Skribenter
95 271
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Hannibal Sehested.jpg|Hannibal Sehested.}}'''Hannibal Sehested''' (født [[1609]], død [[23. september]] [[1666]]) var [[stattholder]] i Norge og [[Leksikon:Riksembetene|riksskattemester]]. | {{thumb høyre|Hannibal Sehested.jpg|Hannibal Sehested.}}'''Hannibal Sehested''' (født [[1609]], død [[23. september]] [[1666]]) var [[stattholder]] i Norge og [[Leksikon:Riksembetene|riksskattemester]]. | ||
Sehested ble født på Arensborg på Øsel i Estland, og var sønn av den danske stattholderen der, Claus Maltesen Sehested, og hustru Anne Nielsdatter Lykke. I [[1629]] kom han inn på Sorø Akademi, og etter studier reiste han i England, Nederland, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania. Han giftet seg den [[6. november]] [[1642]] med Christiane, datter av [[Christian IV]] og Kirsten Munk. De hadde vært forlovet siden [[1636]], da hun var ti år gammel. | Sehested ble født på Arensborg på øya Øsel (i dag Saaremaa) i Estland, og var sønn av den danske stattholderen der, Claus Maltesen Sehested, og hustru Anne Nielsdatter Lykke. I [[1629]] kom han inn på Sorø Akademi, og etter studier reiste han i England, Nederland, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania. Han giftet seg den [[6. november]] [[1642]] med Christiane, datter av [[Christian IV]] og Kirsten Munk. De hadde vært forlovet siden [[1636]], da hun var ti år gammel. | ||
Kort tid før bryllupet i 1642 ble Sehested utnevnt til stattholder i Norge. Han bygget opp næringsliv og byråkratiet, og hadde som mål å sørge for at Norge ble mest mulig selvstendig. Dette var ikke et uegennyttig mål, da han som stattholder hadde mye å tjene på mindre innblanding fra København. I [[1647]] slo planene feil, da han ble tvunget til å akseptere at de norske [[lensherre]]ne skulle betale lensinntektene direkte til det danske rentekammeret, og ikke til stattholderen. Året etter kom [[Frederik III]] på tronen, og Sehested ble anklaget for økonomisk mislighold. En langvarig strid om dette fulgte, men i [[1651]] hadde fiendene hans fått overtak i [[Danmarks riksråd]] og Sehested måtte gå av. | Kort tid før bryllupet i 1642 ble Sehested utnevnt til stattholder i Norge. Han bygget opp næringsliv og byråkratiet, og hadde som mål å sørge for at Norge ble mest mulig selvstendig. Dette var ikke et uegennyttig mål, da han som stattholder hadde mye å tjene på mindre innblanding fra København. I [[1647]] slo planene feil, da han ble tvunget til å akseptere at de norske [[lensherre]]ne skulle betale lensinntektene direkte til det danske rentekammeret, og ikke til stattholderen. Året etter kom [[Frederik III]] på tronen, og Sehested ble anklaget for økonomisk mislighold. En langvarig strid om dette fulgte, men i [[1651]] hadde fiendene hans fått overtak i [[Danmarks riksråd]] og Sehested måtte gå av. | ||