Hans Gude (1825–1903): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Hans Gude (1825–1903)|Hans Fredrik Gude]]''' (født [[13. mars]] [[1825]] i [[Oslo|Christiania]], død [[17. august]] [[1903]] i [[Berlin]]) var en av sin tids fremste norske kunstmalere. Han er særlig kjent for sine landskapsmalerier, hvorav en del ble malt i samarbeid med Adolph Tidemand. Dette gjelder blant annet ''[[Brudeferden i Hardanger]]'', som ble et nasjonalt ikon. Gude var professor ved flere tyske kunstakademier, og læremester for mange av neste generasjons framtredende norske malere.

I 1850 ble han gift i [[Vang kirke (Hedmark)|Vang kirke]] med [[Betsy Juliane Charlotte Anker]] (1830–1912), som var datter av general [[Erik Theodor Anker (1785–1858)|Erik Theodor Anker]] og hoffdame [[Betsy Sneedorff]]<ref>{{digitalarkivet|pv00000000426351|Hans Fredrik Gude|Ministerialbok for Vang prestegjeld 1841-1855}}.</ref>.  

I 1864 fikk så Gude en stilling som professor ved kunstskolen i Karlsruhe. Også her etterfulgte han Schirmer, og han møtte igjen flere kjente fra Düsseldorf. Nå kom ei ny gruppe elever fra Norge, blant annet [[Kitty Kielland]], [[Nicolai Ulfsten]], [[Andreas Disen]], [[Eilif Petersen]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Frits Thaulow]], [[Otto Sinding]] og sønnen [[Nils Gude (1859–1908)|Nils Gude]]. Han inspirerte Kielland og Ulfsten til å male motiver fra [[Jæren]]; Gude malte ikke der selv, men la grunnlaget for [[jærmalerne]]s arbeid.  

I 1880 ble Hans Hude professor ved Det prøyssiske kunstakademi i Berlin. Dette var en av de fremste stillinger man kunne få innen faget, men allikevel ble det færre elever. Årsaken til dette var en dreining i kunsten, der inspirasjonen fra Paris lokka mer enn den tradisjonelle opplæringa. Impresjonismen var i ferd med å ta over. Noen norske elever var det også i denne tida, blant annet [[Johan Wedel Anker]], [[Thorolf Holmboe]] og [[Olaf Fredrik Schou]]. Gude fortsatte å gjøre sommerturer til Sogn og Romsdalen, og han var også en del i Rügen. I 1898 fikk han seg en villa ved [[Horten]], «[[Sølvkronen]]», og mange motiver er henta fra [[Oslofjorden|Kristianiafjorden]].

Gude døde i Berlin, men ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Kristiania. Der var han den første som ble lagt i [[Vår Frelsers gravlund#I_æreslunden|æreslunden]]. Senere er en rekke andre familiemedlemmer gravlagt ved dette gravstedet, som er blant gravlundens største og mest særegne. Det prydes av et portrettmedaljong i bronse av ham og kona.