etter kom Frederik III på tronen, og Sehested ble anklaget for økonomisk mislighold. En langvarig strid om dette fulgte, men i 1651 hadde fiendene hans fått overtak i Danmarks riksråd og Sehested måtte gå av.
Under Karl Gustav-krigen ble han mellommann mellom Frederik III og Karl X Gustav, og klarte å vinne tilbake noe tillit. Da krigen endte i 1660 var han tilbake i makteliten, og ble riksskattemester og diplomat.
Sehested døde i Paris i 1666.