Hans Hansen Lillienskiold d.e.: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(17 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Hans Hansen Lillienskiold d.e.]]''' (født omkring [[1610]] i Tønder, Danmark, død 6. november [[1681]] i [[Bergen]]), født som ''Hans Hansen Schmidt'', var sønn av handelsmann Hans Schmidt i Tønder. Han ble adlet 26. mai [[1676]] og fikk daå navnet ''Lillienschiold'', som også blir skrevet ''Lillienskiold''.
<onlyinclude>{{thumb|Lillienskiold Speculum Boreale.jpg|Våpenskjoldet til slekta Lillienskiold, gjengitt på tittelside i ''Speculum Boreale'' av Hans Hansen Lillienskiold d.y., 1698.}}
'''[[Hans Hansen Lillienskiold d.e.]]''' (født omkring [[1610]] i Tønder, Danmark, død 6. november [[1681]] i [[Bergen]]), født som ''Hans Hansen Schmidt'', var sønn av handelsmann Hans Schmidt i Tønder. Han ble adlet 26. mai [[1676]] og fikk da navnet ''Lillienschiold'', som også blir skrevet ''[[Lillienskiold (eldre)|Lillienskiold]]''.


Lillienskiold var slottsskriver på [[Bergenhus]] [[1641]]-[[1648]], tok deretter borgerskap i Bergen, var rådmann der fra [[1650]], lagmann i Bergen fra [[1652]], lensherre over Trondheims len [[1658]]-[[1662]], medlem av Det nordenfjelske admiralitetsråd frå [[1665]], møtte i overhoffretten 1665-ca [[1670]], kongelig kommissær i Norge 1665, assessor i [[Høyesterett]] i Norge 1665 og i [[Overhoffretten]] [[1666]]-[[1669]], amtmann for [[Bergenhus amt]] [[1667]]-1669 og konstituert stiftamtmann for Bergen stift [[1679]]-1681. Han var en svært rik mann og sat med mye jordegods i Bergens stift, blant annet deler av det tidlegere godset til [[Apostelkirken (Bergen)|Apostelkirken]] i Bergen. En del av dette var alle gårder i [[Jostedal|Jostedalen]] i [[Sogn og Fjordane]] som han overtok fra Kongen med skjøte 24. januar [[1664]]. Jostedalsgodset ble solgt videre til [[Birgitte Munthe]] med skjøte 26. mars 1681.<ref>Se også [[Eigedomstilhøve i Jostedalen før 1800]].</ref>
Lillienskiold var slottsskriver på [[Bergenhus]] [[1641]]-[[1648]], tok deretter borgerskap i Bergen, var rådmann der fra [[1650]], lagmann i Bergen fra [[1652]], lensherre over Trondheims len [[1658]]-[[1662]], medlem av Det nordenfjelske admiralitetsråd frå [[1665]], møtte i overhoffretten 1665-ca [[1670]], kongelig kommissær i Norge 1665, assessor i [[Høyesterett]] i Norge 1665 og i [[Overhoffretten]] [[1666]]-[[1669]], amtmann for [[Bergenhus amt]] [[1667]]-1669 og konstituert stiftamtmann for Bergen stift [[1679]]-1681. Han var en svært rik mann og sat med mye jordegods i Bergens stift, blant annet deler av det tidlegere godset til [[Apostelkirken (Bergen)|Apostelkirken]] i Bergen. En del av dette var alle gårder i [[Jostedal|Jostedalen]] i [[Sogn og Fjordane]] som han overtok fra Kongen med skjøte 24. januar [[1664]]. Jostedalsgodset ble solgt videre til [[Birgitte Munthe (1634–1708)|Birgitte Munthe]] med skjøte 26. mars 1681.</onlyinclude><ref>Se også [[Eigedomstilhøve i Jostedalen før 1800]].</ref>


==Embetskarriere<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 233f.</ref>==
==Embetskarriere<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 233f.</ref>==
Linje 18: Linje 19:
Den 22. oktober 1661 fikk Hansen befaling om å reise til København og gi underretning om Trondheims lens og bys søknader.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:181.</ref>   
Den 22. oktober 1661 fikk Hansen befaling om å reise til København og gi underretning om Trondheims lens og bys søknader.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:181.</ref>   


