Hans Gude (1825–1903): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Hans Gude (1825–1903) (vis kilde)

Sideversjonen fra 20. sep. 2019 kl. 19:34

184 byte lagt til ,  20. sep. 2019
→‎Liv
Ingen redigeringsforklaring
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Hans Gude byste Oslo 2005.jpg|Byste av Hans Gude på Halfdan Kjerulfs plass i Oslo.|Stig Rune Pedersen|2005}}
{{thumb|Hans Gude byste Oslo 2005.jpg|Byste av Hans Gude på Halfdan Kjerulfs plass i Oslo.|Stig Rune Pedersen|2005}}


'''[[Hans Gude (1825–1903)|Hans Fredrik Gude]]''' (født [[13. mars]] [[1825]] i [[Oslo|Christiania]], død [[17. august]] [[1903]] i [[Berlin]]) var en av sin tids fremste norske kunstmalere. Han er særlig kjent for sine landskapsmalerier, hvorav en del ble malt i samarbeid med Adolph Tidemand. Dette gjelder blant annet ''[[Brudeferden i Hardanger]]'', som ble et nasjonalt ikon. Gude var professor ved flere tyske kunstakademier, og læremester for mange av neste generasjons framtredende norske malere.
'''[[Hans Gude (1825–1903)|Hans Fredrik Gude]]''' (født [[13. mars]] [[1825]] i [[Oslo|Christiania]], død [[17. august]] [[1903]] i [[Berlin]]) var en av sin tids fremste norske kunstmalere. Han er særlig kjent for sine landskapsmalerier, hvorav en del ble malt i samarbeid med [[Adolph Tidemand (1814–1876)|Adolph Tidemand]]. Dette gjelder blant annet ''[[Brudeferden i Hardanger]]'', som ble et nasjonalt ikon. Gude var professor ved flere tyske kunstakademier, og læremester for mange av neste generasjons framtredende norske malere.


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==
Linje 14: Linje 14:
* [[Erik Anker Gude (1855–1940)|Erik Anker Gude]] (1855–1940), ingeniør.
* [[Erik Anker Gude (1855–1940)|Erik Anker Gude]] (1855–1940), ingeniør.
* [[Nils Gude (1859–1908)|Nils Gude]] (1859–1908), maler.
* [[Nils Gude (1859–1908)|Nils Gude]] (1859–1908), maler.
* [[Agnes Charlotte Gude (1863–1929)|Agnes Charlotte Gude]] (1863–1929), kunstner. Gift med [[Richard Scholz]].


==Liv==
==Liv==
Linje 39: Linje 40:
Fra 1862 til 1864 holdt han til i Bettws-y-Coed i [[Wales]], et område som hadde tiltrukket seg flere landskapsmalere. Bakgrunnen for at han havna der var dels personlige konflikter i Düsseldorf, og dels frykt for at det skulle gå rutine i hans arbeid. I [[Storbritannia]] lyktes han ikke med å etablere seg slik han hadde gjort i Tyskland. Royal Academy i [[London]] antok ikke hans bilder, og det britiske publikum var ikke kjøpevillige. Oppholdet i Wales var allikevel ikke bortkasta, for Gude utvikla seg videre som maler i denne situasjonen hvor han kunne fokusere bare på sitt eget arbeid.  
Fra 1862 til 1864 holdt han til i Bettws-y-Coed i [[Wales]], et område som hadde tiltrukket seg flere landskapsmalere. Bakgrunnen for at han havna der var dels personlige konflikter i Düsseldorf, og dels frykt for at det skulle gå rutine i hans arbeid. I [[Storbritannia]] lyktes han ikke med å etablere seg slik han hadde gjort i Tyskland. Royal Academy i [[London]] antok ikke hans bilder, og det britiske publikum var ikke kjøpevillige. Oppholdet i Wales var allikevel ikke bortkasta, for Gude utvikla seg videre som maler i denne situasjonen hvor han kunne fokusere bare på sitt eget arbeid.  


