Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 189
redigeringer
m
→Liv og virke
m (→Liv og virke) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Hans Hagerup Krag vokste opp i Gudbrandsdalen og i Halden, og ble utdannet som offiser. Etter fullført [[Krigsskolen|krigsskole]] og eksamen i ingeniørfag fra Den militære høyskole i 1852, begynte han i Statens vegvesen. Her var han med å på byggingen av veier over hele landet, blant annet Haukeliveien fra Telemark til Røldal, Odda og Suldal. | Hans Hagerup Krag vokste opp i Gudbrandsdalen og i Halden, og ble utdannet som offiser. Etter fullført [[Krigsskolen|krigsskole]] og eksamen i ingeniørfag fra Den militære høyskole i 1852, begynte han i Statens vegvesen. Her var han med å på byggingen av veier over hele landet, blant annet Haukeliveien fra Telemark til Røldal, Odda og Suldal. | ||
I 1865 ble Krag ansatt som kontorsjef i | I 1865 ble Krag ansatt som kontorsjef i veidirektoratet, som hadde blitt opprettet året før. Han ble samtidig stedfortreder for veidirektør [[Christian Vilhelm Bergh]] (1814-1873). I tiden under Bergh arbeidet Krag særlig med de påtenkte veiene fra Gudbrandsdalen til Sunnmøre, Nordfjord og Sogn. | ||
Da Bergh døde i 1874 overtok Hans Hagerup Krag som veidirektør, en stilling han hadde helt til 1903. Som veidirektør sto Krag bak en rekke veiprosjekter. Det ble det lagt vekt på slake stigninger og færre kurver enn i for eksempel Sveits, et land han hadde studert studert veiene i. Stigningene oversteg sjelden 1:10, noe som var en fordel da bilene senere overtok for hestetransporten. | Da Bergh døde i 1874 overtok Hans Hagerup Krag som veidirektør, en stilling han hadde helt til 1903. Som veidirektør sto Krag bak en rekke veiprosjekter. Det ble det lagt vekt på slake stigninger og færre kurver enn i for eksempel Sveits, et land han hadde studert studert veiene i. Stigningene oversteg sjelden 1:10, noe som var en fordel da bilene senere overtok for hestetransporten. | ||