322 656
redigeringer
(Korrektur) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 11: | Linje 11: | ||
Gjennom skrivinga i ''Heimveg'' fekk han sjølvtillit nok til å gje ut ei diktsamling i 1929, ''Harpespel''. Her kom det som vart hans mest kjende dikt, «Vårsøg». Mellom anna dette og «E slåttatæja» er skrevne på dialekt, medan dei fleste dikta i samlinga er på normert nynorsk. Tekstar på dialekt kan vere vanskeleg tilgjengelege for eit større publikum, og «Vårsøg» fekk ikkje så mykje merksemd i starten. Det var fyrst da det vart tonesett, og dermed munnleg framført at det fann vegen inn i den norske folkesjela. Det vart ein lang diktarkarriere, med fleire samlinger og bidrag til antologiar. Den tiande og siste samlinga kom det året han fylte hundre år. | Gjennom skrivinga i ''Heimveg'' fekk han sjølvtillit nok til å gje ut ei diktsamling i 1929, ''Harpespel''. Her kom det som vart hans mest kjende dikt, «Vårsøg». Mellom anna dette og «E slåttatæja» er skrevne på dialekt, medan dei fleste dikta i samlinga er på normert nynorsk. Tekstar på dialekt kan vere vanskeleg tilgjengelege for eit større publikum, og «Vårsøg» fekk ikkje så mykje merksemd i starten. Det var fyrst da det vart tonesett, og dermed munnleg framført at det fann vegen inn i den norske folkesjela. Det vart ein lang diktarkarriere, med fleire samlinger og bidrag til antologiar. Den tiande og siste samlinga kom det året han fylte hundre år. | ||
Romanforfattar vart han ikkje, men han freista i 1930 lukka med eit manus. Romanen ''Gunnar Hjelen'' sende han til [[Aschehoug forlag]], men då han vart | Romanforfattar vart han ikkje, men han freista i 1930 lukka med eit manus. Romanen ''Gunnar Hjelen'' sende han til [[Aschehoug forlag]], men då han vart refusert brende han manuset. | ||
Som lokalhistorikar er han kjend som «småkårsfolkets historikar». [[Husmenn og husmannsplassar i Surnadal|''Husmenn og husmannsplassar i Surnadal'']] frå 1942 er eit pionerverk. Eit trekk ved den eldre gards- og slektshistoria er at dei fleste husmannsfamilier er fråverandre. Ein kan tolke det på mange vis - ei nedlatande haldning til husmannsfolk, vanskelege kjeldetilhøve, spørsmålet om kven det var som hadde råd til å kjøpe bøkene og så bortetter. I dag er det gjerne oppfatta som naturleg at husmannsfolket òg er med i gards- og slektshistoria, og Hyldbakk var den fyrste som satsa tungt på dette. | Som lokalhistorikar er han kjend som «småkårsfolkets historikar». [[Husmenn og husmannsplassar i Surnadal|''Husmenn og husmannsplassar i Surnadal'']] frå 1942 er eit pionerverk. Eit trekk ved den eldre gards- og slektshistoria er at dei fleste husmannsfamilier er fråverandre. Ein kan tolke det på mange vis - ei nedlatande haldning til husmannsfolk, vanskelege kjeldetilhøve, spørsmålet om kven det var som hadde råd til å kjøpe bøkene og så bortetter. I dag er det gjerne oppfatta som naturleg at husmannsfolket òg er med i gards- og slektshistoria, og Hyldbakk var den fyrste som satsa tungt på dette. | ||
Linje 19: | Linje 19: | ||
Lokalhistorie har sjeldan gjort nokon til rikskjendis, og det tok lang tid før dikta hans nådde det store publikum. Sjølv i heimbygda var han ikkje særleg populær i lang tid. Han budde for seg sjølv på [[Kleiva (Surnadal)|Kleiva]], og var nok litt for frittalande for mange av bygdefolket. Fyrst i 1970-åra byrja han få større anerkjenning. Han skreiv ''Brev frå Kleiva'' i avisa [[Driva (avis)|''Driva'']], og desse vart oppdaga. Den fyrste prisen, [[Møre og Romsdal fylkes kulturpris]], fekk han i 1973. [[Norsk kulturråds pris for lokalhistorie]] fekk han i 1976. Dermed byrja han byggje seg opp eit ry i litterære og akademiske kretsar. Men det store gjennombrotet kom i 1977 då Sommerro tonesette «Vårsøg». I 1995 samla [[Vidar Sandem]] fleire av tekstane hans til stykket ''No skin det sol'', som sette publikumsrekord for [[Teatret Vårt]], og som fekk gjere gjestespel på [[Det Norske Teatret]]. I 1994 fekk Hyldbakk [[Kongens fortenestmedalje]] i gull. | Lokalhistorie har sjeldan gjort nokon til rikskjendis, og det tok lang tid før dikta hans nådde det store publikum. Sjølv i heimbygda var han ikkje særleg populær i lang tid. Han budde for seg sjølv på [[Kleiva (Surnadal)|Kleiva]], og var nok litt for frittalande for mange av bygdefolket. Fyrst i 1970-åra byrja han få større anerkjenning. Han skreiv ''Brev frå Kleiva'' i avisa [[Driva (avis)|''Driva'']], og desse vart oppdaga. Den fyrste prisen, [[Møre og Romsdal fylkes kulturpris]], fekk han i 1973. [[Norsk kulturråds pris for lokalhistorie]] fekk han i 1976. Dermed byrja han byggje seg opp eit ry i litterære og akademiske kretsar. Men det store gjennombrotet kom i 1977 då Sommerro tonesette «Vårsøg». I 1995 samla [[Vidar Sandem]] fleire av tekstane hans til stykket ''No skin det sol'', som sette publikumsrekord for [[Teatret Vårt]], og som fekk gjere gjestespel på [[Det Norske Teatret]]. I 1994 fekk Hyldbakk [[Kongens fortenestmedalje]] i gull. | ||
Han reiste aldri utanlands, og forlet sjeldan nærområdet. Men som lokalhistorikar reiste han mykje rundt på [[Nordmøre]], i [[Romsdal]] og i [[Trøndelag]]. Han levde nøysamt, og mot slutten av livet kunne han testamentere nær ein million kronar til kultur- og lokalhistorisk arbeid i Surnadal kommune, og han gav også husa sine på Kleiva til kommunen. | Han reiste aldri utanlands, og forlet sjeldan nærområdet. Men som lokalhistorikar reiste han mykje rundt på [[Nordmøre]], i [[Romsdal]] og i [[Trøndelag]]. Han levde nøysamt, og mot slutten av livet kunne han testamentere nær ein million kronar til kultur- og lokalhistorisk arbeid (men ikkje til stjerneidrett eller fotball) i Surnadal kommune, og han gav også husa sine på Kleiva til kommunen. [[Kleivaprisen]] og tilskot frå Kleivafondet vert delt ut årleg. | ||
== Bibliografi == | |||