I 1864 fikk så Gude en stilling som professor ved kunstskolen i Karlsruhe. Også her etterfulgte han Schirmer, og han møtte igjen flere kjente fra Düsseldorf. Nå kom ei ny gruppe elever fra Norge, blant annet [[Kitty Kielland]], [[Nicolai Ulfsten]], [[Andreas Disen]], [[Eilif Petersen]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Frits Thaulow]], [[Otto Sinding]] og sønnen [[Nils Gude (1859–1908)|Nils Gude]]. Han inspirerte Kielland og Ulfsten til å male motiver fra [[Jæren]]; Gude malte ikke der selv, men la grunnlaget for [[jærmalerne]]s arbeid.  
I 1864 fikk så Gude en stilling som professor ved kunstskolen i Karlsruhe. Også her etterfulgte han Schirmer, og han møtte igjen flere kjente fra Düsseldorf. Nå kom ei ny gruppe elever fra Norge, blant annet [[Kitty Kielland]], [[Nicolai Ulfsten]], [[Andreas Disen]], [[Eilif Petersen]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Frits Thaulow]], [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)|Otto Sinding]] og sønnen [[Nils Gude (1859–1908)|Nils Gude]]. Han inspirerte Kielland og Ulfsten til å male motiver fra [[Jæren]]; Gude malte ikke der selv, men la grunnlaget for [[jærmalerne]]s arbeid.  


Fra 1860 begynte Gude å interessere seg for lysreflekser i vann, og han gjorde mane studier av dette. Han reiste også i [[Sogn]], [[Lista]] og [[Romsdalen]], og han malte studier i [[Skottland]] i 1877. Denne interessen, kombinert med en økende interesse for [[kystkultur]] i samfunnet ellers, førte til at han vendte seg fra innlandet og høyfjellet mot kysten. Bildene varierte fra romantiske skildringer av seilskuter i lett bris til stormbilder som ''Nødhavn'' fra 1873. Han hadde også blitt komofortabel med figurmaleri, og viser ofte fiskere, loser og fiskerkoner som arbeider eller som kjemper mot elementene.  
Fra 1860 begynte Gude å interessere seg for lysreflekser i vann, og han gjorde mane studier av dette. Han reiste også i [[Sogn]], [[Lista]] og [[Romsdalen]], og han malte studier i [[Skottland]] i 1877. Denne interessen, kombinert med en økende interesse for [[kystkultur]] i samfunnet ellers, førte til at han vendte seg fra innlandet og høyfjellet mot kysten. Bildene varierte fra romantiske skildringer av seilskuter i lett bris til stormbilder som ''Nødhavn'' fra 1873. Han hadde også blitt komofortabel med figurmaleri, og viser ofte fiskere, loser og fiskerkoner som arbeider eller som kjemper mot elementene.  


I 1880 ble Hans Hude professor ved Det prøyssiske kunstakademi i Berlin. Dette var en av de fremste stillinger man kunne få innen faget, men allikevel ble det færre elever. Årsaken til dette var en dreining i kunsten, der inspirasjonen fra Paris lokka mer enn den tradisjonelle opplæringa. Impresjonismen var i ferd med å ta over. Noen norske elever var det også i denne tida, blant annet [[Johan Wedel Anker]], [[Thorolf Holmboe]] og [[Olaf Fredrik Schou]]. Gude fortsatte å gjøre sommerturer til Sogn og Romsdalen, og han var også en del i Rügen. I 1898 fikk han seg en villa ved [[Horten]], «[[Sølvkronen]]», og mange motiver er henta fra [[Oslofjorden|Kristianiafjorden]].
I 1880 ble Hans Gude professor ved Det prøyssiske kunstakademi i Berlin. Dette var en av de fremste stillinger man kunne få innen faget, men allikevel ble det færre elever. Årsaken til dette var en dreining i kunsten, der inspirasjonen fra Paris lokka mer enn den tradisjonelle opplæringa. Impresjonismen var i ferd med å ta over. Noen norske elever var det også i denne tida, blant annet [[Johan Wedel Anker]], [[Thorolf Holmboe]] og [[Olaf Fredrik Schou]]. Gude fortsatte å gjøre sommerturer til Sogn og Romsdalen, og han var også en del i Rügen. I 1898 fikk han seg en villa ved [[Horten]], «[[Sølvkronen]]», og mange motiver er henta fra [[Oslofjorden|Kristianiafjorden]].


Da nasjonalromantikkens periode var over begynte Gude å prøve ut nye veier. Han malte en del akvareller, og prøvde ut nye motiver og farger. Han ble aldri fortrolig med impresjonismen, men erkjente at det nye stemningsmaleriet hadde en kunstnerisk verdi.  
Da nasjonalromantikkens periode var over begynte Gude å prøve ut nye veier. Han malte en del akvareller, og prøvde ut nye motiver og farger. Han ble aldri fortrolig med impresjonismen, men erkjente at det nye stemningsmaleriet hadde en kunstnerisk verdi.  
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 088

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1103802...1314318»

Navigasjonsmeny