Hans Kamstrup Vogt: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Hans Kamstrup Vogt]]''' (født 1. juni 1903 i [[Fredrikstad]], død 25. september 1986), var språkforsker, internasjonalt kjent for sine studier av georgisk og andre sørkaukasiske språk, og som armenolog og lingvistisk teoretiker. Han var  professor i romansk språkvitenskap ved [[Universitetet i Oslo]] 1946-1962, og professor i allmenn språkvitenskap samme sted 1963-1973. Han var også universitetets rektor 1964–1969.

Hans Kamstrup Vogt var sønn av lege [[Nils Anton Vogt]] (1867-1941) og Jenny Sofie Kamstrup (1870-1939), og var gift med keramiker [[Jo Vogt|Jo (Johanne) Abigael Koren Vogt]] (1917-1977). Han var fillenevø (fetters sønn) av forfatteren [[Nils Collett Vogt]] (1864–1937), firmenning av ingeniør og embetsmann [[Fredrik Vogt]] (1892–1970), sosialøkonom [[Johan Vogt (1900–1991|Johan Vogt]]  og journalist og politiker [[Jørgen Vogt]] (1900–1972), samt farbror til religionshistoriker [[Kari Vogt]] (f. 1939).

Hans Kamstrup Vogt vokste opp i Fredrikstad, der faren var lege. Han tok studenteksamen (baccalauréat) ved ''Lycée Corneille'' i Rouen i Frankrike i 1921, og deretter  studerte han klassisk filologi og allmenn og sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap ved [[Universitetet i Oslo|universitetet i Kristiania/Oslo]] 1921–1928, avbrutt av et års opphold i Paris (1924–1925). Han ble  cand.philol. med latin hovedfag våren 1928, og tok pedagogisk seminar samme høst.

I 1920 dro Vogt igjen til Paris, hvor han med stipend fra Nansenfondet studerte armensk filologi ved ''Institut catholique'', hvor han tok eksamen i gammelarmensk i 1931, samt ved ''École des langues orientales vivantes'', hvor han samme år avla eksamen i moderne armensk.  1931-1932 var Vogt årsvikar på Riis skole i Aker.  

Høsten 1932 dro Vogt til Tbilisi i Georgia, hvor han i ett år studerte georgisk og  andre sørkaukasiske (kartvelske) språk. Etter hjemkomsten var han universitetsstipendiat 1933–1938. I 1936 tok han den filosofiske doktorgrad på avhandlingen ''Esquisse d'une grammaire du géorgien moderne'', som senere ble etterfulgt av en rekke  avhandlinger om georgisk og allmenn sørkaukasisk språkvitenskap. 1937–1938 var Vogt ved ''Yale University'' i USA, hvor han studerte indianske språk og sosialantropologi.  

Hans Vogt var formann i Norsk forening for sprogvidenskap 1949–1950 og var redaktør av Norsk tidsskrift for sprogvidenskap 1967–1972. Han var medlem av hovedredaksjonen for 5. utgave av Aschehougs konversasjonsleksikon. 1964–1966 var han formann i en komité oppnevnt av Kirke-og undervisningsdepartementet til å vurdere språksituasjonen i Norge (Vogt-komiteen). Han var medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] fra 1937.  

Politisk var Vogt ikke aktiv etter andre verdenskrig, men han var  medlem av [[Mot Dag]] fra 1926 til organisasjonen ble oppløst i 1936. Han deltok også i Mot Dags virksomhet som foredragsholder og skribent.

 

Ved folketellingen for 1910 er Hans Kamstrup Vogt oppført sammen med foreldrene og fire søsken på adressen [[Nygaardsgata (Fredrikstad)|Nygaardsgata]] 32 i Fredrikstad, et våningshus med forretningslokale. Faren er oppført som ''praktiserende læge''.