I 1662 omtales en sak der en Clement Gimsan hadde overfalt Hansen med en langskaftet øks; han var dømt til jern på Bremerholm.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:57.</ref>   
I 1662 omtales en sak der en Clement Gimsan hadde overfalt Hansen med en langskaftet øks; han var dømt til jern på [[Bremerholms orlogsverft]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:57.</ref>   


Den 6. juli 1664 fikk Hansen tillatelse på grunn av sykdom til å sende en fullmektig til Kristiania for å forsvare de dommer som var anket inn for Høyesterett.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:143.</ref>   
Den 6. juli 1664 fikk Hansen tillatelse på grunn av sykdom til å sende en fullmektig til Kristiania for å forsvare de dommer som var anket inn for Høyesterett.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:143.</ref>   


==Kommissær==
==Kommissær==
Hansen og lagmann [[Nils Ebbesen (lagmann)|Nils Ebbesen]] i [[Stavanger]] ble ved kongebrev av 15. juni 1655 kommissærer i en arvesak i Bergen mellom [[Jens Ibsen]] og [[Erik Ottesen Orning]]s arvinger. De skulle erstatte den tidligere kommisjon med lagmann [[Nils Hansen Hammer]] i [[Oslo|Christiania]] og Jacob Rasch i Stavanger fordi den ene var død og den andre svakelig, se artikkelen om lagmann [[Jacob Lauritsen Rasch]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 327f.</ref>


I 1661 fikk Hansen og [[Ove Bjelke]] ordre om å være kommissærer i en arvesak mellom Mogens Munch på sin hustrus vegne og Axel Mowatts arvinger.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:80.</ref> Oppnevnelsen ble opphevet ved brev av 21. mars 1662.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:51.</ref>   
I 1661 fikk Hansen og [[Ove Bjelke]] ordre om å være kommissærer i en arvesak mellom Mogens Munch på sin hustrus vegne og Axel Mowatts arvinger.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:80.</ref> Oppnevnelsen ble opphevet ved brev av 21. mars 1662.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:51.</ref>   
Linje 28: Linje 32:
Den 23. mai 1662 fikk Hansen og Ove Bjelke ordre om å hjelpe fru Karen Bildt, Axel Mowatts enke, og tidligere krigskommissær Ludvig Rosenkrantz med arveforholdene.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:93.</ref>   
Den 23. mai 1662 fikk Hansen og Ove Bjelke ordre om å hjelpe fru Karen Bildt, Axel Mowatts enke, og tidligere krigskommissær Ludvig Rosenkrantz med arveforholdene.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:93.</ref>   


I 1665 fikk Hansen og andre embetsmenn ansvar for en kommisjon som skulle besiktige alle gårder i Bergenhus amt.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1665:261, 266.</ref> Hansen ba i 1666 om å bli fritatt fra takseringsarbeidet grunnet helsemessig svakhet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1666:67.</ref>  
I 1665 fikk Hansen og andre embetsmenn ansvar for en kommisjon som skulle besiktige alle gårder i Bergenhus amt.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1665:261, 266.</ref> Hansen ba i 1666 om å bli fritatt fra takseringsarbeidet grunnet helsemessig svakhet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1666:67.</ref>


==Økonomi==
==Økonomi==
Linje 52: Linje 56:
Hans Hansen ble født ca. 1610 i Tønder.<ref>I Kiel ifølge Langes embetskalender.</ref> Han døde 6. november 1681 i Bergen. Han var sønn av handelsmann i Tønder Hans Schmidt og Else Pedersdatter.
Hans Hansen ble født ca. 1610 i Tønder.<ref>I Kiel ifølge Langes embetskalender.</ref> Han døde 6. november 1681 i Bergen. Han var sønn av handelsmann i Tønder Hans Schmidt og Else Pedersdatter.