=== Lyrikk === | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Harpespel''. Utg. Noregs boklag. Oslo. 1929. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009061000043}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Paa vandringsveg''. Utg. Noregs boklag. 1930. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009061004023}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Etterrakster''. Utg. Heimvegs forl.. Surnadal. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014082508044}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Heimbygdsvers''. Orkanger. 1962. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017020748509}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Aspa skjelv i Øyalia''. Utg. Rune. Trondheim. 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014020306016}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Prologar og høvesdikt''. Utg. Rune. Trondheim. 1977. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017081748074}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Kveldsvers frå Kleiva''. Utg. Nidaros forl.. Trondheim. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013121708071}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Vårsøglandet : dikt og tekster.'' Utg. Samlaget. 2008. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014110607521}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Vårsøg : dikt i samling''. Utg. Surnadal heimbygdlag. 2010. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014102706023}}. | |||
=== Prosa === | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Brev frå barndommen''. Utg. Nidaros forlag. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012041308129}}. | |||
=== Lokalhistorie === | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Husmenn og husmannsplassar i Surnadal''. Utg. [H. Hyldbakk]. 1942. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012032024124}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Gards- og ættesoge for Surnadal. 1''. Utg. Forfattaren. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031824017}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Gards- og ættesoge for Surnadal. 2''. Utg. Forfattaren. 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031824018}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Heimar og ætter i Stangvik. 1''. Utg. Stangvik kommune. 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017092626002}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Heimar og ætter i Stangvik. 2''. Utg. Stangvik kommune. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009110300017}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Folk og heimar i Åsskard''. Utg. Åsgård ungdomslag. 1955. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031824016}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Surnadal meieri A/L 1886-1956''. Utg. [Meieriet]. 1956. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015061808104}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Bygdesoge for Surnadal. 1''. Utg. Surnadal Kommune. Orkanger. 1957. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015111908043}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Bygdesoge for Surnadal. 2''. Utg. Surnadal Kommune. Orkanger. 1959. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015111008105}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Gards- og ættesoge for Tingvoll. 1''. Utg. Sogelaget. 1961. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015030948003}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Gards- og ættesoge for Tingvoll. 2''. Utg. Sogelaget. 1963. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015030948004}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Gards- og ættesoge for Rindal. 1''. Utg. Rindal kommune. Rindal. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018030748064}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Gards- og ættesoge for Tingvoll. 3''. Utg. Sogelaget. 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120824002}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Heimar i Surnadal. 1''. Utg. Surnadal kommune. Surnadal. 1966. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015060948091}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Gards- og ættesoge for Rindal. 2''. Utg. Rindal kommune. Rindal. 1966. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018030748066}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Gards- og ættesoge for Rindal. 3''. Utg. Rindal kommune. Rindal. 1967. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018030748065}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Heimar i Surnadal. 2''. Utg. Surnadal kommune. Surnadal. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014072108131}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Streiftog i bygda''. Utg. Rune. Trondheim. 1971. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011808158}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Gards- og ættesoge for Frei. 1''. Utg. Kommunen. 1971. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018030748526}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Gamalt frå Surnadal''. Utg. Surnadal kommune. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017062648018}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Gards- og ættesoge for Frei. 2''. Utg. Kommunen. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018030748527}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Setrane i Surnadal''. Utg. H. Hyldbakk. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012031908169}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Gards- og ættesoge for Surnadal.1''. Utg. Forfattaren. Surnadal. (revidert utgåve) 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014042338025}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Gards- og ættesoge for Surnadal. 2''. Utg. Forfattaren. Surnadal. (redivert utgåve) 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013112738022}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Gards- og ættesoge for Surnadal. 3''. Utg. Forfattaren. Surnadal. 1981. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013112738026}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Heimar og ætter i Stangvik. 1''. Utg. [Surnadal kommune]. (revidert utgåve) 1981. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018030748090}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Heimar og ætter i Stangvik. 2''. Utg. [Surnadal kommune]. (revidert utgåve) 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018030748091}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Heimar og ætter i Stangvik. 3''. Utg. [Surnadal kommune]. 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017092626001}}. | |||
* Hyldbakk, Hans: ''Gards- og ættesoge for Rindal. 4''. Utg. Rindal kommune. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008090404056}}. | |||
* ''Gjensidige forsikring Surnadal 150 år''. Utg. [Gjensidige]. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010082403043}}. | |||
== Litteratur og kjelder == | == Litteratur og kjelder == |
redigeringer