Skribenter
95 265
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Hans Hansen Lillienskiold d.e.]]''' (født omkring [[1610]] i Tønder, Danmark, død 6. november [[1681]] i [[Bergen]]), født som ''Hans Hansen Schmidt'', var sønn av handelsmann Hans Schmidt i Tønder. Han ble adlet 26. mai [[1676]] og fikk da navnet ''Lillienschiold'', som også blir skrevet ''[[Lillienskiold (eldre)|Lillienskiold]]''. | '''[[Hans Hansen Lillienskiold d.e.]]''' (født omkring [[1610]] i Tønder, Danmark, død 6. november [[1681]] i [[Bergen]]), født som ''Hans Hansen Schmidt'', var sønn av handelsmann Hans Schmidt i Tønder. Han ble adlet 26. mai [[1676]] og fikk da navnet ''Lillienschiold'', som også blir skrevet ''[[Lillienskiold (eldre)|Lillienskiold]]''. | ||
Lillienskiold var slottsskriver på [[Bergenhus]] [[1641]]-[[1648]], tok deretter borgerskap i Bergen, var rådmann der fra [[1650]], lagmann i Bergen fra [[1652]], lensherre over Trondheims len [[1658]]-[[1662]], medlem av Det nordenfjelske admiralitetsråd frå [[1665]], møtte i overhoffretten 1665-ca [[1670]], kongelig kommissær i Norge 1665, assessor i [[Høyesterett]] i Norge 1665 og i [[Overhoffretten]] [[1666]]-[[1669]], amtmann for [[Bergenhus amt]] [[1667]]-1669 og konstituert stiftamtmann for Bergen stift [[1679]]-1681. Han var en svært rik mann og sat med mye jordegods i Bergens stift, blant annet deler av det tidlegere godset til [[Apostelkirken (Bergen)|Apostelkirken]] i Bergen. En del av dette var alle gårder i [[Jostedal|Jostedalen]] i [[Sogn og Fjordane]] som han overtok fra Kongen med skjøte 24. januar [[1664]]. Jostedalsgodset ble solgt videre til [[Birgitte Munthe]] med skjøte 26. mars 1681.</onlyinclude><ref>Se også [[Eigedomstilhøve i Jostedalen før 1800]].</ref> | Lillienskiold var slottsskriver på [[Bergenhus]] [[1641]]-[[1648]], tok deretter borgerskap i Bergen, var rådmann der fra [[1650]], lagmann i Bergen fra [[1652]], lensherre over Trondheims len [[1658]]-[[1662]], medlem av Det nordenfjelske admiralitetsråd frå [[1665]], møtte i overhoffretten 1665-ca [[1670]], kongelig kommissær i Norge 1665, assessor i [[Høyesterett]] i Norge 1665 og i [[Overhoffretten]] [[1666]]-[[1669]], amtmann for [[Bergenhus amt]] [[1667]]-1669 og konstituert stiftamtmann for Bergen stift [[1679]]-1681. Han var en svært rik mann og sat med mye jordegods i Bergens stift, blant annet deler av det tidlegere godset til [[Apostelkirken (Bergen)|Apostelkirken]] i Bergen. En del av dette var alle gårder i [[Jostedal|Jostedalen]] i [[Sogn og Fjordane]] som han overtok fra Kongen med skjøte 24. januar [[1664]]. Jostedalsgodset ble solgt videre til [[Birgitte Munthe (1634–1708)|Birgitte Munthe]] med skjøte 26. mars 1681.</onlyinclude><ref>Se også [[Eigedomstilhøve i Jostedalen før 1800]].</ref> | ||
==Embetskarriere<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 233f.</ref>== | ==Embetskarriere<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 233f.</ref>== | ||
Linje 19: | Linje 19: | ||
Den 22. oktober 1661 fikk Hansen befaling om å reise til København og gi underretning om Trondheims lens og bys søknader.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:181.</ref> | Den 22. oktober 1661 fikk Hansen befaling om å reise til København og gi underretning om Trondheims lens og bys søknader.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:181.</ref> | ||
I 1662 omtales en sak der en Clement Gimsan hadde overfalt Hansen med en langskaftet øks; han var dømt til jern på | I 1662 omtales en sak der en Clement Gimsan hadde overfalt Hansen med en langskaftet øks; han var dømt til jern på [[Bremerholms orlogsverft]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:57.</ref> | ||
Den 6. juli 1664 fikk Hansen tillatelse på grunn av sykdom til å sende en fullmektig til Kristiania for å forsvare de dommer som var anket inn for Høyesterett.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:143.</ref> | Den 6. juli 1664 fikk Hansen tillatelse på grunn av sykdom til å sende en fullmektig til Kristiania for å forsvare de dommer som var anket inn for Høyesterett.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:143.</ref> | ||
==Kommissær== | ==Kommissær== | ||
Hansen og lagmann [[Nils Ebbesen (lagmann)|Nils Ebbesen]] i [[Stavanger]] ble ved kongebrev av 15. juni 1655 kommissærer i en arvesak i Bergen mellom [[Jens Ibsen]] og [[Erik Ottesen Orning]]s arvinger. De skulle erstatte den tidligere kommisjon med lagmann [[Nils Hansen Hammer]] i [[Oslo|Christiania]] og Jacob Rasch i Stavanger fordi den ene var død og den andre svakelig, se artikkelen om lagmann [[Jacob Lauritsen Rasch]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 327f.</ref> | |||
