55 625
redigeringer
Hans Hagerup Krag (1829–1907): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
korr
m (→Kilder) |
(korr) |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hans Hagerup Krag foto ca 1870.jpg|Hans Hagerup Krag fotografert rundt 1870|[[Carl Christian Wischmann]]/Oslo Museum.}} | {{thumb|Hans Hagerup Krag foto ca 1870.jpg|Hans Hagerup Krag fotografert rundt 1870|[[Carl Christian Wischmann]]/Oslo Museum.}} | ||
'''[[Hans Hagerup Krag]]''' (født 9. august 1829 i [[Grong kommune|Grong]], død 8. mai 1907 i [[Kristiania]]) var militærutdannet veiingeniør, tilknyttet veivesenet fra 1852. Mellom 1874 og 1903 var han en markant veidirektør, landets andre, og sto bak den første fullstendige norske veiplanen. Blant prosjektene i hans tid kan nevnes fullføring av Haukeliveien (1880-1896), Geirangerveien (1885) og Strynefjellsveien (1895), og veianleggene på Holmenkollen og Voksenkollen i Aker. Han var også med på å grunnlegge [[Den Norske Turistforening]]. | '''[[Hans Hagerup Krag (1829–1907)|Hans Hagerup Krag]]''' (født 9. august 1829 i [[Grong kommune|Grong]], død 8. mai 1907 i [[Kristiania]]) var militærutdannet veiingeniør, tilknyttet veivesenet fra 1852. Mellom 1874 og 1903 var han en markant veidirektør, landets andre, og sto bak den første fullstendige norske veiplanen. Blant prosjektene i hans tid kan nevnes fullføring av Haukeliveien (1880-1896), Geirangerveien (1885) og Strynefjellsveien (1895), og veianleggene på Holmenkollen og Voksenkollen i Aker. Han var også med på å grunnlegge [[Den Norske Turistforening]]. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
{{thumb|Kragstøtten Voksenkollveien Oslo.jpg|Kragstøtten ved Voksenkollen i dagens Oslo kommune ble oppført i 1909 (utført av Gustav Lærum), med Krag skuende utover området han var med på å utvikle. |Stig Rune Pedersen (2008)}} | {{thumb|Kragstøtten Voksenkollveien Oslo.jpg|Kragstøtten ved Voksenkollen i dagens Oslo kommune ble oppført i 1909 (utført av Gustav Lærum), med Krag skuende utover området han var med på å utvikle. |Stig Rune Pedersen (2008)}} | ||
Hans Hagerup Krag vokste opp i Gudbrandsdalen og i Halden, og ble utdannet som offiser. Etter fullført [[Krigsskolen|krigsskole]] og eksamen i ingeniørfag fra Den militære høyskole i 1852, begynte han i Statens vegvesen. Her var han med å på byggingen av veier over hele landet, blant annet Haukeliveien fra Telemark til Røldal, Odda og Suldal. | Hans Hagerup Krag vokste opp i Gudbrandsdalen og i Halden, og ble utdannet som offiser. Etter fullført [[Krigsskolen|krigsskole]] og eksamen i ingeniørfag fra Den militære høyskole i 1852, begynte han i Statens vegvesen. Her var han med å på byggingen av veier over hele landet, blant annet Haukeliveien fra Telemark til Røldal, Odda og Suldal. | ||
{{thumb|No-nb digibok 2010120606059 0024 1.jpg|Kragstøtten mellom snøfonnene på 1950-tallet|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}} | |||
I 1865 ble Krag ansatt som kontorsjef i veidirektoratet, som nylig hadde blitt opprettet. Han ble samtidig stedfortreder for veidirektør [[Christian Vilhelm Bergh]] (1814-1873). I tiden under Bergh arbeidet Krag særlig med de påtenkte veiene fra Gudbrandsdalen til Sunnmøre, Nordfjord og Sogn. | I 1865 ble Krag ansatt som kontorsjef i veidirektoratet, som nylig hadde blitt opprettet. Han ble samtidig stedfortreder for veidirektør [[Christian Vilhelm Bergh]] (1814-1873). I tiden under Bergh arbeidet Krag særlig med de påtenkte veiene fra Gudbrandsdalen til Sunnmøre, Nordfjord og Sogn. | ||