Hans Hansen var gift først gang med Margrethe Jonasdatter, f. ca. 1620, d. 1654, datter av Jonas Pedersen, f. på [[Trondenes]] 1592<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 776f.</ref>, død 1671, sokneprest til [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] og prost i [[Nordhordland prosti|Nordhordland]], og hans hustru Anna Jensdtr. Mechlenburg (ca.1600–1694).  
Hans Hansen var gift først gang med [[Margrethe Jonasdatter Mechlenburg]], f. ca. 1620, d. 1654, datter av [[Jonas Pedersen (1592–1671)|Jonas Pedersen]], f. på [[Trondenes]] 1592<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 776f.</ref>, død 1671, sokneprest til [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] og prost i [[Nordhordland prosti|Nordhordland]], og hans hustru [[Anna Jensdatter Mechlenburg]] (ca.1600–1694).  


Hans Lillienskiolds bo etter hans første kone og deres seks barn ble sluttet 22. mars 1654. Skiftet etter ham selv ble sluttet 2. februar 1682, men grunnet arvetvist ble dette omfattende boet først endelig oppgjort 10. september 1699.
Hans Lillienskiolds bo etter hans første kone og deres seks barn ble sluttet 22. mars 1654. Skiftet etter ham selv ble sluttet 2. februar 1682, men grunnet arvetvist ble dette omfattende boet først endelig oppgjort 10. september 1699.
Linje 61: Linje 65:


Barn i 1. ekteskap:
Barn i 1. ekteskap:
a. Else Marie, f. ca.1645, g.1.m toller i Bergen Peder Pedersen Montagne, g.2.m Volquart Volquartsen Riisbrich. Riisbrich var fra 1675 kongelig kommissær etter svigerfaren. En sønn av Peder Montagne, Peder Montagne var gift med Abel Cathrine Hiort datter av lagmann Niels Knags svigerfar, Hans Christophersen Hiort. Abels Cathrines søster, Veronica Hiort, var gift med lagmann Niels Knag, se nedfor.
:a. [[Else Marie Hansdatter Montagne|Else Marie]], f. ca.1645, g.1.m toller i Bergen [[Peder Pedersen Montagne]], g.2.m [[Volquart Volquartsen Riisbrich]]. Riisbrich var fra 1675 kongelig kommissær etter svigerfaren. En sønn av Peder Montagne, Peder Montagne var gift med [[Abel Cathrine Hiorth]], datter av lagmann Niels Knags svigerfar, [[Hans Christoffersen Hiorth]]. Abels Cathrines søster, [[Veronica Elisabeth Hiorth]], var gift med lagmann [[Niels Tygesen Knagenhielm|Niels Knag]]. Volquart Riisbrich var sønn av slottsskriver [[Volquard Brodersen Riisbrich]] og søster av [[Zilla Volquardsdatter Riisbrich]]. Zilla var gift med [[Hans Munthe]], f. 1626, d. 1706. Munthe var borgermester i Bergen og fungerende lagmann i 1692. Hans Munthe var far til biskop i Bergen [[Ludvig Hansen Munthe]].
Volquart Riisbrich var sønn av slottsskriver Volquard Brodersen Riisbrich og søster av Zilla Volquardsdatter Riisbrich. Zilla var gift med Hans Munnthe, f. 1626, d. 1706. Munthe var borgermester i Bergen og fungerende lagmann i 1692. Hans Munthe var far til biskop i Bergen [[Ludvig Hansen Munthe]].
:b. [[Kirsten Hansdatter (Lillienskiold)|Kirsten]], f. ca. 1645, d. 1674; g.m. [[Anders Garmann]], sokneprest til Hamre 1663–1704.
b. Kirsten, f. ca. 1645, d. 1674; g.m. Anders Garmann, sokneprest til Hamre 1663–1704.
:c. [[Anne Hansdatter (Lillienskiold)|Anne]], g. 1666 m. [[Jens Toller Rosenheim]], neste lagmann.
c. Anne, g. 1666 m. Jens Toller Rosenheim, neste lagmann.
:d. [[Hans Hansen Lillienskiold d.y.|Hans]], f. ca. 1650, d. 1702, lagmann.
d. [[Hans Hansen Lillienskiold d.y.|Hans]], f. ca. 1650, d. 1702, lagmann, se nedfor.
:e. [[Jonas Lillienskiold|Jonas]], f. ca. 1651, d. 1691. I 1670-årene var han sekretær i Danske kanselli i København. Den 9. november 1678 fikk han bestalling som amtmann over Nordmøre og Romsdal. Han var gift m. Sidsel Kaas.
e. [[Jonas Lillienskiold|Jonas]], f. ca. 1651, d. 1691. I 1670-årene var han sekretær i Danske kanselli i København. Den 9. november 1678 fikk han bestalling som amtmann over Nordmøre og Romsdal. Han var gift m. Sidsel Kaas.
 
