Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 103
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(påbegynt bolk om Sehesteds jordegods) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Kort tid før bryllupet i 1642 ble Sehested utnevnt til stattholder i Norge. Han bygget opp næringsliv og byråkratiet, og hadde som mål å sørge for at Norge ble mest mulig selvstendig. Dette var ikke et uegennyttig mål, da han som stattholder hadde mye å tjene på mindre innblanding fra København. I [[1647]] slo planene feil, da han ble tvunget til å akseptere at de norske [[lensherre]]ne skulle betale lensinntektene direkte til det danske rentekammeret, og ikke til stattholderen. Året etter kom [[Frederik III]] på tronen, og Sehested ble anklaget for økonomisk mislighold. En langvarig strid om dette fulgte, men i [[1651]] hadde fiendene hans fått overtak i [[Danmarks riksråd]] og Sehested måtte gå av. | Kort tid før bryllupet i 1642 ble Sehested utnevnt til stattholder i Norge. Han bygget opp næringsliv og byråkratiet, og hadde som mål å sørge for at Norge ble mest mulig selvstendig. Dette var ikke et uegennyttig mål, da han som stattholder hadde mye å tjene på mindre innblanding fra København. I [[1647]] slo planene feil, da han ble tvunget til å akseptere at de norske [[lensherre]]ne skulle betale lensinntektene direkte til det danske rentekammeret, og ikke til stattholderen. Året etter kom [[Frederik III]] på tronen, og Sehested ble anklaget for økonomisk mislighold. En langvarig strid om dette fulgte, men i [[1651]] hadde fiendene hans fått overtak i [[Danmarks riksråd]] og Sehested måtte gå av. | ||
Under [[Karl Gustav-krigen]] ble han mellommann mellom Frederik III og Karl X Gustav, og klarte å vinne tilbake noe tillit. Da krigen endte i [[1660]] var han tilbake i makteliten, og ble riksskattemester og diplomat. | Under [[Karl Gustav-krigen]] ble han mellommann mellom Frederik III og Karl X Gustav, og klarte å vinne tilbake noe tillit. Da krigen endte i [[1660]] var han tilbake i makteliten, og ble riksskattemester og diplomat. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Jordegods == | == Jordegods == | ||
[[Bilde:Sehesteds plass Oslo 2012.jpg|thumb|Sehesteds plass og -gate i Oslo er oppkalt etter Hannibal Sehested]] | |||
Sehested eide på diverse tidspunkter gardene [[Alby]] og [[Nygård]] i [[Østfold]], [[Hvitebjørn]] i [[Akershus]] (siden 1647, senere makteskiftet til krona <ref>[http://snl.no/Hvitebj%C3%B8rn «Hvitebjørn» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>), [[Grefsheim]], [[Storhamar]] (fra 1649) og [[Åker]] på Hedemarken, [[Tolstad]] i [[Gudbrandsdalen]], og [[Nedre Fiskum (Øvre Eiker)|Nedre Fiskum]], [[Fossesholm]], [[Gulskogen]], [[Sem]] og [[Ulleland (Øvre Eiker)|Ulleland]] i nedre Buskerud. Flere av disse var [[Leksikon:Setegård|setegarder]] med skattefrihet, tiendefrihet og hals- og håndrett. Ved avgangen i 1651 måtte Sehested avstå de godsene han eide. | Sehested eide på diverse tidspunkter gardene [[Alby]] og [[Nygård]] i [[Østfold]], [[Hvitebjørn]] i [[Akershus]] (siden 1647, senere makteskiftet til krona <ref>[http://snl.no/Hvitebj%C3%B8rn «Hvitebjørn» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>), [[Grefsheim]], [[Storhamar]] (fra 1649) og [[Åker]] på Hedemarken, [[Tolstad]] i [[Gudbrandsdalen]], og [[Nedre Fiskum (Øvre Eiker)|Nedre Fiskum]], [[Fossesholm]], [[Gulskogen]], [[Sem]] og [[Ulleland (Øvre Eiker)|Ulleland]] i nedre Buskerud. Flere av disse var [[Leksikon:Setegård|setegarder]] med skattefrihet, tiendefrihet og hals- og håndrett. Ved avgangen i 1651 måtte Sehested avstå de godsene han eide. | ||