Hans Henrik von Essen
Hans Henrik von Essen (født 26. september 1755 på godset Kavlås i Skaraborgs (nå Västra Götalands) län, død 28. juli 1824 i Uddevalla) var en svensk offiser, embetsmann, greve og stattholder i Norge.
Essen tilhørte en gammel svensk adelsslekt med røtter på øya Ösel (Saaremaa) i nåværende Estland.
Essen ble generalmajor i 1795, og var fra 1795 til 1797 överståthållare i Stockholm. I årene 1800 til 1807 var han generalguvernør i svensk Pommern, der han medvirket til opphevelsen av livegenskapet. Etter revolusjonen i 1809, da den svenske riksdagen avsatte kong Gustav IV Adolf etter tapet av Finland, fikk Essen sete i riksrådet og ble utnevnt til greve. Han var på denne tiden en av Sveriges mektigste menn på begynnelsen av 1800-tallet. Det var Essen som i oktober 1810, i egenskap av nyutnevnt svensk riksmarskalk, tok imot den nye tronfølgeren [Karl III Johan|Jean Baptiste Bernadotte]] da han ankom Sverige for første gang.
I 1811 ble Essen feltmarskalk og sjef for annet armékorps under felttoget mot Norge sommeren 1814. Fra 1814 til 1816 var han stattholder i Norge, men hans aristokratiske vesen skaffet ham liten kontakt med nordmennene. Etter 1816 ble han utnevnt til riksmarskalk.