Barn, trolig i 2. ekteskap:
Barn, trolig i 2. ekteskap:
f. Maria, f. ca. 1654; g. 1. m. Bendix von Hatten og 2.m. [[Iver von Ahnen]], sønn av amtmann [[Preben von Ahnen]], og eier av Kaupanger og Stedje i Sogn.
:f. [[Maria Hansdatter (Lillienskiold)|Maria]], f. ca. 1654; g. 1. m. [[Bendix von Hatten]] og 2.m. [[Iver von Ahnen]], sønn av amtmann [[Preben von Ahnen]], og eier av Kaupanger og Stedje i Sogn.


Hans Hansens brødre var Niels Hansen Smidt, stiftssskriver i Bergen, f. i Tønder ca. 1610, slottsskriver og rådmann Peder Hansen og rådmann Henning Hansen.<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 48.</ref>  
Hans Hansens brødre var Niels Hansen Smidt, stiftssskriver i Bergen, f. i Tønder ca. 1610, slottsskriver og rådmann Peder Hansen og rådmann Henning Hansen.<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 48.</ref>  


I 1684 ble det oppnevnt en kommisjon som skulle vurdere tvister om bl.a. forpaktningskontrakter for Hans Svanes gods i Sunnhordland i årene 1681–1683. Tvisten var mellom Svanes enke og arvingene etter Lillienskiold.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:185.</ref>
I 1684 ble det oppnevnt en kommisjon som skulle vurdere tvister om bl.a. forpaktningskontrakter for Hans Svanes gods i Sunnhordland i årene 1681–1683. Tvisten var mellom Svanes enke og arvingene etter Lillienskiold.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:185.</ref>


==Referanser==
==Referanser==
Linje 79: Linje 83:


==Litteratur==
==Litteratur==
* Thiset, A. og Wittrup, P.L.: ''Nyt dansk Adelslexikon'', København 1904
*[http://runeberg.org/dbl/10/0293.html Artikkel i Dansk biografisk leksikon]
*[http://runeberg.org/dbl/10/0293.html Artikkel i Dansk biografisk leksikon]
*Nedrebø, Yngve. (1999). Hans Hansen Lilienskiold (ca 1650-1703) - kunstner, humanist og adelsmann. ''Bergensposten'' (nr. 2), 9-11. ([http://www.arkivverket.no/arkivverket/content/download/2865/39803/file/BP1999.pdf&sa=U&ei=7KPJTM6bHMKaOsP6hLkB&ved=0CCYQFjAE&usg=AFQjCNEluRGcXW9mGs_zzn7P_7kuswzcmw Digital utgåve])
*Nedrebø, Yngve. (1999). Hans Hansen Lilienskiold (ca 1650-1703) - kunstner, humanist og adelsmann. ''Bergensposten'' (nr. 2), 9-11. ([http://www.arkivverket.no/arkivverket/content/download/2865/39803/file/BP1999.pdf&sa=U&ei=7KPJTM6bHMKaOsP6hLkB&ved=0CCYQFjAE&usg=AFQjCNEluRGcXW9mGs_zzn7P_7kuswzcmw Digital utgåve])
*Weidling, Tor. (2000). ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814.'' Oslo: Riksarkivaren, s. 233-234.
*Weidling, Tor. (2000). ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814.'' Oslo: Riksarkivaren, s. 233-234.
{{Fiat justitia}}


{{DEFAULTSORT:Lillienskiold, Hans Hansen}}
{{DEFAULTSORT:Lillienskiold, Hans Hansen}}
Linje 91: Linje 98:
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
[[Kategori:Dødsfall i 1681]]
[[Kategori:Dødsfall i 1681]]
{{F1}}
{{bm}}
Skribenter
95 233

redigeringer