I 1661 fikk Hansen og [[Ove Bjelke]] ordre om å være kommissærer i en arvesak mellom Mogens Munch på sin hustrus vegne og Axel Mowatts arvinger.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:80.</ref> Oppnevnelsen ble opphevet ved brev av 21. mars 1662.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:51.</ref> | I 1661 fikk Hansen og [[Ove Bjelke]] ordre om å være kommissærer i en arvesak mellom Mogens Munch på sin hustrus vegne og Axel Mowatts arvinger.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:80.</ref> Oppnevnelsen ble opphevet ved brev av 21. mars 1662.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:51.</ref> | ||
Linje 29: | Linje 32: | ||
Den 23. mai 1662 fikk Hansen og Ove Bjelke ordre om å hjelpe fru Karen Bildt, Axel Mowatts enke, og tidligere krigskommissær Ludvig Rosenkrantz med arveforholdene.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:93.</ref> | Den 23. mai 1662 fikk Hansen og Ove Bjelke ordre om å hjelpe fru Karen Bildt, Axel Mowatts enke, og tidligere krigskommissær Ludvig Rosenkrantz med arveforholdene.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:93.</ref> | ||
I 1665 fikk Hansen og andre embetsmenn ansvar for en kommisjon som skulle besiktige alle gårder i Bergenhus amt.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1665:261, 266.</ref> Hansen ba i 1666 om å bli fritatt fra takseringsarbeidet grunnet helsemessig svakhet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1666:67.</ref> | I 1665 fikk Hansen og andre embetsmenn ansvar for en kommisjon som skulle besiktige alle gårder i Bergenhus amt.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1665:261, 266.</ref> Hansen ba i 1666 om å bli fritatt fra takseringsarbeidet grunnet helsemessig svakhet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1666:67.</ref> | ||
==Økonomi== | ==Økonomi== | ||
Linje 62: | Linje 65: | ||
Barn i 1. ekteskap: | Barn i 1. ekteskap: | ||
:a. [[Else Marie Hansdatter | :a. [[Else Marie Hansdatter Montagne|Else Marie]], f. ca.1645, g.1.m toller i Bergen [[Peder Pedersen Montagne]], g.2.m [[Volquart Volquartsen Riisbrich]]. Riisbrich var fra 1675 kongelig kommissær etter svigerfaren. En sønn av Peder Montagne, Peder Montagne var gift med [[Abel Cathrine Hiorth]], datter av lagmann Niels Knags svigerfar, [[Hans Christoffersen Hiorth]]. Abels Cathrines søster, [[Veronica Elisabeth Hiorth]], var gift med lagmann [[Niels Tygesen Knagenhielm|Niels Knag]]. Volquart Riisbrich var sønn av slottsskriver [[Volquard Brodersen Riisbrich]] og søster av [[Zilla Volquardsdatter Riisbrich]]. Zilla var gift med [[Hans Munthe]], f. 1626, d. 1706. Munthe var borgermester i Bergen og fungerende lagmann i 1692. Hans Munthe var far til biskop i Bergen [[Ludvig Hansen Munthe]]. | ||
:b. [[Kirsten Hansdatter (Lillienskiold)|Kirsten]], f. ca. 1645, d. 1674; g.m. [[Anders Garmann]], sokneprest til Hamre 1663–1704. | :b. [[Kirsten Hansdatter (Lillienskiold)|Kirsten]], f. ca. 1645, d. 1674; g.m. [[Anders Garmann]], sokneprest til Hamre 1663–1704. | ||
:c. [[Anne Hansdatter (Lillienskiold)|Anne]], g. 1666 m. [[Jens Toller Rosenheim]], neste lagmann. | :c. [[Anne Hansdatter (Lillienskiold)|Anne]], g. 1666 m. [[Jens Toller Rosenheim]], neste lagmann. | ||
Linje 80: | Linje 83: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Thiset, A. og Wittrup, P.L.: ''Nyt dansk Adelslexikon'', København 1904 | |||
*[http://runeberg.org/dbl/10/0293.html Artikkel i Dansk biografisk leksikon] | *[http://runeberg.org/dbl/10/0293.html Artikkel i Dansk biografisk leksikon] | ||
*Nedrebø, Yngve. (1999). Hans Hansen Lilienskiold (ca 1650-1703) - kunstner, humanist og adelsmann. ''Bergensposten'' (nr. 2), 9-11. ([http://www.arkivverket.no/arkivverket/content/download/2865/39803/file/BP1999.pdf&sa=U&ei=7KPJTM6bHMKaOsP6hLkB&ved=0CCYQFjAE&usg=AFQjCNEluRGcXW9mGs_zzn7P_7kuswzcmw Digital utgåve]) | *Nedrebø, Yngve. (1999). Hans Hansen Lilienskiold (ca 1650-1703) - kunstner, humanist og adelsmann. ''Bergensposten'' (nr. 2), 9-11. ([http://www.arkivverket.no/arkivverket/content/download/2865/39803/file/BP1999.pdf&sa=U&ei=7KPJTM6bHMKaOsP6hLkB&ved=0CCYQFjAE&usg=AFQjCNEluRGcXW9mGs_zzn7P_7kuswzcmw Digital utgåve]) | ||
Linje 95: | Linje 99: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1681]] | [[Kategori:Dødsfall i 1681]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} |