Da Bergh døde i 1874 overtok Hans Hagerup Krag som veidirektør, en stilling han hadde helt til 1903. Som veidirektør sto Krag bak en rekke veiprosjekter. Det ble det lagt vekt på slake stigninger og færre kurver enn i for eksempel i Sveits, et land han hadde studert studert veiene i. Stigningene oversteg sjelden 1:10, noe som var en fordel da bilene senere overtok for hestetransporten. | Da Bergh døde i 1874 overtok Hans Hagerup Krag som veidirektør, en stilling han hadde helt til 1903. Som veidirektør sto Krag bak en rekke betydelige og nyskapende veiprosjekter. Det ble det lagt vekt på slake stigninger og færre kurver enn i for eksempel i Sveits, et land han hadde studert studert veiene i. Stigningene oversteg sjelden 1:10, noe som var en fordel da bilene senere overtok for hestetransporten. | ||
I budsjettet for 1879 skisserte Krag den første fullstendige norske veiplan. Hovedtyngden av utbyggingsprosjektene i planen var lagt til Vestlandet, fjellveiene mellom Østlandet og Vestlandet og Nord-Norge. I hans tid ble arbeidene fullført på Haukeliveien (1880-1896), Geirangerveien (1885) og Strynefjellsveien (1895). | I budsjettet for 1879 skisserte Krag den første fullstendige norske veiplan. Hovedtyngden av utbyggingsprosjektene i planen var lagt til Vestlandet, fjellveiene mellom Østlandet og Vestlandet og Nord-Norge. I hans tid ble arbeidene fullført på Haukeliveien (1880-1896), Geirangerveien (1885) og Strynefjellsveien (1895). | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Krag var ivrig friluftsmann og var blant stifterne av [[Den norske Turistforening]] (1868) og Landslaget for Reiselivet i Norge (1903). | Krag var ivrig friluftsmann og var blant stifterne av [[Den norske Turistforening]] (1868) og Landslaget for Reiselivet i Norge (1903). | ||
Hans Hagerup Krag ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1879, og fikk kommandørkorset av 1. klasse i 1899. | |||
== Enkelte bosteder == | == Enkelte bosteder == | ||
Ved folketellingen for 1865 er Hans Hagerup Krag og kona Anna oppført i Vestre Aker prestegjeld med ''Hægdehougen Groggen'' som adresse. Krag er oppført som ''Kapitain''. Ved folketellingen for 1885 er daværende veidirektør Krag og kona, barna Hanne og Hjalmar, samt konas søster Nanna og enkelte leieboere, oppført med bostedsadresse [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 25. Her bodde han livet ut. Ved folketellingen for 1910 | Ved folketellingen for 1865 er Hans Hagerup Krag og kona Anna Marie oppført i Vestre Aker prestegjeld med ''Hægdehougen Groggen'' som adresse. Krag er oppført som ''Kapitain''. Ved folketellingen for 1885 er daværende veidirektør Krag og kona, barna Hanne og Hjalmar, samt konas søster Nanna og enkelte leieboere, oppført med bostedsadresse [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 25. Her bodde han livet ut. Ved folketellingen for 1910 var kona, som da var enke, fortsatt bosatt her. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb|Hans Hagerup Krag gravminne.jpg|Hans Hagerup Krag er gravlagt i familiegrav på [[ | {{thumb|Hans Hagerup Krag gravminne.jpg|Hans Hagerup Krag er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |Stig Rune Pedersen (2015)}} | ||
I en nekrolog i Aftenposten 8. mai 1907 (usignert) ble Hans Hagerup Krag beskrevet slik (utdrag): | I en nekrolog i Aftenposten 8. mai 1907 (usignert) ble Hans Hagerup Krag beskrevet slik (utdrag): | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
*{{folketelling|pf01053257046928|Hans Krag|1885|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01053257046928|Hans Krag|1885|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{folketelling|pf01036392071403|Anna Krag|1910|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01036392071403|Anna Krag|1910|Kristiania kjøpstad}} | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01038011010310|Hans Hagerup Krag}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Krag,Hans Hagerup}} | {{DEFAULTSORT:Krag,Hans Hagerup}} | ||
| Linje 56: | Linje 60: | ||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]] | [[Kategori:Embets- og tjenestemenn]] | ||
[[Kategori:Vegvesen]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||